Kan Parkinson skyldes denne bakterien?

Forskere har lagt merke til at pasienter med Parkinsons sykdom ofte har treg mage i mange år før diagnosen stilles.

Det er også gjort studier som viser at pasienter med parkinson har en annerledes sammensetning av tarmbakterier enn det andre har.

Klumper av stoffet alfa-synuklein, som hoper seg opp i nerveceller ved Parkinsons sykdom, er funnet i nervesystemet i magen i tillegg til i hjernen, ifølge en artikkel i Scientific American.

Det er derfor foreslått at parkinson kan starte i tarmen. Men dette er ikke avgjort.

Forskere jobber med å finne ut hvilke mekanismer i tarmen som eventuelt kan spille en rolle.

I en ny studie har finske forskere sett nærmere på en bakterie de mener kan bidra til sykdommen.

Sammenheng med parkinson?

Bakterien kalles Desulfovibrio. Den er vanlig å finne i miljøer med vann, ifølge Wikipedia.

Per Erik Saris ved Helsingfors universitet og kolleger har tidligere sett at bakterien er til stede hos personer med Parkinson.

I en liten studie fra 2021 målte de nivået av bakterien i avføring fra 20 med Parkinson og 20 friske deltakere.

Pasienter med Parkinson hadde mer av bakterien i prøvene. Høyere konsentrasjon var i tillegg knyttet til mer alvorlig sykdom. Det samme fant en kinesisk gruppe i mars.

I en ny studie har Saris og kolleger studert hva som skjer med rundorm når de får i seg Desulfovibrio-bakterier. Bakteriene var tatt ut fra avføringen til enten friske personer eller personer med Parkinson.

Svensk studie: Spyttprøve kan avsløre Alzheimer og Parkinson

LES SAKEN

Mener funnet er viktig

Resultatet tyder på at bakterien spiller en rolle, mener Saris.

– Funnene indikerer at spesifikke stammer av Desulfovibrio-bakterier sannsynligvis forårsaker Parkinsons sykdom, sier han i en pressemelding.

Det er ikke Charalampos Tzoulis enig i. Han er professor ved Universitetet i Bergen og co-leder for Neuro-SysMed, et senter for behandling og forskning på nevrologiske sykdommer.

Dopaminproduserende celler blir ødelagt

Bevegelses-symptomene ved Parkinson skyldes i stor grad at celler i et område av hjernen kalt substantia nigra gradvis blir ødelagt. Det er særlig celler som lager dopamin som rammes.

Mangel på stoffet gir stivhet i muskler, skjelvinger og langsom bevegelse.

Forskere vet ikke hvorfor Parkinson oppstår. Men sykdommen ser ut til å ha å gjøre med at proteinet alfa-synuklein hoper seg opp i nervecellene.

• Ny Parkinson-studie: – Kan ha stor betydning!

Ga bakterier til rundorm

Det forskerne gjorde i den nye studien, var å ta ut Desulfovibrio-bakterier fra avføringen til ti personer med Parkinson og åtte friske personer.

De fôret små rundormer av typen C. elegans med bakteriene. C. elegans er en mye brukt organisme i forskning. Den får ikke alfa-synuklein-klumper naturlig, men var redigert til å kunne få det.

Forskerne så at rundormene som hadde fått bakterier fra Parkinson-pasientene, hadde mer opphopning av alfa-synuklein-klumper i nerveceller, forklarer Tzoulis.

Dette er også noe som skjer hos folk med Parkinsons sykdom.

Forskerne så videre at rundormene i denne gruppen hadde høyere dødelighet.

Bildet nederst til venstre viser hodet til C. elegans-ormer etter de hadde fått bakterier fra parkinson-pasienter. De hadde mer og større klumper av alfa-synuklein. De andre er fra kontrollgrupper. (Bilde: Vy A. Huynh, m. fl., Front. Cell. Infect. Microbiol, 2023)

Helt annerledes enn et menneske

Charalampos Tzoulis ved Universitetet i Bergen sier at studien er interessant, men at man ikke kan si at bakterien har noe å gjøre med Parkinsons sykdom basert på denne studien.

Forskerne har brukt et veldig kunstig system for å teste det, påpeker han.

C. elegans er en enkel organisme. Den får ikke Parkinson, det gjør heller ingen andre dyr. I tillegg har den bare åtte dopaminproduserende celler, mens mennesker har hundretusenvis.

– Man har tatt utgangspunkt i et lite, mikroskopisk dyr som ikke har noe med mennesker eller Parkinsons sykdom å gjøre, sier Tzoulis.

– Om funnet har en betydning for mennesker med Parkinsons sykdom, er altså meget usikkert.

Interesse for tarm

Generelt er forskning på sammenheng mellom tarm og Parkinson et felt i rask vekst, sier Tzoulis. Det er et interessant forskningsfelt, mener han.

En dansk studie fra 2020 foreslo for eksempel at parkinson kommer i to versjoner. Den ene starter i hjernen og den andre i tarmen.

Forskerne så at hos omtrent halvparten av pasientene var nerveceller blitt ødelagt i tarmen og hjertet før hjernen. Hos andre begynte ødeleggelsen i hjernen.

Covid-19-funn: Infeksjon gir økt risiko for Alzheimer og Parkinson

LES SAKEN

Høna eller egget

Det er gjort mange studier som viser at pasienter med Parkinsons sykdom har endret sammensetning av bakterier i tarmen, sier Tzoulis.

Dermed har det blitt spekulert i om dette kan være en årsak til sykdommen.

Utfordringen er at tarmen hos mennesker med Parkinson blir påvirket av sykdommen.

– De har endret bevegelighet i tarmen som følge av tap av nerveceller i tarmen, noe som er et ledd i sykdommen. Så folk med Parkinson har i utgangspunktet en endret tarmfunksjon sammenlignet med friske.

Det blir et høna eller egget-problem, sier Tzoulis.

– Det er vanskelig å si om den endrede bakteriesammensetningen man finner, er en årsak til sykdommen eller et resultat av at tarmen fungerer annerledes på grunn av sykdommen.

Forskere har også sett at tarmsymptomer kommer flere år før man får diagnosen.

– Mange har endret tarmmobilitet og treg mage i opptil mange år før de får problemer med bevegelser.

– Man tror at tarmen blir affisert veldig tidlig ved Parkinsons sykdom, før bevegelighet blir affisert.

Referanser:

Vy A. Huynh, Timo M. Takala, Kari E. Murros, Bidhi Diwedi & Per E. J. Saris: « Desulfovibrio bacteria enhance alpha-synuclein aggregation in a Caenorhabditis elegans model of Parkinson’s disease», Frontiers in Cellular and Infection Microbiology, 1. mai 2023.

Shiqing Nie, m. fl.: «The link between increased Desulfovibrio and disease severity in Parkinson’s disease», Applied Microbiology and Biotechnology, 30 mars 2023. Sammendrag.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).