Ny norsk studie: Enkelte leddgiktpasienter kan slutte på medisiner

Opp mot én prosent av Norges befolkning lider av leddgikt.
Opp mot én prosent av Norges befolkning lider av leddgikt. Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Moderne behandling gjør to av tre leddgiktpasienter tilnærmet symptomfrie, og mange ønsker da å slutte med medisiner. En ny norsk studie viser at å slutte med immundempende medisiner kan være riktig for enkelte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ubehandlet leddgikt gir betennelse i blant annet ledd, med betydelige smerter og nedsatt livskvalitet. Moderne behandling gjør to av tre leddgiktpasienter tilnærmet symptomfrie, og mange ønsker da å slutte med medikamentbehandling.

En ny norsk studie, nettopp publisert i det anerkjente tidsskriftet Jama, viser at å slutte med immundempende medisiner faktisk kan være riktig for enkelte.

Forsker: – Vi har manglet gode data

Ifølge Norsk revmatikerforbund er opp mot én prosent av Norges befolkning rammet av leddgikt. Det tilsvarer opp mot 50.000 mennesker.

Leddgikt er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunforsvar angriper seg selv. Ved leddgikt oppstår det betennelser som primært angriper leddene. Behandlingen er revolusjonert de to siste tiårene, og riktig behandlet opplever mange med leddgikt få eller ingen symptomer. En viktig del av behandlingen er å dempe pasientens immunforsvar med medikamenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer om helse og livsstil her!

– Vi har manglet gode data på om pasienter som har vært helt eller nesten symptomfrie i lengre tid, såkalt remisjon, kan redusere immundempende behandling. Dette ønsket vi derfor å studere, forteller lege, førsteamanuensis og forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Siri Lillegraven i en pressemelding.

Det er nettopp det den norske studien Arctic Rewind, ledet fra forskningssenteret Remedy, etablert i 2022 med finansiering fra Norges Forskningsråd og Olav Thon Stiftelsen, forsøker å finne ut av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Første del av Arctic Rewind ble publisert i 2021

Studien er et samarbeid mellom ti revmatologiske avdelinger, og pasienter fra alle helseregioner i Norge har deltatt.

Studiepasientene i Arctic Rewind brukte i hovedsak legemiddelet metotreksat, som er førstelinjebehandling ved leddgikt.

– Til tross for metotreksats sentrale rolle i behandlingen av leddgikt, er det forsket mye mindre på metotreksat enn på nye legemidler. Vi er derfor ekstra glade for at studien bidrar med klinisk nyttige resultater for en av de viktigste medikamentene innen fagfeltet, forteller Lillegraven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De første resultatene fra studien ble også publisert i tidsskriftet Jama i 2021. Kontrollgruppen fikk stabil full dose legemiddel, mens studiepasientene fikk halv dose.

– Med halv dose fikk flere forverring av sykdommen, sammenlignet med de som fortsatt brukte full dose medisin, forteller Lillegraven.

Studiepasientene, som ikke opplevde sykdomsforverring med halv medisindose, ble tilfeldig valgt til enten å gå videre med halv dose medisin, eller til å slutte med medikamentell leddgiktbehandling. Resultatene viste at 39 prosent av pasientene som sluttet fikk økt sykdomsaktivitet i løpet av et år. Dette skjedde for 17 prosent av dem som fortsatte med halv dose medisin.

61 prosent fikk ikke forverret sykdom

Det var dermed 61 prosent av dem som sluttet med medikamentell behandling som ikke fikk forverring av sykdomsaktiviteten det påfølgende året. Det er disse resultatene som nå publiseres som i Jama.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Studien bidrar til å svare på spørsmål som revmatologer ofte får i møte med pasienter, sier Lillegraven.

– Selv om dette er en relativt liten studie, gir funnene klare indikasjoner på at det er en gruppe pasienter som kan klare seg helt uten medisiner over tid, dersom de først har vært i langvarig remisjon. Resultatene gjør at lege og pasient sammen har bedre mulighet til å vurdere hvorvidt man skal forsøke å redusere behandlingen hos den enkelte, legger hun til.

Se video: Tar til tårene når hun snakker om farens død