Leger følger ikke sine egne råd

Du får streng beskjed om ta medisiner slik det står på pakka. Du skal følge medisinske råd og anbefalinger.

Likevel tar halvparten av oss ikke medisinene slik vi skal. Det er vist i flere studier.

Når pasienter ikke følger anbefalingene, kan medisinene virke dårligere eller ikke i det hele tatt. Det blir satt i gang nye og unødvendige undersøkelser. Pasientene kan bli sykere og i verste fall dø.

En vanlig forklaring på at folk ikke følger anvisningene for legemidler, er at de ikke forstår dem. Det blir for komplisert. Det er også mulig at folk ikke stoler på legene sine, sier Amy Finkelstein i en pressmelding. Hun er professor på MIT i USA.

Hvis det handler om at pasientene ikke forstår hva de skal gjøre, så skulle man tro at når leger selv er pasienter, er de flinkere til å følge anvisningene.

Men det er de ikke.

Les også: Nå vet forskerne mer om long covid

Leger er dårligere enn andre

Finkelstein og andre forskere sammenlignet to grupper pasienter. Den ene var vanlige folk. Den andre gruppa var leger og deres familiemedlemmer.

– Resultatene var overraskende, sier Finkelstein.

Det viste seg at leger og familiene deres følger anbefalingene dårligere enn resten av befolkningen.

Forskerne brukte registerdata fra Sverige. Det vil si informasjon hentet ut av offentlige registre, blant annet om utdanning, yrke, familie, dødsårsaker, sykdommer, resepter.

Dataene fra registrene ble koblet sammen: hvilke diagnoser svenskene hadde, hvilke resepter de hadde tatt ut, sykdomsforløp og om de hadde vært på sykehus.

Informasjon om 5,9 millioner svensker ble tatt med i studien. Av disse var om lag 150.000 leger eller i nær familie med en lege.

Legers helse er generelt bedre enn andres.

Stress er største problem

Overleger i Norge har lavt sykefravær og rapporterer selv om god helse. Det største helseproblemet er stress på jobben og stress med å kombinere jobb og familie, viser en undersøkelse i magasinet Overlegen.

Blant fastlegene er stress et økende problem. De har lange arbeidsdager og mange oppgaver. I 2019 svarte 40 prosent av fastlegene at de hadde et høyt stressnivå.

Selv om de er friskere, blir både leger og familien deres rammet av sykdom.

De amerikanske forskerne inkluderte legenes nære familiemedlemmer i studien, fordi de regner med at legene bruker sin kompetanse når disse er syke.

For mye kompetanse?

54 prosent av de vanlige pasientene fulgte legemiddel-anbefalingene.

Forskerne forventet at legene og familiene deres ville ha en høyere prosent av etterlevelse på medikamentbruk, men de lå bak. 50 prosent i lege-gruppen fulgte anbefalingene.

De amerikanske forskerne forsøkte å finne en forklaring.

De med medisinsk kompetanse kan ha en mer nyansert forståelse av hva som er riktig for dem selv og hvordan det kan avvike fra anbefalingene.

Leger vet bakgrunnen for hvorfor anbefalinger og dosering er gitt. De forstår mer av risikofaktorer og slingringsmonn. Derfor gjør de egne vurderinger for seg selv og familien sin.

Forskerne sjekket spesielt medisiner for eldre og gravide, for utvalgte diagnoser og antibiotika.

Vil bli friskere fort

Antibiotika var legemiddelet der det var størst forskjell mellom vanlige pasienter og lege-gruppen.

Den medisinske anbefalingen er at pasienter starter med smalspektret antibiotika. Den virker bare på visse typer bakterier.

Det er mest fornuftig å gi smalspektret først, for å unngå risiko for antibiotikaresistens.

Først når den smalspektrede antibiotikaen ikke virker, får pasienten bredspektret. Den tar flere bakterier på en gang.

Studien viser at når legene selv har en infeksjon, går de rett på bredspektret. På den måten blir de friskere raskere.

Referanser:

Amy Finkelstein m.fl.: A Taste of Their Own Medicine: Guideline Adherence and Access to Expertise. American Economic Review, desember 2022. Sammendrag.

Ida Dragvoll m.fl.: Medisinen virker ikke hvis pasienten ikke tar den. Tidskriftet for den norske legeforening, mars 2022.

Judith Rosta og Karin Isaksson Rø: Overlegenes arbeidsforhold og helse i perioden 2010-2019. Overlegen nr 1, 2021.

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no.