Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt

Tidligere studier har vist en sammenheng mellom munnhelsen og sykdommer i kroppen som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes og Alzheimers sykdom.

Til tross for dette, har få studier identifisert akkurat hvilke bakterier som er involvert i infeksjoner i munnhulen.

Nå har forskere ved Karolinska Institutet kartlagt dyrkbare bakteriearter fra svenskers infiserte munnhuler i over ti år.

Ifølge professor Margaret Sällberg Chen er dette første gang forskere har analysert de mikrobiologiske årsakene til infeksjoner over så lang tid.

– Dette kan bidra med dypere innsikt i koblingen mellom munnbakterier og andre sykdommer, sier hun i en pressemelding.

Streptokokker og stafylokokker

Resultatene viser at alvorlige bakterielle infeksjoner som kan henge sammen med sykdommer i kroppen, stadig er et problem.

Forskerne fant de fire vanligste bakteriegruppene i deltakernes munn. Streptokokker og stafylokokker var mest utbredt ved infeksjoner.

De var tilstede i henholdsvis 36 prosent og 11 prosent av tilfellene.

Forekomst har økt

Noen av bakterietypene økte sterkt i antall i perioden. Dette gjaldt blant annet tre streptokokktyper og en stafylokokk-variant.

Mindre økning ble registrert for en enterokokk-bakterie og en klebsiella-type.

Chen mener funnene ikke bare er viktige for tannleger.

De kan også hjelpe leger til å forstå rollen som infeksjoner i tannkjøttet og munnhulen kan ha for pasienter med underliggende sykdommer.

– Om én bestemt bakterie forårsaker skader i munnen, kan den sannsynligvis også gjøre skade på vevet i andre deler av kroppen om infeksjonen sprer seg, sier Chen.

Kreft i bukspyttkjertelen

Den samme forskergruppen har tidligere påvist en bestemt munnbakterie i bukspyttkjertelen. De mener denne kan ha sammenheng med kreft i bukspyttkjertelen.

Kreft i bukspyttkjertelen (pankreas) er en veldig alvorlig kreftform, hvor overlevelsen er lav. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det 14,7 prosent av mennene og 14,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever, ifølge Kreftforeningen.

• Les også denne saken fra Kreftforeningen: Bukspyttkjertelkreft er ikke bare én sykdom

Interessante funn

Denne studien er en ny byggestein i et stort forskningsfelt, sier førsteamanuensis Morten Enersen ved institutt for oral biologi på odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Alle slike byggesteiner er viktige i et bilde som vi har begrenset oversikt over, sier han til forskning.no.

Selv om munnhulens mikrobiologi er velstudert fordi den er lett å ta prøver i, har det manglet slike langtidsstudier, påpeker han.

– Det er interessant at forskerne fant endringer i sammensetningen av bakteriegruppene over tiårsperioden. Det viser at det trengs flere studier på området, sier Enersen.

Normalfloraen er vanligvis i balanse

Bakteriene forskerne fant, er en del av normalfloraen i munnen.

Normalfloraen beskytter vanligvis mot ondsinnede bakterier: De «snille» bakteriene holder de lumske i sjakk, forklarer Enersen.

– Normalfloraen er i balanse når verten er frisk, understreker han.

Men hvis noe forstyrrer den balansen som normalfloraen sørger for, kan de «ondsinnede» bakteriene få overtak.

Venter på en sjanse til «herredømme»

Bakterier fra normalfloraen som forårsaker sykdom under gitte forhold, kalles «opportunister», sier han.

Det er mange slike bakterier i normalfloraen som bare venter på en sjanse til å få overtaket, forteller Enersen.

Lar du være å pusse tenner, vil bakterier samles. Det kan gi blødning i tannkjøttet eller hevelse som er tegn på begynnende betennelse.

Tannpuss og regelmessige tannlegebesøk beskytter mot både karies og periodontitt og er viktig for å opprettholde god munnhelse, sier Enersen.

Kostholdet er også viktig for å unngå karies, som å begrense inntak av søtsaker.

Men selv om du passer på tannhelsen, kan lumske bakterier få overtak og skape infeksjoner under visse forutsetninger.

Immunapparat, røyking og andre sykdommer

– En langvarig antibiotikakur er klart en risikofaktor, fordi den påvirker generelt kroppens normalflora, sier Morten Enersen, førsteamanuensis ved odontologisk fakultet, UiO. (Foto: Fredrik Pedersen)

Det er mange faktorer som gjør at noen kan utvikle alvorlige betennelser i tannkjøttet.

– En langvarig antibiotikakur er klart en risikofaktor, fordi den generelt påvirker kroppens normalflora, sier forskeren.

Om immunapparatet ditt er i ubalanse eller svekkes, øker også risikoen.

Røyking og underliggende sykdommer er andre risikofaktorer.

– Gener kan også spille inn og gjøre at noen personer er ekstra utsatt for å bli angrepet, forklarer Enersen.

Periodontitt er en alvorlig tannkjøttbetennelse som ubehandlet kan føre til at tenner løsner. Sykdommen skyldes mange faktorer.

Periodontitt er en blandingsinfeksjon utgått fra munnhulens normalflora, der også andre risikofaktorer som immunforsvar, røyking, andre sykdommer bidrar.

Munnbakterier funnet i bukspyttkjertelen

Noen ganger kan bakterier spres fra munnhulen og til andre deler av kroppen.

Flere studier peker på dette som årsak eller medvirkende årsak til systemiske sykdommer, ifølge forskeren.

Det har vært gjort mye forskning på dette.

Orale bakterier kan være årsak til hjerte-karsykdom, Alzheimers sykdom, kreft i munnhulen eller halsen, tarmkreft eller i bukspyttkjertelen, ifølge forskeren.

– Det har skjedd en dreining mot at det er flere sammenhenger som tidligere ikke var kjent. De nye hypotesene om at noen bakteriearter fra munnhulen også kan være kreftfremkallende, kommer stadig mer frem, sier Enersen.

Han trekker frem HPV-viruset som årsak til oralkreft, som en parallell.

Mange ukjente bakterier

Den nye teknikken som forskerne har brukt i denne studien, gjør det raskt å identifisere dyrkbare bakterier.

Tidligere teknikker tar lengre tid.

– Dette er absolutt et fremskritt som kan spare tid og ressurser, sier Enersen.

Det er også viktig å få bedre teknikker for å fastslå om bakteriene er resistente mot visse antibiotika.

Genetikk

– Og halvparten av munnhulefloraen av bakterier lar seg ikke dyrke. Dem er det vanskelig å identifisere, understreker Enersen.

Fortsatt er det mange andre, ubesvarte spørsmål på dette feltet.

Som hvilke gener som gjør visse personer mer utsatt for sykdom.

– Forskjeller i genetikk kan påvirke hvorvidt en person rammes av en sykdom, som vi vet er fremtredende når det gjelder utvikling av hjertesykdom og kreft, sier Enersen.

Ikke bli overhysterisk

Inntil vi vet mer, er det viktigste rådet tannleger kan gi sine pasienter: Å passe godt på normalfloraen og tannhelsen.

– Det er viktig at slike studier ikke fører til at folk blir skremt og dermed overhysteriske med tannpuss, understreker forskeren.

Men sosioøkonomiske forhold kan gjøre at ulike personer har forskjellig forståelse av hvordan de skal ta vare på seg selv, sier han.

Les også: Lever jeg lenger hvis jeg bruker tanntråd?

Kan gi bedre behandling

Nå håper forskerne ved Karolinska at tannleger vil samarbeide med kliniske, mikrobiologiske laboratorier i større grad enn hittil.

Da kan tannleger forbedre diagnostikken og bli bedre til å behandle munninfeksjoner, mener forskerne.

Forskergruppen har også undersøkt forekomsten av soppinfeksjoner i munnen.

Dette kan også være alvorlig og ha ringvirkninger, viser han.

Referanse:

K. Al-Manei mf: Clinical Microbial Identification of Severe Oral Infections by MALDI-TOF Mass Spectrometry in Stockholm County: an 11-Year (2010 to 2020) Epidemiological Investigation. Microbiology Spectrum, 24. november 2022.

Denne saken ble først publisert på Forskning.no.