Vil du motvirke demens? Da bør du løse kryssord

Forskere ville finne ut hva som virker best mot svikt i hukommelsen.

Mer enn 100 personer deltok i et forsøk, der halvparten løste kryssord, og de andre spilte dataspill.

Alle deltakerne hadde mild kognitiv svikt. Det er en tilstand der du kan ha problemer med å huske, planlegge og konsentrere deg. Du kan også slite med språket. Dette kan være et forstadium til demens.

Det er allerede cirka 100.000 personer som lever med demens i Norge i dag, ifølge Folkehelseinstituttet. Det kan bli dobbelt så mange innen 2050, rett og slett fordi folk blir eldre. 40 prosent av tilfellene kan unngås ved forebygging.

Derfor er det gjort mye forskning på hvilke aktiviteter som fungerer best for å holde demens på avstand.

Kryssord slo dataspill

Deltakerne i den nye studien var fra 55 til 95 år. De ble delt i to grupper. Den ene gruppa løste kryssord. Den andre gruppa spilte dataspill. Disse spillene var laget spesielt for å trimme hjernen.

De løste kryssord eller spilte minnespill i en halv time fire ganger i uka. Slik holdt de på i halvannet år, med besøk og testing av forskerne med jevne mellomrom.

Da de amerikanske forskerne gjorde opp status etter 78 uker, ble det klart at kryssord ga bedre resultater enn minnespill.

Nye covid-19-funn: Infeksjon gir økt risiko for Alzheimer og Parkinson

LES SAKEN

Hjernen til de som hadde løst kryssord, hadde krympet mindre enn de som spilte dataspill.

Geir Selbæk er professor og forskningssjef på Nasjonalt senter for aldring og helse. Han synes den nye studien er interessant.

Kryssord er koselig – og virker

– Jeg har ofte sagt at løsning av kryssord neppe er det optimale for trening av hjernen. Kryssord er koselig, men det i stor grad de samme tingene som kommer igjen.

– Men denne studien viser jo at kryssord fungerer bedre enn dataspill, sier Selbæk til forskning.no.

Det kan være fordi kryssord er en kjent aktivitet.

– Mange eldre er godt kjent med kryssord. De er kanskje ikke så mye vant til dataspill. Det kan påvirke resultatet, sier han.

Egentlig var det dataspillene forskerne ønsket å teste. De ville se om de spesiallagde hjernetrim-spillene kunne slå kryssord. Men slik gikk det ikke.

Geir Selbæk forsker på demens og Alzheimer. Foto: Aldring og helse

– Svakheten med studien er at det ikke var noen kontrollgruppe som ikke trente hjernen. Faktisk var det de som løste kryssord, som var kontrollgruppen, sier Selbæk.

Dette er ikke første gangen forskere tester ut kryssord mot demens.

Brettspill kan være bedre

I en dansk studie sjekket forskere hva en stor gruppe eldre drev med til vanlig. Leste de bøker, løste de kryssord, prøvde de nye ting? De gamle testet hukommelsen hvert tredje år.

De som drev med kryssord og aktiviteter som krever litt, gjorde det best på testene, også etter 15 år.

Forskerne bak denne studien mener det er viktig å ikke hoppe over kompliserte oppgaver. Vi bør heller utfordre oss selv.

Mindre demens, kreft og hjerte­sykdom med dette grepet

LES SAKEN

En annen forsker mener at brettspill er bedre enn kryssord. For i brettspill må du planlegge mer, huske regler og holde styr på de andre spillerne.

En skotsk studie viser at alle typer spill, enten det er brettspill, kort, sjakk, kryssord eller bingo, er bra for hjernehelsen. Også strikking, lesing, hagearbeid og gå på konsert kan styrke hjernen og forsinke demens, ifølge en svensk studie.

Det kan se ut som type aktivitet ikke spiller så stor rolle. Det viktigste er å drive med noe. For eksempel trene.

Hvert skritt teller

Mange forskere har undersøkt om trening hjelper mot demens.

En ny dansk studie viste at det hjelper å gå de anbefalte 10.000 skrittene om dagen. Risikoen for demens sank jevnt og trutt for hvert skritt.

Men du må ikke gå langt. Ifølge en tysk studie holder det med å gå korte turer i skog og mark. Det hjelper også mot stress og på humøret.

Særlig hvis du går med andre. Å være sammen med partner, familie eller venner, gjør at hjernen holder seg i bedre form.

Aktiviteter og venner gjør også at du blir opptatt av andre enn deg selv. For om du tenker for mye på at du blir glemsk, er det slett ikke bra, ifølge en studie fra USA.

Det gjelder å ha god reserve

Å holde hjernen i form handler om to ting, ifølge Geir Selbæk.

– Det ene er å bygge hjernereserve, det vil si å lage flere celler og gjøre hjernen større, sier Selbæk.

– Den andre tingen er å ha en god kognitiv reserve. Det handler om hvor godt du bruker det du har i hjernen.

Vi bygger mest kognitiv reserve når vi er unge og utdanner oss, men vi kan jobbe med å få opp lageret gjennom hele livet.

– Det viktigste er å gjøre nye ting, som for eksempel å lære et nytt språk eller holde på med data. Du må strekke deg, sier Selbæk.

Og gjør du det, kan du utsette demensen lenge.

Demensen kan holdes i sjakk

– Beregninger viser at du kan utsette demens i flere år, ja, kanskje resten av livet. Om du bygger kognitiv reserve, kan du stå imot sykdommen, selv om den går sin gang, sier Selbæk.

Tilstanden mild kognitiv svik, som deltakerne i kryssord-studien hadde, kan komme av hjerneslag eller alzheimer i tidlig stadium. Men det kan også komme av depresjon eller infeksjoner.

Folk som har hatt hjerneslag, depresjon og infeksjoner, kan komme helt tilbake til normalen.

En blodprøve som avslører om vi har risiko for demens, er like om hjørnet

LES SAKEN

Ifølge Selbæk kommer grovt regnet en tredjedel med mild kognitiv svikt tilbake til normalen. En tredjedel holder seg stabile, mens den siste tredjedelen utvikler demens i løpet av de neste fem årene.

Det finnes forskere som mener at det slett ikke hjelper å trimme hjernen. Det er Geir Selbæk uenig i:

– Hovedtyngden av forskning viser at hjernetrimming hjelper. Det hjelper mer, jo tidligere du begynner. Og det hjelper helt sikkert på livskvaliteten din, sier Selbæk.

Referanse:

D. P. Devanand m.fl.: Computerized Games versus Crosswords Training in Mild Cognitive Impairment. NEJM Evidence, november 2022.

(Denne saken ble først publiser på Forskning.no).