Kom herpes type 1 til Europa med kysset?

Viruset herpes simplex 1 gir munnsår med blemmer. Men når ble det så vanlig?
Viruset herpes simplex 1 gir munnsår med blemmer. Men når ble det så vanlig? Foto: Shutterstock / NTB

Utbredelsen av munnsårviruset herpes simplex 1 skjedde kanskje senere enn vi har trodd, ifølge en ny studie.

Rundt to tredeler av alle mennesker har det: Herpes type 1.

Dette er en virusinfeksjon som lager sår i munnen og på leppene. De karakteristiske munnsårene består av små blemmer.

I de fleste tilfeller går sårene bort av seg selv. Men virusene er ikke forsvunnet for godt. De gjemmer seg i nerveknuter i halsen eller hodet og kan bli aktive igjen ved en senere anledning.

Men når ble dette viruset vår trofaste – om enn uønskede – følgesvenn?

Se, det vet vi forbausende lite om.

Tilfelle fra 1925

Til nå har vi hatt lite data om opphavet til dagens variant av herpes 1.

Det tidligste genetiske materialet som er sekvensert, stammer fra et tilfelle i New York i 1925, skriver Meriam Guellil fra University of Tartu i Estland og hennes kollegaer, i siste nummer av tidsskriftet Science Advances.

Les også: Munnsårvirus øker risikoen for demens

Vi vet imidlertid at alle de store apene har sine varianter av herpesvirus. Derfor har mange forskere antatt at herpes 1-viruset har fulgt oss siden vi en gang vandret ut av Afrika.

Men nå mener Guellil og co at mye tyder på at dagens variant fikk sin store utbredelse mye senere.

Kan ha kommet for 5.000 år siden

Forskerne har undersøkt virus-DNA fra fire gamle skjeletter fra Russland og Europa. Det eldste er fra 200-tallet mens det nyeste stammer fra 1600-tallet. De hadde alle hatt herpes 1.

Analysene tyder på at den moderne varianten av herpes 1 oppstod for bare 5.000 år siden, skriver forskerne. Dette var omtrent på samme tidspunkt som det skjedde store folkevandringer fra Asia og inn i Europa.

Forskerne tror kanskje folkene fra øst hadde viruset med seg. Og muligens hadde de også med seg en annen viktig ting, som kan forklare hvorfor denne varianten av herpseviruset fikk en slik enorm spredning.

Tanngarden til et av skjelettene i studien. Eieren var en mann på mellom 26 og 35 år fra Nederland. Han var en ivrig piperøyker med spor i tennene der han pleide å bite rundt den grove leirpipa. Foto: Dr Barbara Veselka
Tanngarden til et av skjelettene i studien. Eieren var en mann på mellom 26 og 35 år fra Nederland. Han var en ivrig piperøyker med spor i tennene der han pleide å bite rundt den grove leirpipa. Foto: Dr Barbara Veselka

Kysset

Sammenligner du med influensaviruset eller Sars CoV-2, har herpes 1 vanskelig for å spre seg. Overføring av viruset krever kontakt mellom munner.

Forskerne tror spredningen lenge foregikk hovedsakelig fra mor til spedbarn.

Men en kulturell eksportvare fra øst kan ha endret dette. Det finnes nemlig tegn som tyder på at det erotiske kysset kom fra Asia.

Les også: Kyssing er uvanlig i de fleste kulturer

Les også: Hvorfor kysser vi?

Kanskje økte spredningen av herpes 1 etter hvert som stadig flere begynte å praktisere denne kulturelle skikken? spekulerer Guellil og co.

Men de er så klart langt fra sikre. DNA fra fire skjeletter er ikke all verden å basere seg på. Vi trenger mer forskning, særlig på gammelt DNA fra Asia og Afrika, skriver forskerne.

Og ikke minst trengs data fra enda lengre tidsspenn. Guellil og kollegaene håper de kan ta skrittet videre og lete etter herpes 1 hos neandertalere.

Referanse:

M. Guellil mfl.: Ancient herpes simplex 1 genomes reveal recent viral structure in Eurasia. Science Advances, juli 2022. Sammendrag.

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no.