Hver fjerde sykehusfarmasøyt i Europa forteller om pasienter som får forsinket behandling eller ingen behandling i det hele tatt fordi det mangler medisiner. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB
Pasienter får ikke behandling fordi helsevesenet mangler medisiner
Sykehusene sliter med medisinmangel. I Norge er problemet mer enn seksdoblet på tre år – og det var før coronaen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen er først publisert av forskning.no.
95 prosent av europeiske sykehusapotek ser på medisinmangel som et problem. Verst står det til med medisiner mot infeksjoner, kreft og smerte.
Dermed blir behandlingen av pasientene forsinket. Hver fjerde sykehusfarmasøyt forteller at pasienter får dårligere behandling eller at behandlingen rett og slett må droppes helt fordi de mangler medisiner.
I Norge registrerte Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap over 1200 tilfeller av medisinmangel i 2019, det siste året før coronaviruset skapte unntakstilstand, ifølge NRK. Det er 35 ganger så mange som i 2008 og mer enn en seksdobling sammenlignet med 2016.
Helt uenige
– Rapporten vår er fra før covid, understreker Marianne Jahre. Hun mener at pandemien har gjort problemet mer synlig.
Sammen med kolleger fra Nederland, Storbritannia, Frankrike og Norge har BI-professoren gått gjennom forskning og synspunkter. Konklusjon: De som er involvert i å få frem medisinene dit de skal, er uenige om grunnen til problemet og hva som kan gjøres. Og det er forsket lite med bruk av kunnskap om logistikk og forsyningskjeder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJahre forklarer at det som skjer, er veldig sammensatt. Færre og færre produserer enkelte av legemidlene, og produsentene ligger langt unna. Virkestoffene i medisinen lages bare i noen få land, og alle kjemper om de samme stoffene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPer 1. september har listen til Statens legemiddelverk over legemiddelmangel i år passert 800 tilfeller.
– For billig medisin
– Litt av poenget vårt med denne og andre artikler er at dette er et veldig komplisert bilde. Det er ikke én årsak. Det er en kombinasjon av mange forskjellige faktorer, og det kan være store forskjeller fra ett legemiddel til et annet, sier hun til forskning.no.
– Men vi vet ikke nok!
For eksempel snakker mange om at prisene er for lave. Medisin selges så billig at det blir uinteressant for en del av produsentene å fortsette. Noen satser heller på dyrere og mer eksperimentelle medisiner og lar være å lage dem som det trengs mest av.
Artikkelen fortsetter under annonsenLedelsesløsning
Jahre og kollegene hennes har ikke en enkel løsning, men de mener at de vet hvem som kan løse problemet:
– «Operations and supply chain management» (OSCM) kan brukes, og OSCM-eksperter er godt plassert for å gi svar, mener de. På norsk betyr det å se driften og hele leveransekjeden under ett – på tvers av firmaer og sektorer.
Kina og India
Direktør Cecilie Daae i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, er bekymret for legemiddelforsyningen:
– Produksjons- og forsyningslinjene for mange legemidler er lange og uoversiktlige. Virkestoffer produseres i stor grad i Kina og India. Vi har så godt som ingen egenproduksjon av legemidler her i landet. Mangelsituasjoner inntreffer ofte, sier hun i DSBs siste rapport med analyse av krisescenarier.
Artikkelen fortsetter under annonsenVil ha norsk produksjon
Også ifølge Legemiddelindustriforeningen, LMI, er det vanligvis uforutsette hendelser utenfor norsk kontroll som fører til legemiddelmangel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et rapportert mulig avbrudd i forsyningen er ikke nødvendigvis det samme som en reell mangel for pasientene, understreker seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustriforeningen (LMI). – Som oftest vil det være mulig å finne annen behandling.
Da tenker han på en annen pakningsstørrelse, en annen styrke, et utenlandsk legemiddel eller et annet legemiddel som inneholder det samme. – Heldigvis ser det ut som at det er veldig få tilfeller av mangler der pasientene står helt uten alternativer, ifølge Ulltveit.
LMI vil blant annet ha mer produksjon av for eksempel antibiotika, vaksiner og smertestillende medisin i Norge, øke beredskapslagrene og sørge for at pasientene kan se hvilke apotek som har den medisinen de bruker, på lager.
Referanser:
Harwin de Vries, Marianne Jahre, Kostas Selviaridis, Kim van Oorschot og Luk van Wassenhove: Short of drugs? Call upon Operations and Supply Chain Management. International Journal of Operations and Production Management, juni 2021, ISSN 0144-3577. Sammendrag
Harwin de Vries, Marianne Jahre, Kostas Selviaridis, Kim van Oorschot og Luk N. Van Wassenhove: A review of scientific and grey literature on medicine shortages and the need for a research agenda in Operations and Supply Chain Management. BI Series of Research Reports 1/2021, ISSN: 0803-2610.
