Forskere slapp løs mygg som «biologisk våpen» i kamp mot denguefeber

Årlig dør om lag 25.000 mennesker av denguefeber. Nå kan forskere ha knekt koden.
Årlig dør om lag 25.000 mennesker av denguefeber. Nå kan forskere ha knekt koden. Foto: Emilio Guzman / Reuters/NTB

Mygg infisert med virus-bekjempende bakterie ble braksuksess, og spredningen stupte med 77 prosent. Ekspert ber likevel forskerne trø varsomt.

En bakterie er forskernes siste og mest vellykkede våpen mot virussykdommen denguefeber. Det var i Indonesia at det banebrytende forsøket fant sted. Mygg infisert med bakterien wolbachia pipientis ble sluppet fri i Yogyakarta City, i håp om at det skulle bli nøkkelen i kampen mot den smittsomme sykdommen, skriver Science Mag.

Gulfebermygg er den største bæreren av denguevirus. Foto: Mauro Pimentel / AFP/NTB
Gulfebermygg er den største bæreren av denguevirus. Foto: Mauro Pimentel / AFP/NTB

Årlig blir 400 millioner mennesker smittet av denguefeber, en sykdom som gir influensalignende symptomer. Virusinfeksjonen overføres gjennom stikk av smittebærende mygg, og personer som blir smittet for andre gang kan bli livstruende syke. Ifølge NHI dør det årlig om lag 25.000 personer som følge av denguefeber.

– Et stort gjennombrudd

Forskere har lenge lett etter en måte å bekjempe sykdommen på, og slik ble «The World Mosquito Programme» til. Wolbachia-bakterien bæres naturlig av mange insekter, men ikke av gulfebermygg, som er den største bæreren av denguevirus. Bakterien fungerer slik at den blokkerer viruset fra å mutere, og hindrer derfor myggen fra å smitte mennesker når den stikker oss.

Siden de bakterieinfiserte myggene ble sluppet fri har antall smittetilfeller stupt med 77 prosent, og antall sykehusinnleggelser som følge av denguefeber har rast ned med 86 prosent, skriver BBC.

– Dette er et stort gjennombrudd og gikk faktisk bedre enn det vi hadde turt å håpe på, innrømmer forsker Katie Anders til BBC.

(Saken fortsetter under bildet)

Forskerne håper bakterien skal fungere bedre enn tidligere brukte metoder mot denguefeber. Foto: Chaideer Mahyuddin / AFP/NTB
Forskerne håper bakterien skal fungere bedre enn tidligere brukte metoder mot denguefeber. Foto: Chaideer Mahyuddin / AFP/NTB

Forsker advarer

Studien ble publisert i New England Journal of Medicine, og nå venter forskerne på at Verdens helseorganisasjon formelt skal godkjenne metoden for videre bruk og anbefale den til flere land.

Blant jubelen fra forskere kommer det samtidig en advarsel fra biolog Ary

Slik. blir bakterie-infiserte myggene oppbevart før de slippes fri. Foto: Bobby Yip / Reuters/NTB
Slik. blir bakterie-infiserte myggene oppbevart før de slippes fri. Foto: Bobby Yip / Reuters/NTB

Hoffmann ved University of Melbourne. Hoffmann arbeidet for «The World Mosquito Programme» rundt tiden da myggene ble sluppet fri, og mener at det er viktig å monitorere bakterienivåene blant myggene. Forskere har observert at wolbachia-nivåene forble høye i områder i 10 år etter at mindre testprogram ble avsluttet, uten at flere mygg ble sluppet fri. Hoffmann frykter at viruset vil kunne mutere slik at bakterien mister sin effekt.

– Dette er fantastisk teknologi, men vi må ha potensielle langsiktige konsekvenser i bakhodet, sier Hoffman til Science Mag.

Bakterien oppfører seg slik at den påvirker de reproduktive organene og dermed videreføres til neste generasjon. Forskerne mener derfor at det er en langt bedre og sikrere metode enn for eksempel videre bruk av insektmidler.

«The World Mosquito Programme» har presentert sine funn for WHO, som nå utarbeider et forslag om å bruke metoden mer utbredt. Forskerne håper også på økonomisk støtte fra FN til å utvide programmet.

Personvernpolicy