Diabetes koster flere mennesker livet enn covid-19

Siden halvannet år tilbake har 3,5 millioner mennesker dødd av coronaviruset og sykdommen covid-19, ifølge worldometers.info. Denne pandemien tar forhåpentligvis snart slutt.

I alt 4,3 millioner mennesker vil i år dø av diabetes, ifølge Det internasjonale diabetesforbundet (IDF). Denne epidemien bare øker.

På sterk frammarsj

Diabetes blir kalt «den stille epidemien».

Men det er en epidemi på sterk frammarsj. Bare siden år 2000 er antallet mennesker i verden som har diabetes blitt tredoblet, ifølge Det internasjonale diabetesforbundet (IDF).

Innpå en halv milliard mennesker har nå diabetes.

Veksten er særlig sterk i tidligere fattige land hvor en stor andel av befolkningen har fått høyere levestandard. Selv om økningen er mindre i høyinntektsland som Norge, så øker antallet også her.

Les mer: Dobbelt så mange tromsøværinger har diabetes i dag som for 20 år siden

Midtøsten og Pakistan

Aller mest diabetes i den voksne befolkningen er det nå i USA (13,3 prosent) og Midtøsten/Nord-Afrika (12,8 prosent).

I Europa, Sør-Amerika og resten av Asia er andelen rundt 9 prosent. I Afrika er den foreløpig bare 4 prosent.

Men det er i Afrika og Midtøsten at epidemien vil skyte mest fart i årene som kommer, frykter Det internasjonale diabetesforbundet.

(Saken fortsetter under bildet)

Andel av den voksne befolkningen som har diabetes. Midtøsten og Pakistan er spesielt hardt rammet (mørkerødt). Det samme er Mexico og Sør-Afrika. Også Kina, India, USA og Brasil har nå mye diabetes. Norge ligger under det globale gjennomsnittet. Foto: Data og kart: IDF Diabetes Atlas, 9. utgave

90 prosent har diabetes 2

Diabetes (tidligere kalt sukkersyke) er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig. Dette fører til at cellene i kroppen ikke tar opp nok næring og at pasienten får høyt blodsukker.

Hovedsykdommene er diabetes type 1 og diabetes type 2.

Dette er to forskjellige sykdommer med til dels ulik behandling. Både i Norge og resten av verden er om lag 90 prosent av tilfellene diabetes type 2. Det finnes også mer sjeldne diabetesformer.

Blodsukkeret må reguleres

Den største utfordringen i behandlingen av diabetes er å regulere blodsukkeret.

Klarer man ikke det over tid, kan pasienten rammes av hjerteinfarkt, hjerneslag, nedsatt nyrefunksjon, redusert syn eller sykdom i nervesystemet. Fotsår er en annen vanlig lidelse knyttet til diabetes.

For pasienter med diabetes type 1 er det livsviktig å få tilført insulin. I dag har man gode metoder for å måle og regulere blodsukkeret hos denne gruppen pasienter.

Diabetes type 2 behandles som oftest med livsstilsendringer, endret kosthold og tablettbehandling.

Overvekt og usunn mat

Årsaken til at særlig diabetes 2 øker så mye er sammensatt.

Mer overvekt og fedme, mer usunn mat og mindre fysisk aktivitet er antakelig viktige årsaker.

Også en stadig mer aldrende befolkning i verden spiller inn.

At mange mennesker i verden spiser mer ultraprosessert mat kan også være en årsak.

Bare halvparten oppdages

Økningen i diabetestilfeller skyldes også at leger er blitt flinkere til å finne og diagnostisere diabetes. Men fortsatt regner diabetesforbundet IDF med at om lag halvparten av alle tilfeller i verden er uoppdaget.

Tidligere fant man klart mer diabetes blant befolkningen i byer. Men denne forskjellen mellom by og land er de siste årene blitt mindre.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret over de store kostnadene diabetes nå legger på helsevesenet i en rekke land med midlere eller lave inntekter.

WHO er også opptatt av at leger må bli i stand til å finne en større andel diabetespasienter på et tidligere stadium. Klarer legene og helsevesenet det, kan flere mennesker få gode råd om å endre livsstil og kosthold. Slik kan flere mennesker unngå alvorlige skader og død på grunn av diabetes.

Saken ble først publisert hos Forskning.no