Dette bildet fra US Centers dor Disease Control and Prevention viser H1N1-viruset som forårsaket spanskesyken i 1918. Foto: CDC/AFP/NTB
Forskere har gjort nye spanskesyken-funn – utviklet seg slik som coronaviruset
Forskere har i flere tiår jobbet med å bli kjent med det 20-århundrets største helsekrise, spanskesyken. Nøkkelen har ligget i fire velbevarte lunger på et museum i Berlin i over 100 år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
27. juni 1918 døde to unge tyske soldater av et influensavirus som hadde blitt oppdaget noen måneder tidligere. Soldatene ble bare 18 og 17 år gamle. Lungene deres ble hentet ut og tatt vare på ved Berlins medisinske museum kort tid etter deres død i 1918. Der fikk de ligge i over 100 år, inntil forskere nylig fikk en idé.
– Vi anså dette som ren fantasi
Nå har en gruppe forskere klart å kartlegge nøyaktig hvilken mutasjonen som tok livet av soldatene ved hjelp av genomsekvensering, og dermed fått et innblikk i spanskesykens begynnelse, skriver Science Magazine.
Forskerne klarte samtidig å sekvensere viruset som tok livet av en 17 år gammel kvinne i München på et ukjent tidspunkt i løpet av 1918. Dette er første gang man har klart å kartlegge virusets genom utenfor Nord-Amerika. Funnene ble publisert i forhåndsutskriftet bioRxiv.
– Dette er fantastisk arbeid. Forskerne har gjort det mulig å gjenopplive RNA-virus fra arkivmateriale, noe man tidligere anså som ren fantasi, sier den nederlandske evolusjonsbiologen Hendrik Poinar til Science Magazine.
(Saken fortsetter under bildet)
Spanskesyken brøt mest sannsynligvis ut i et område i Kansas, og spredte seg videre til en militærleir i området. Foto: U.S. Army/Reuters/NTB
Pekepinn i kampen mot coronaviruset
Nå kan genomsekvenseringen gi et innblikk i hvordan den dødelige pandemien tidlig på 1900-tallet utviklet seg, og gi en pekepinn på veien videre i den pågående kampen mot coronaviruset.
Genom- og DNA-sekvensering av virus er blitt rutine, og forskere jobber på spreng med å kartlegge coronavirus-mutasjonene som oppstår rundt omkring i verden. Ifølge Science Magazine sitter verdens forskere på en database av over 1 million genomer av SARS-CoV-2. Kartleggingen gir forskerne mulighet til å overvåke hvordan nye mutasjoner oppstår og sprer seg, og hvordan eldre mutasjoner forsvinner. Slik kan man være bedre forberedt i møte med en eventuell fremtidig pandemi.
– Utviklet seg til å unnslippe menneskers immunforsvar
Inntil nylig har det vært manko på virusgenomer av H1N1, influensaviruset som forårsaket spanskesyken. Tidlig på 2000-tallet forsøkte en gruppe amerikanske forskere å sekvensere genomer hentet fra en kvinne som hadde blitt liggende i isen i Alaska, hvor cellene dermed var godt bevart. Studien tok mange år og ble så kostbar at få har fått muligheten til å gjøre lignende prosjekter i ettertid.
Viruset som forårsaket spanskesyken er et RNA-virus, på lik linje med coronaviruset. Det viser seg at de unge soldatene døde av den første og langt mildere bølgen av H1N1. Forskerne mener å se tegn på at viruset, som de tror oppsto i fugler, muterte til en farligere versjon mellom første og andre bølge. Viruset funnet i soldatene bar flere karakteristiske trekk fra fugleinfluensaer enn mutasjonen funnet i den 17 år gamle kvinnen.
– Dette kan være et tegn på at viruset utviklet seg til å bedre kunne unnslippe menneskers immunforsvar, sier biolog Sébastien Calvignac-Spencer ved Robert Koch Institute i Tyskland.
Forskere verden over jobber fortløpende med å kartlegge nye mutasjoner av coronaviruset. Bildet er fra at laboratorium i Brasil. Foto: Andre Penner / AP/NTB
– Ka få stor betydning
Forskerne brukte virusets gener til å gjenopplive virusets (polymerase complex), som er kritisk del av virusets evne til å spre seg. Men forskerne påpeker at studie har foregått under svært skjerpede forhold, og at det skal mye til for at celler i et laboratorieglass kan forårsake smitte hos mennesker.
– Det at man, i et laboratorieglass, kan teste smitteeffekten av en «utdødd» mutasjon kan få stor betydning for vår forståelse av hvordan virus utvikler seg, hvis vi i fremtiden skulle stå overfor en ny pandemi, sier Poinar.
Forkserne mener at studie er et tydelig tegn på verdien av å ivareta gammelt bioligisk materiale og tror det kan ligge flere svar skjult i de omkomne etter spanskesyken.
– Hvis det er noe vi har lært i løpet av de siste 18 månedene, så er det at man må ta lærdom av erfaringer fra tidligere pandemier, sier Poinar avslutningsvis.
