Heidi (28) orker ikke lese nyheter: – Overskriftene blir for heftige. De skremmer mest

Heidi Fredrikke Haraldseth Blichfeldt (28) unngår nyheter så best hun kan. – I mediene ser det ut som om ting går dårligere enn det faktisk gjør, sier psykolog.
Heidi Fredrikke Haraldseth Blichfeldt (28) unngår nyheter så best hun kan. – I mediene ser det ut som om ting går dårligere enn det faktisk gjør, sier psykolog. Foto: Privat

10 prosent av oss unngår å lese nyhetene, ifølge en ny studie.

– Hvis jeg bare hadde klart å holde meg unna alle aviser og sosiale medier, hadde jeg hatt en bedre hverdag, sier Heidi Fredrikke Haraldseth Blichfeldt.

Men det klarer hun ikke.

– Uansett hvor jeg går, hvilke sosiale medier jeg bruker eller hvem jeg snakker med, får jeg alltid med meg nyheter.

Heidi er 28 år gammel og bor i Drammen med ektemann og to barn.

Hun har nyhetsangst og beskriver det som et elsk-hat-forhold.

– Jeg blir engasjert, redd, irritert, sint, glad, får håp og mister håp.

Hun føler seg avhengig av nyhetene, selv om de får henne til å føle seg dårlig.

– Det er dager jeg står opp etter å ha lest avisene og kjenner: denne dagen blir ikke god. Tankekjøret starter, og bekymringene kommer på løpende bånd.

Dagens nyheter

Før i tiden – for bare 20 år siden – var tilgang på nyheter en helt annen. Vi leste dem i papiraviser og så på Dagsrevyen på NRK.

Nå finnes nyheter overalt, på mobilen, TV, i sosiale medier og nettaviser.

– Digitalisering av medier har gitt oss mye å forholde oss til, konstaterer psykolog og professor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo.

– Dette har blitt et problem for noen, og det kan rett og slett bli for mye, sier han.

Kanskje ikke så rart at så mange som 10 prosent av oss, lider av såkalt nyhetsunnvikelse?

Det viser en ny studie fra Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning. Der har forskerne sammenlignet nyhetsvegring fra midten av 1990-tallet og i dag. De ser derimot bare en svak økning i antallet som unngår nyheter. Les mer om studien i denne saken på forskning.no.

Sosiale medier var et fristed

Heidi Blichfeldt er en av de ti prosentene.

Hun mener sosiale medier har mye av skylden. Før var dette steder hun gikk til for å slippe unna og for å få litt fri fra hverdagen. Nå har det blitt noe negativ.

Likevel er hun innom Facebook og Instagram flere ganger daglig.

– Tidligere kunne jeg legge bort tunge tanker og heller se fine bilder og positive statuser, ting som gjorde meg godt. Nå har sosiale medier blitt et sted hvor folk poster negativitet, sier hun til forskning.no.

Heidi forteller at hun også sliter med å gå inn på nettavisene.

– Overskriftene blir for heftige. De skremmer mest, i mine øyne, sier hun.

Nettavisenes skumle overskrifter

De tabloide nettavisene kan se jo ganske voldsomme ut: Store overskrifter i gult eller svart, gjerne med utropstegn, noen ganger blinkende. Titlene er tabloide og advarslene mange.

Ole Jacob Madsen er professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker på psykologiens rolle i samfunnet. Foto: Paul S. Amundsen / UiO
Ole Jacob Madsen er professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker på psykologiens rolle i samfunnet. Foto: Paul S. Amundsen / UiO

«Advarsel: Ny mutasjon oppdaget», «Koronapasienter mister smaks- og luktesans for godt», «Krisen i India: − Folk bare dør, dør og dør».

Må nyhetene alltid være så dårlige? Og har kanskje mediene en tendens til å vinkle på det negative?

Madsen forteller at dette er en kjent kritikk av mediene.

– Mediene har en iboende tilbøyelighet til å skrive om negative hendelsene og spektakulære hendelser. Og ofte om det som skjer her og nå, sier han.

De skriver sjelden om de lange, positive linjene, men rapporterer om situasjoner her og nå, ifølge Madsen.

– Da kan befolkningen få et litt fordreid bilde på samfunnsutviklingen, mener han.

For verden er vel egentlig blitt mye fredeligere? I motsetning til det mange tror, går det bedre og bedre for jordens befolkning, ifølge denne saken på forskning.no.

Vi opplever det bare ikke sånn, fordi vi får enkelthistorier om vonde ting, ifølge Madsen.

– Det kan føre til at folk føler at de må gjøre større endringer i livene sine enn det de må, og at de fortviler mer enn de bør.

Flere som sliter

Forskning.no har snakket med flere som får angst av å lese nyheter.

Følelsene som preger dem er frykt, ansvar og at de lar det gå for mye inn på dem, særlig de dårlige nyhetene.

Én av dem vi snakket med får katastrofetanker.

Én annen sa det slik: «Sånn som forsiden på Dagbladet ser ut nå, ser det også ut oppi hodet mitt når jeg har angst.»

Hvorfor må vi lese nyheter?

Selv om Heidi Blichfeldt vet at nyheter gjør henne engstelig og at dagen blir verre hvis hun leser dem, oppsøker hun dem likevel.

Hvorfor føler noen av de er avhengige av nyheter?

– Dette kan ha evolusjonære forklaringer, forklarer psykolog Madsen.

– Vi har en menneskelig tilbøyelighet til å trekkes mot negative nyheter. En gang i vår forhistorie hadde dette en evolusjonær fordel. Det å være oppmerksom på mulige farer fra omgivelsene, gjorde det nødvendig med impulser som hjalp oss til å holde oss oppdater, sier Madsen.

Disse impulsene har blitt forsterket av coronapandemien, ifølge han.

Og pandemien gjør det vanskelig for oss å ikke følge med. Vi må holde oss oppdaterte på smitteverntiltakene der vi bor, bivirkningene fra vaksinene, antall smittede i landet, når vi kan få vaksine og så videre.

Dommedagsscrolling

Heidi forteller at hun ligger våken både morgen og kveld og leser nyheter på mobilen.

– Jeg kan ikke huske sist jeg sto opp av senga uten å ha scrollet meg igjennom lokalavisa, VG og sosiale medier, sier hun.

Dette har fått et nytt begrep etter coronapandemien, ifølge psykolog Madsen: Doomscrolling.

– Dette er det du gjør når du blir liggende å lese negative nyheter før du skal legge deg, sier Madsen.

– Og det er ikke så lurt, sier han.

Det finnes mange råd for hvordan man skal unngå doomscrolling, les om noen av dem i denne saken på Huffington Post.

Det finnes til og med såkalte avrusningsklinikker der du skal lære deg bestemte strategier for selvregulering for å bli mindre avhengig av mobil og nyheter.

De gode nyhetene

Studien om at 10 prosent av oss unngår nyheter, er en ganske dårlig nyhet.

Men det vi også vet, er at selv om én av ti nordmenn unngår nyheter daglig, er vi generelt mer interessert i nyheter enn andre folk i Europa.

Det viser en annen undersøkelse, gjennomført blant annet av forskere i Bergen.

Så mens resten av verden sliter med at befolkningen flykter fra medier, er politikk, internasjonale forhold og lokale nyheter noe vi i Norge fortsatt er ganske interessert i.

Det er jo en god nyhet. Flere slike gode nyheter er noe medier i Norge nå har begynt å samle på ett sted. TV 2 sender Gode nyheter hver dag klokken 18, NRK har samlet de gode nyhetene på en egen side som heter NRK Lyspunkt, og magasinet Bistandsaktuelt sender ut mer oppløftende nyheter på epost til abonnentene sine.

Frykter at positive nyheter får forrang

Psykolog Ole Jacob Madsen er ikke utelukkende positiv til denne trenden.

– Ta NRK Lyspunkt for eksempel. Hvis det blir et hovedkriterium at vi hele tiden skal spørre hva nyhetene gjør med oss, får vi en psykologisering av samfunnet, sier han.

Det er ikke nødvendigvis bra.

– Det er jo problematisk hvis positiv eller negativ effekt på mottagerne av nyhetene får forrang, og kommer på kant med andre nyhetshensyn som viktighet og relevans.

– Vi er vel ikke helt der ennå forhåpentligvis, men hvis jeg skal være litt dystopisk kan man jo se for seg en fortsatt utvikling der det kommer positive nyhetstilbydere som har dette som sitt fremste konkurransefortrinn, og utkonkurrerer de tradisjonelle nyhetsformidlerne som opererer etter gammeldagse utvalgskriterier, sier Madsen.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy