Én av tre drakk mindre alkohol etter at Norge stengte ned

De som hadde et lavt konsum før pandemien, var mer tilbøyelige til å drikke mindre, mens de som hadde et høyt konsum før pandemien, var de som oftest rapporterte at de drakk enda mer under pandemien, ifølge den ferske undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Undersøkelsen ble gjennomført i juni og juli i fjor blant 1.200 voksne personer.

To av ti drikker mindre enn før pandemien

LES SAKEN

29,9 prosent oppga at de drikker mindre, mens 13,3 prosent oppga at de drakk mer etter at Norge ble stengt ned i midten av mars i fjor. Kvinner, yngre og Oslo-folk hadde oftere endret alkoholkonsumet sitt enn andre.

56,8 prosent sa at de ikke hadde hatt noen endringer i hvor mye alkohol de drakk.

Rekordhøy alkoholomsetning

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at alkoholsalget i fjor økte kraftig. Per innbygger utgjorde omsetningen 7,2 liter ren alkohol. Det er det høyeste som noen gang er registrert per innbygger og tilsvarer en økning på 19,5 prosent fra 2019.

Bråstoppen i svenskehandel og utenlandsreiser er hovedårsakene til økningen i salget.

Det nasjonale skjenkeforbudet opphevet: Her kan man drikke utepils

LES SAKEN

Resultatene fra FHIs undersøkelse kan likevel tyde på at alkoholkonsumet totalt ikke har økt selv om omsetningen i Norge har skutt i været.

Voksne med barn drakk mer

I undersøkelsen oppgir de spurte at de vanligste årsakene til at drakk mindre, var mindre samvær med venner, færre fester og sjeldnere besøk på restaurant, bar eller kafé.

Forskere: Hard festing i ungdomsårene gir økt fare for hjerteproblemer

LES SAKEN

Viktige grunner som ble oppgitt til å drikke mer, var behov for å unne seg selv noe godt, færre praktiske konsekvenser av å drikke mer og en mer fleksibel jobbsituasjon som følge av hjemmekontor eller fleksible arbeidstider.

Det var også flere med høy utdanning og flere som bodde med barn som sa at de drakk mer etter nedstengingen.