– Pandemien er intet mindre enn et paradigmeskifte for vaksiner

Her jobber en tekniker ved BioNTech i Tyskland med produksjon av mRNA. (Foto: Thomas Lohnes, AFP, NTB)
Her jobber en tekniker ved BioNTech i Tyskland med produksjon av mRNA. (Foto: Thomas Lohnes, AFP, NTB)

Det sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland. Eksperter kaller mRNA-vaksiner for et vitenskapelig gjennombrudd.

I starten av pandemien begynte legemiddelselskaper å utvikle koronavaksiner med ulike virkemåter.

Moderna, Pfizer-BioNTech var to av dem som gikk for mRNA-teknologien. AstraZeneca og Johnson&Johnson valgte en annen. Denne er som kjent nå mistenkt for å kunne forårsake en sjelden, men alvorlig blodproppbivirkning.

– Det som var en strategi fra begynnelsen, var å få fram masse forskjellige vaksinetyper. Det er en fordel som virkelig blir gjeldende nå.

Det sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for medisin ved UiO.

– Flere vaksiner er dessuten i ferd med å bli godkjent. Det kommer en proteinvaksine fra Novavax, en DNA-vaksine fra Inovio. Og en mRNA-vaksine fra selskapet Curevac er i siste stadium av klinisk utprøving nå.

– Worst case nå er at koronavaksineringen kan ta lengre tid enn først ventet, men det kommer løsninger, sier Grødeland til forskning.no.

Hun har selv mulige fremtidige oppfinnerrettigheter til en DNA-basert teknologi – men ikke en som er relevant for koronapandemien.

Les også: Pandemier kommer til å skje med om lag ti års mellomrom, sier helseministeren til VG. Stemmer det?

– Et vitenskapelig gjennombrudd

Men det var koronapandemien som ble gjennombruddet.

– Jeg ser denne pandemien som et paradigmeskifte for vaksiner – intet mindre, sier Grødeland.

– Vaksiner som kun er basert på en del av viruset, har tatt førersetet. Det er forsket på dem i mange år, og de er i noen grad blitt brukt. Men dette er det faktiske gjennombruddet for den nyere typen vaksiner.

Forskere beskriver mRNA-vaksiner som et vitenskapelig gjennombrudd og en vaksinerevolusjon, blant annet i en artikkel i tidsskriftet Journal of Controlled Release.

Les også: Helse-Norge forbereder seg allerede på neste pandemi

Hjelp til kroppens kamp mot kreft?

I år tok forskere ved Yale patent på en liknende RNA-teknologi til malariavaksine.

Og selskapet Pfizer planlegger å lage influensavaksine med mRNA-teknologi.

Håpet er også at mRNA-metoden kan få kroppen til å lage proteiner som er knyttet til bestemte kreftsvulster.

Og forskning på mus, som i denne studien fra tidsskriftet Science, har antydet at teknologien kanskje også kan ha effekt ved multippel sklerose (MS), ifølge The Atlantic.

– I vitenskapens verden kan RNA-teknologi være årets største nyhet.

Det sier John Mascola, sjef ved vaksineforskningssenteret ved det amerikanske National Institute of Allergy and Infectious Diseases, til det amerikanske magasinet.

Annonse

– Vi visste ikke om det virket. Nå vet vi det.

Les også: Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser, ifølge danske forskere

– Ikke den hellige gral for alt

mRNA-teknologi


Kroppen er avhengig av millioner av små proteiner hele tiden. Og den bruker mRNA til å fortelle cellene hvilke proteiner de skal lage.

mRNA-teknologi går ut på å skreddersy syntetisk mRNA som instruerer kroppen til å lage bestemte proteiner. I covid-19-vaksinene gjelder dette proteiner i immunresponser mot denne sykdommen.

Kilde: STAT, artikkel om mRNA

Selv om optimismen er stor, advarer eksperter mot å se på mRNA som en mirakuløs løsning på alt.

– Teknologien som virker i en epidemi, virker kanskje ikke for den neste, og du vet ikke hva som virker før du prøver det.

Det sier Peter Hotez, vaksineforsker ved Baylor College om Medicine, i The Atlantic-artikkelen.

– Det er altfor tidlig å kalle mRNA-vaksiner et mirakel. Det er ikke sikkert de virker mot det neste målet.

Og Özlem Tureci, en av grunnleggerne av selskapet BioNTech, er enig.

– Jeg hevder ikke at mRNA er den hellige gral for alt. Vi kommer til å oppdage at det er sykdommer mRNA virker overraskende godt mot og sykdommer hvor det ikke gjør det. Vi må bevise det for hver eneste smittsomme sykdom, én etter én, sier hun.

Les også: Folk slet med pandemi og klimakrise også for 500 år siden

Vanskelig å bruke uten frysemuligheter

En ulempe med mRNA-vaksiner er at de må lagres iskaldt. Moderna-vaksinen må oppbevares i 20 minusgrader, mens Pfizer-vaksinen trenger hele 70 minus under lagring.

Mindre temperaturfølsomme vaksiner har en fordel i områder der det er vanskelig å holde vaksinene kalde, for eksempel når de skal transporteres i bil eller fly.

Og for personer som må vaksineres hjemme, kan mRNA-vaksinenes temperaturkrav bli en utfordring.

Under slike forhold ville andre typer vaksiner være enklere å bruke, og Johnson & Johnson-vaksinen som bare krever én dose, ville for mange være en fordel, ifølge New York Times-podkasten The Daily.

Les forsking.no-artikkelen om hvordan mRNA-vaksinene virker.

Trekkes frem som vaksinehelt

Ungarskfødte Karikó trekkes nå fram som én av heltene i vaksineutviklingen, blant annet av The New York Times.

Det er arbeidet hennes, og et gjennombrudd som hun og samarbeidspartneren Drew Weissman hadde på 2000-tallet, som er grunnlaget for mRNA-vaksineteknologien.

Karikó og Weissman klarte å finne ut hvordan de kunne snike mRNA forbi cellenes forsvar, slik at kroppen ikke avviste det, ifølge The Atlantic.

Og oppdagelsen ga inspirasjonen til grunnleggelsen av både Moderna og BioNTech som nå kan tjene mye penger på mRNA-satsningen.

Katalin Karikó er nå en av sjefene i BioNTech og holder oppsyn med mRNA-arbeidet til selskapet.

Referanser:

C. Krienke mfl: A noninflammatory mRNA vaccine for treatment of experimental autoimmune encephalomyelitis. Science, 8. januar 2021. Sammendrag.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Personvernpolicy