Norsk forsker: Vi vet ennå ikke hvorfor sjeldne og alvorlige AstraZeneca-bivirkninger oppstår

Blodpropp er en svært sjelden bivirkning av AstraZenecas coronavaksine, kunngjorde EUs legemiddeltilsyn sist uke.

– EMAs sikkerhetskomité konkluderte i dag med at sjeldne blodpropper med lave blodplater bør føres opp som en svært sjelden bivirkning, het det i en pressemelding fra EUs legemiddeltilsyn (EMA).

EMA vil likevel ikke stanse bruken av vaksinen. De fastholder sin anbefaling om at vaksinen er trygg og effektiv og kan brukes på voksne. Sikkerhetskomiteen mener fordelene ved vaksinering mot coronaviruset mer enn veier opp for ulempene.

– Når det gjelder sammenhengen mellom AstraZeneca og de spesielle og svært sjeldne typene av blodpropp, er det fint at man nå har kommet videre, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no.

Hun er immunolog og forsker ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

– Et viktig skritt videre

– Vi vet ennå ikke akkurat hvorfor disse sjeldne og alvorlige bivirkningene oppstår, men det er et viktig skritt videre at man nå har tallmateriale som likevel kan underbygge at det er en faktisk sammenheng mellom vaksinen og denne sjeldne bivirkningen, sier Grødeland.

Norge er et av landene som har stoppet vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen helt inntil videre, mens andre land har valgt å bare bruke den på eldre befolkningsgrupper.

Allerede i mars konkluderte norske eksperter med at det var en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene av den svært sjeldne typen blodpropp.

Men akkurat hvorfor tilstanden er blitt utløst hos noen mennesker, er fortsatt uvisst.

Kan være lettere å forutse bivirkninger av Moderna og Pfizer-vaksinene

Moderna og Pfizers vaksiner er såkalte mRNA-vaksiner.

AstraZeneca er laget med DNA, og sendes inn i kroppen med et uskadeliggjort forkjølelsesvirus, nemlig et adenovirus. Dette kalles en virusvektor.

forskning.no har tidligere skrevet om hvordan mRNA-vaksinene og AstraZeneca-vaksinen fungerer.

Med mRNA-vaksiner som Moderna og Pfizer, kan man forutse bivirkninger på en bedre måte enn ved tradisjonelle vaksiner, ifølge Gunnveig Grødeland.

– Det er fordi de bare inneholder en utvalgt del av viruset, slik at vi bedre kan vite hva immunresponsen rettes mot. Da er det mindre sannsynlig at det blir immunresponser mot det du naturlig har i kroppen.

– Dette gjelder i utgangspunktet også adenovirale vektorer som den fra AstraZeneca, men samtidig gjør virusvektoren som leverer den utvalgte virusdelen, denne vaksinen veldig kraftig.

– Kan forskjellene i bivirkninger ved de ulike vaksinene, forklares av dette?

– Muligens. AstraZeneca-vaksinen kan aktivere bredden i immunsystemet, det vil si både danne sterke antistoffresponser og T-celler. Begge deler bidrar til beskyttelse, men det er mulig at en så kraftig aktivering av immunresponsene også kan øke risikoen for uforutsette bivirkninger, sier Grødeland.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).