Coronaen har gitt oss en forsmak på krisen som vil komme i eldreomsorgen, mener forsker

Norge eldes i et voldsomt tempo. Om bare ti år vil det være flere eldre enn barn. Men i stedet for å ruste opp eldreomsorgen for å møte dette behovet, har politikerne gjennomført en reform som sender pasienter fra sykehus og ut i kommunene. Mye tyder på at kommunene ikke klarer ansvaret. Var dette egentlig så klokt?
Norge eldes i et voldsomt tempo. Om bare ti år vil det være flere eldre enn barn. Men i stedet for å ruste opp eldreomsorgen for å møte dette behovet, har politikerne gjennomført en reform som sender pasienter fra sykehus og ut i kommunene. Mye tyder på at kommunene ikke klarer ansvaret. Var dette egentlig så klokt? Foto: Frank May / NTB

– Jeg frykter at enda flere ansatte vil forlate jobbene sine, etter tøffe erfaringer fra pandemien, sier Heidi Gautun.

I Sverige har coronakommisjonen ettertrykkelig slått fast at landet hadde sviktet i å beskytte sine eldre under coronakrisen. Dette har fått de svenske politikerne til å våkne, mener Heidi Gautun.

Hun håper at krisen også kan ha vært en vekker her i Norge.

Heidi Gautun har forsket på eldreomsorgen i mange år. Hun har sett at det har gått fra vondt til verre. Foto: OsloMet
Heidi Gautun har forsket på eldreomsorgen i mange år. Hun har sett at det har gått fra vondt til verre. Foto: OsloMet

– Vi har ikke hatt like mange døde i eldreinstitusjonene i Norge som i nabolandet, men også her har pandemien gjort svakhetene og behovene mer synlige.

– Mange flere har nå fått et blikk inn. Da ser de hvordan det står til med kvaliteten der. Vi har sett at når det ikke er kompetent personell i sykehjemmene når smitten begynner å spre seg, så har vi et problem.

Halvparten vurderte å slutte

I årene framover vil antallet eldre øke dramatisk. Det betyr flere beboere i norske sykehjem og flere oppgaver for de ansatte. Samtidig er grunnbemanningen allerede i dag altfor lav.

Krisen har tydeliggjort hva vi har foran oss, mener Gautun.

Hun er forsker ved OsloMet og har forsket på tjenestene i eldreomsorgen i mange år.

Før pandemien gjorde hun en undersøkelse som viste at nesten halvparten av sykepleierne i hjemmesykepleien og sykehjem, vurderte å slutte.

– Hvordan ser dette ut når det er over? Det vet vi ikke ennå. Men vi vet fra ny forskning at pandemien har vært en stor belastning for mange av de som jobber i disse tjenestene.

To av ti unge har fått psykiske vansker

SINTEF gjorde en stor undersøkelse høsten 2020. Der spurte de over 35 000 sykepleiere om erfaringene de har hatt under pandemien.

Belastningene har vært store for mange, viser resultatene.

SINTEF-forsker Line Melby synes det er spesielt urovekkende at så mange unge sykepleiere har fått psykiske vansker i løpet av pandemien.

To av ti under 29 år oppgir at de har opplevd at den psykiske helsen har blitt dårligere.

– At unge sykepleiere skal bli helt utslitt av dette her, kan gå ut over rekrutteringen og føre til frafall, sa seniorforskeren i et intervju til Sykepleieren i desember.

Tynnslitt tillit

Det har lenge vært ropt om krise i eldreomsorgen.

Allerede for nesten 20 år siden snakket man om en kapasitetskrise.

Dette skrev Heidi Haukelien om i en kronikk på forskning.no i forrige uke.

– Nå er kompetansen, kapasiteten og tilliten så tynnslitt at jeg blir redd, skriver forskeren ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hva gikk galt?

Heidi Gautun kjenner denne beskrivelse godt igjen fra egen forskning.

Hun leverte nylig en kunnskapsstatus om ressurssituasjonen i norske sykehjem og hjemmesykepleien.

I denne tegner hun et ganske dystert bilde av situasjonen.

Selv om det lenge har vært lite populært å jobbe i eldreomsorgen, har det gått fra vondt til verre, mener hun.

– Det har hele tiden vært et tidspress i eldreomsorgen. Men sykehjem og hjemmetjenester har blitt til helt andre tjenester de siste ti årene.

Det var spesielt etter samhandlingsreformen at det skjedde noe, mener hun.

Reformen, som skulle skape større smidighet mellom sykehusene og kommunene har skapt et veldig press på de som jobber i eldreomsorgen.

Særlig sykepleierne.

Behov for en annen kompetanse

Veldig mange av de pasientene som tidligere var i sykehjem, er nå i hjemmesykepleien.

Og mange av dem som ble behandlet i sykehus, har kommet til sykehjem.

– Det er behov for en helt annen kompetanse i disse tjenestene enn det har vært før. Evalueringer og undersøkelser viser at tjenestene ikke har blitt rustet opp tilstrekkelig med sykepleiere, spesialsykepleiere og folk med annen spesialutdanning.

Tvert imot.

Det har blitt en veldig høy bruk av ufaglærte i sykehjemmene i dag.

– Det er derfor en mismatch mellom de oppgavene som skal utføres og det personellet som er der, sier Gautun.

Var det så klokt?

Vi har lenge visst at dette kom.

Norge eldes i et voldsomt tempo. Om bare ti år vil det være flere eldre enn barn.

Men i stedet for å ruste opp eldreomsorgen for å møte dette behovet, har politikerne gjennomført en reform som sender pasienter fra sykehus og ut i kommunene.

Gautun stiller spørsmål ved om dette har vært klokt.

– Har disse kommunene fått rom til å planlegge det vi har foran oss, når de har brukt så mye ressurser på å oppfylle samhandlingsreformen?

Bør øremerke pengene

Pengene til eldreomsorgen går i dag over rammetilskuddet kommunene får fra staten.

Statistikk, kartlegginger og undersøkelser viser at det ikke går så bra.

– De kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke har blitt tilført tilstrekkelig med ressurser til å utføre de økte og mer komplekse oppgavene, sier Gautun.

Det er imidlertid ikke nok at staten overfører mer ressurser til kommunene, mener hun.

– Kommunene må også tildele eldreomsorgen nok ressurser. Det handler om prioriteringer. Det er ikke nødvendigvis slik at kommuner med god økonomi satser mer på eldreomsorgen enn de med dårlig råd.

Hun mener det er på tide å tenke nytt.

– Det er lenge siden vi har hatt øremerkede tilskudd i disse tjenestene, men jeg mener at det er en diskusjon som bør opp, sier hun.

Nicholas Wilkinson, Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør innføres en bemanningsnorm i eldreomsorgen. Foto: Peter Mydske
Nicholas Wilkinson, Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør innføres en bemanningsnorm i eldreomsorgen. Foto: Peter Mydske

SV er usikker på øremerking

Nicholas Wilkinson sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti (SV).

Han er ikke enig med forskeren i at øremerkede midler er løsningen.

SV mener at det er bedre å styrke kommuneøkonomien generelt.

– Vi mener at det er ressursene som ikke rekker til. Kommunene har fått mindre penger og flere oppgaver. Hvis vi skal øremerke penger uten at vi øker budsjettet, da må de for eksempel kutte ned på lærere i skolen eller fjerne kulturskolen. Det er SV imot.

Partiet har forslått å bevilge 6 milliarder kroner ekstra til kommunene.

– Det har vi ikke fått flertall for. Noen politikere mener det er viktigere å gi folk lavere skatt. Vi ønsker heller å øke skattene for de rike for å få mer penger til eldreomsorg og mer velferd, sier han.

Hvem skal gi den døende morfin?

I rapporten fra i fjor høst slår Heidi Gautun fast at det er god grunn til bekymring for kvaliteten på tjenestene i dag – og ikke minst i framtiden.

– På grunn av en veldig lav grunnbemanning, som ikke tar høyde for et stabilt høyt sykefravær, så gjør sykepleierne veldig mange av de oppgavene som andre kunne gjort.

De får derfor ikke tid til å gjøre de medisinske oppgavene.

Dette påvirker nødvendigvis kvaliteten, mener forskeren.

– En sykepleier må av og til gjøre like mange stell som en pleieassistent fordi det er så få på jobb. Hvem skal da passe på sånne ting som dosering av morfin til en pasient ved livets slutt?

Må måke snø

I dag utfører sykepleiere på sykehjem mange praktiske oppgaver, som for eksempel kjøkkentjeneste og matbestillinger.

Dette er oppgaver som fint kunne vært utført av andre personellgrupper.

En informant i en kommune har fortalt Gautun i et intervju at sykepleierne til og med må måke snø.

– Det er dårlig bruk av knappe ressurser, mener hun.

Fagmiljø betyr like mye som lønn

Denne situasjonen gjør det vanskelig å beholde denne yrkesgruppen, mener hun.

– Sykepleiere har større muligheter for å søke seg andre steder enn helsefagarbeidere. Dermed er det en fare for at kompetansen blir borte.

Hun mener at høyere lønn betyr noe. Fire av ti som ville slutte før pandemien, oppga lønn som en av grunnene.

Men et fagmiljø rundt seg betyr kanskje vel så mye, mener hun.

– Du står mye alene når du jobber som sykepleier på et sykehjem. Om du har noen rundt deg du kan spørre om råd og som kan sjekke at dosen med morfin du skal gi pasienten er riktig, føler du deg mye tryggere.

Bemanningsnorm?

SV har også foreslått en bemanningsnorm i eldreomsorgen som slår fast hvor mange ansatte det skal være per antall beboer, forteller Wilkinson.

Dette med bemanningsnorm har med jevne mellomrom blitt diskutert på tvers av ulike partier. Men SV har ikke fått noen stor støtte for dette forslaget da de fremmet det på Stortinget.

– Vi har en bemanningsnorm for barnehager. Hvorfor skal vi ikke også ha det for de eldre i eldreinstitusjoner? spør han.

SV-politikeren mener at bemanningsnormen også må gjelder helsefagarbeidere og andre som gjør viktige oppgaver i et sykehjem.

Heidi Gautun tror det er viktigere å få til et større samsvar mellom planlagt og faktisk bemanning enn å innføre en bemanningsnorm.

Data fra hennes forskning viser at et høyt sykefravær er hovedgrunnen til avvik mellom planlagt og faktisk bemanning.

Sammenlignet med andre deler av arbeidsmarkedet er det et høyt sykefravær i disse tjenestene. Kommuner og sykehjem må planlegge ut fra dette, mener hun.

Hele og faste stillinger

Mye av bemanningskrisen kan løses ved å utlyse hele og faste stillinger ved sykehjemmene, mener Wilkinson.

– Vi vet at flertallet av de nye jobbene som blir utlyst er deltidsstillinger. Jeg tror at lederne i kommunene tror at de bare kan ansette et minimum for å følge loven. Men vi vet at ansatte blir syke på grunn av det. Da må de leie inn vikarer, og det er mye dyrere.

Hele og faste stillinger er viktig for dem som jobber. Men det er også viktig for pasientene, sier SV-politikeren.

– I dag opplever de gamle at det kommer nye og fremmede folk som skal vaske dem og se dem nakne hele tiden. Sånn kan vi ikke ha det, sier han.

Saken ble først publisert hos Forskning.no

Personvernpolicy