Joakim (53) har hjernekreft: – Håper ny teknologi kan øke overlevelsen

Joakim Marstrander har diagnosen hjernekreft og fronter Kreftforeningens innsamlingsaksjon sammen med kona Iselin. - Ny forskning og teknologi kan øke overlevelsen for sånne som meg.
Joakim Marstrander har diagnosen hjernekreft og fronter Kreftforeningens innsamlingsaksjon sammen med kona Iselin. - Ny forskning og teknologi kan øke overlevelsen for sånne som meg. Foto: Anne Lise Stranden / Forskning.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

Joakim Marstrander vil ikke la diagnosen hindre ham fra å jobbe som advokat, og nyter fritiden med toppturer og skiturer med kona. – Jeg er ikke kreft, jeg har kreft, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I over ett år har Joakim Marstrander levd med hjernekreft. Helt fra starten har han og kona Iselin valgt å være optimister og nyte øyeblikkene mest mulig.

– Vi skal stå på og krige. Jeg ser nesten på kreften nesten som en motstander i rettssalen, som selvfølgelig skal overvinnes med de midler vi har til rådighet, sier han til Forskning.no.

Ekteparet er med på å fronte årets Krafttak mot kreft, som er Kreftforeningens innsamlingsaksjon. Startskuddet gikk 6. mars.

Pengene går i år til forskning på hjernekreft og andre sjeldne kreftformer med lav overlevelse.

Operert to ganger

Det var i fjor vinter at Joakim merket at noe var galt. Han orket ikke lenger å gå på ski og spille innebandy med kamerater.

De oppsøkte lege som hadde mistanke om at det var noe med hjernen, men allerede samme dag ble han hasteinnlagt. Han ble operert en uke senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Etterpå fikk jeg strålebehandling og cellegiftkurer med noen måneders mellomrom. Behandlingen har gått greit, og fra august til januar jobbet jeg 100 prosent, sier Marstrander.

Han er partner i firmaet EY og er advokat innen varehandel og teknologi.

I januar i år måtte han inn til ny operasjon.

Nå tar han en ny cellegift i form av piller hver sjette uke. Han er snart tilbake i full jobb igjen, med legens velsignelse.

– Å løfte prognosen for hjernekreft er viktig

– Pengene som samles inn under årets aksjon skal gå til forskning på kreftformer som få overlever, blant annet hjernekreft, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens overlevelsen har økt for mange andre kreftformer, er det dessverre svært få som overlever hjernekreft. Det ønsker vi å endre på med årets aksjon, sier hun.

Det er stort behov for mer kunnskap og bedre behandlingsmetoder. Kreftforeningen jobber for at flere, uavhengig av hvilken kreftform de får, skal overleve, sier Ross.

Artikkelen fortsetter under annonsen
- Å løfte prognosene for hjernekreft er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Jorunn Valk Nilsen
- Å løfte prognosene for hjernekreft er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Jorunn Valk Nilsen

Å løfte prognosene for hjernekreft er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen.

– I fjor bevilget vi 15 millioner kroner til å opprette Kreftforeningens ekspertgruppe for hjernesvulst. De fremste ekspertene rundt om i landet er nå blitt samlet til ett miljø. Dette skal føre til mer samarbeid, mindre intern konkurranse og bedre resultater i forskningen, klinikken og behandlingen.

– Nå som vi ikke får gått fra dør til dør med bøsser, håper jeg det norske folk vil vippse sitt bidrag – det kan redde liv, sier Ross.

Bruker positivitet og humor

Marstrander forteller at han og kona helt fra starten la en felles strategi.

De bestemte seg for å bruke positivitet og humor som drivkrefter, nyte livet underveis og å stole på andre selv om de sto alene i prosessen.

De valgte å være åpne om situasjonen og slik sett selv eie historien sin. De nektet å la seg definere av sykdommen. De var også forberedt på at det ville kunne komme både oppturer og nedturer gjennom prosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, dette er alvorlig, men slaget er ikke tapt. Vi skal krige, stå på, beholde humøret og ikke gi oss, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktig å være åpen

Etter første operasjon la han ut bilde av det barberte hodet sitt på Facebook, og fortalte om diagnosen til vennene der.

– Om man selv er åpen, blir det lettere for omgivelsene, sier han.

Aggressiv hjernekreft

  • Glioblastom eller aggressiv hjernekreft rammer ca 250 personer i Norge årlig, og er en svært alvorlig diagnose.
  • Gjennomsnittlig overlevelse er 14-16 måneder etter at diagnosen er stilt, med standardbehandling, kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling.
  • Under 5 prosent er i live fem år etter diagnosetidspunktet.
  • Kreftcellene viser et genetisk mangfold som er forskjellige fra pasient til pasient. De reagerer ulikt på behandling. En gitt behandling kan derfor være effektiv hos en pasient, men ha begrenset, ingen eller til og med skadelig effekt hos en annen.
  • Det er stort behov for en økt og koordinert forskningsinnsats for å finne ny og effektiv, persontilpasset behandling.

Kilde: Professor Rolf Bjerkvig, UiB, som leder den nasjonale ekspertgruppen mot hjernekreft.

Da vil også alle ha den samme historien å forholde seg til.

I jobben som advokat i EY har han mange klienter og kolleger i andre land.

– De har en fin måte å takle dette på. De er mer direkte, sier dette var leit og at de håper det beste, før de raskt går videre til å be meg om juridiske råd, sier han.

– Det er godt å føle at man har noe verdifullt å bidra med. At man ikke bare er kreft, sier han.

Nordmenn er ofte mer fomlete, og vet ikke hva de skal si. Marstrander er opptatt av at han er mye annet enn kreftpasient.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke kreft, jeg har kreft

– Jeg er ikke kreft, jeg har kreft. Og jeg har fortsatt mange andre skuffer i skatollet. Jeg er fortsatt pappa til tre, advokat, ektefelle og liker fortsatt å være aktiv i fritiden, understreker han.Han har en hytte på fjellet, hvor de har vært mye det siste året.

I sommer giftet de seg, og de har kost seg mye i naturen.

(Denne artikkelen var først publisert på Forskning.no).