Kreft i gallengangen er sjelden, men svært farlig. Foto: Shutterstock / NTB
Nytt håp for behandling av sjelden, men svært alvorlig kreftform
Gallegangskreft er den nest mest dødelige kreftformen. Nå viser et nytt legemiddel lovende resultater.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gallegangskreft er heldigvis sjelden. Men de fleste som rammes, har dårlige utsikter til å overleve.
Kreft i galleblære og gallegang er den nest mest dødelige kreftformen etter bukspyttkjertelkreft. Gallegangene er galleledende ganger fra leveren og galleblæren.
Galle fra leveren blir delvis lagret og konsentrert i galleblæren, og skilles ut i tolvfingertarmen etter behov. Gallesyrene i gallen letter nemlig spaltingen av fett fra maten og bidrar til at tarmen kan suge opp fett.
En av årsakene til at kreft i gallegangene er så dødelig er at symptomene er vage og kan forveksles med ufarlige tilstander.
Kreften har ofte allerede spredt seg når diagnosen stilles.
For journalist Mari By Rise begynte det med en merkelig kløe på armene.
Hun har laget podkasten Umistelige Mari om hvordan det er å leve med den livstruende sykdommen, sammen med kollega Lajla Ellingsen i Adresseavisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe har også blitt intervjuet av VG Helg og Adresseavisen.
Mari By Rise går fortsatt på livsforlengende behandling, opplyser Ellingsen til forskning.no.
Har spredt seg når den oppdages
Gallegangskreft er vanskelig å operere, og de fleste får tilbakefall.
Derfor er det få som overlever.
Bare 21,8 prosent av menn med diagnosen galleblære- og gallegangskreft overlevde i minst fem år. Blant kvinner overlevde 24,2 prosent så lenge. Det viser tall fra Kreftregisteret for 2015-2019.
Nå gir et nytt legemiddel håp for mange av pasientene med spredning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGrønt lys for legemiddel
Nylig fikk det nye legemiddelet godkjenning fra den vitenskapelige komiteen for legemidler (CHMP) i Europa.
Det heter pemigatinib, og har fått grønt lys for behandling av voksne med gallegangskreft med spredning til andre organer, kalt kolangiokarsinom.
Legemiddelet er en såkalt FGFR2-hemmer, og kan gis til pasienter som har fått tilbakefall, eller ikke har svart på førstelinjebehandling.
Artikkelen fortsetter under annonsenVage symptomer
Diagnosen kan være vanskelig å stille, fordi symptomene kan ligne på dem ved andre sykdommer.
Når diagnosen endelig blir stilt har kreften ofte allerede spredd seg.
Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli svært mørk.
Slapphet eller tretthet, lite appetitt og vekttap er vanlige symptomer ved gallegangskreft. Men disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom, ifølge Kreftforeningen.
FGFR er en forandring i et gen, som mange av disse pasientene har.
CHMPs vurdering er basert på data fra en klinisk fase II studie, som målte effektiviteten og sikkerheten av behandlingen.
Krympet svulsten hos 1 av 3
Svulsten krympet hos 36 prosent av pasientene som fikk medikamentet mot lokalt avansert eller gallegangskreft med spredning. Det var 107 pasienter med i studien.
Hos tre av disse forsvant svulsten helt. For 35 prosent av pasientene i studien ble det funnet delvis respons.
– Den positive responsen fra den vitenskapelige komiteen for legemidler i Europa er en viktig milepæl for disse pasientene, siden de ofte har svært begrensede behandlingsalternativer, sier Johan Hultén, medisinsk direktør på Incyte Biosciences Nordic AB i Sverige til forskning.no. Incyte er det farmasøytiske selskapet som står bak utviklingen av pemigatinib.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Kan være lovende bare for et mindretall
Hanne M. Hamre er overlege ved kreftavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og kjenner til dette medikamentet. Resultatene føyer seg inn i den stadig lengre rekken av muligheter for målrettet behandling basert på genanalyser av kreftvevet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Resultatene føyer seg inn i den stadig lengre rekken av muligheter for målrettet behandling basert på genanalyser av kreftvevet, opplyser Hamre.
Men det vil bare ha effekt for et lite mindretall av kreftpasientene, påpeker hun.
– Det er bare maksimalt 15 prosent av de med gallegangskreft som har forandring i FGFR-genet som gjør at medikamentet kan være nyttig. For dem kan disse data vise seg å være lovende, skriver hun til forskning.no.
Og hun er, som andre klinikere, alltid avventende til fase 2-studier.
– De kan bare kan si noe om respons, men ikke noe om overlevelse, påpeker Hamre.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet foregår nettopp nå en fase 3-studie med medikamentet, som måler overlevelse i forhold til standard behandling.
– Vi håper den kan gi svaret på om medikamentet kan gi effekt, opplyser hun.
Hun forventer at norske Beslutningsforum ikke vil godkjenne medikamentet for bruk før fase 3 data foreligger. En annen mulighet for å få tilgang til slike medikamenter for norske kreftpasienter, vil være å delta i IMPRESS-studien. Den opprettes i Norge i disse dager, opplyser hun. Les mer om den på Oslo universitetssykehus.
Tilgang til tester
– Det er vanskelig å avdekke denne kreftformen i de tidlige stadiene. Derfor trenger disse pasientene tilgang til testing for å avdekke FGFR2-fusjoner eller omorganisering som responderer denne nye behandlingen, sier Johan Hultén i Incyte Biosciences.
Artikkelen fortsetter under annonsenRammer 50 – 100 nordmenn i året
Gallegangskreft er en uvanlig, men alvorlig kreftform som rammer 1–2 personer per 100 000.
Når det gjelder forekomst i Norge, er det ikke så lett å finne spesifikke tall for gallegangskreft.
Kreftregisteret slår sammen både galleblærekreft og kolangiokarsinom i statistikken sin. Samlet for disse diagnosene var det 165 nye tilfeller i 2019. (www.kreftregisteret.no).
I retningslinjene for behandlings av kolangiokarsinom står det at det er rundt 50-100 nye tilfeller av kolangiokarsinom i året. De er utarbeidet av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG).
FGFR2-fusjoner eller omorganiseringer inntreffer nesten utelukkende i en form av gallegangskreft som kalles kolangiokarsinom, ifølge Hultén.
Artikkelen fortsetter under annonsenOmtrent halvparten av alle pasienter med gallegangskreft har en form for genetisk avvik.
EU må gi markedsgodkjenning
Før legemiddelet kan tas i bruk, må EU-kommisjonen først ta den formelle avgjørelsen om markedsgodkjenning innen EU.
– Hvis det blir godkjent, vil denne behandlingen være den første målrettede behandlingen for pasienter med lokalt spredt eller metastatisk gallegangskreft som ikke kan opereres, sier Johan Hultén, medisinsk direktør på Incyte Biosciences Nordic AB i Sverige til forskning.no.
Forskning.no har fått tillatelse fra Lajla Ellingsen om å omtale podcasten Umistelige Mari.
Referanse: Pressemelding: Incyte Announces Positive CHMP Opinion for Pemigatinib for the Treatment of Adults With Previously Treated, Unresectable Locally Advanced or Metastatic Cholangiocarcinoma With a Fibroblast Growth Factor Receptor 2 (FGFR2) Fusion or Rearrangement, Incyte.com, 29. januar 2021.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
