Yale-forsker forklarer: Derfor varer pandemien trolig til 2024

I en CNN-video forklarer lege og sosiolog Nicholas Christakis hvordan han tror pandemien vil arte seg. Christakis, som tidligere er blitt utnevnt som en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker av Time magazine, leder avdelingen Human Nature Lab ved Yale University. Han er for tiden aktuell med boken «Apollo’s Arrow: The Profound and Enduring Impact of Coronavirus on the Way We Live».

Trestegssystem

Christakis har blant annet studert hvordan Spanskesyken artet seg og påvirket verdenssamfunnet på tidlig 1900-tallet. Han tror at coronaviruset, slik som Spanskesyken, vil føre til permanente endringer i verdenssamfunnet, både på godt og vondt.

Men først skal vi kjempe oss ut av en pandemi, og her skisserer Christakis et trestegssystem. Den umiddelbare perioden, mellomfasen og post-pandemien.

Spanskesyken: Propaganda, Trump-familien og en syndebukk

LES SAKEN

Fase 1: Den umiddelbare perioden

Det første steget, «den umiddelbare perioden», er tiden vi gikk inn i 2020, og som vi fortsatt er inne i. I denne perioden opplever verden det biologiske og epidemiologiske sjokket forårsaket av virusutbruddet. Sykdommen sprer seg til vi omsider når flokkimmunitet, og i denne perioden opplever befolkningen de hardeste og mest synlige konsekvensene av en pandemi; Vi går med munnbind, må isolere oss og samfunnet stenger ned. Christakis tror denne perioden vil vare ut året, og at vi innen den tid har oppnådd flokkimmunitet, enten naturlig eller via vaksinering.

(Saken fortsetter under bildet)

En liten gutt i blå dress vandrer opp en nesten tom Karl Johan 17. mai 2020. Da var Norge og resten av verden midt i det Christakis beskriver som fase 1. Foto: Erik Johansen / NTB

Fase 2: Mellomfasen

Dette sender verden inn i mellomfasen, og starten på helingsprosessen. I denne perioden må verdenssamfunnet begynne å lege sine sosiologiske, epidemiologiske og økonomiske sår.

– For hvert liv som går tapt til viruset er det minst fem som går ut av pandemien med varige mén og senskader. Disse menneskene vil trenge helsehjelp i lang tid fremover, sier Christakis i CNN-videoen.

Christakis forklarer at en pandemi tvinger verden gjennom en slags forskningsrenessanse, og han tror det vil bli større fokus og økte subsidier til forskning i tiden fremover. Dette mener han vil bli synlig allerede i mellomfasen, og at et av fokusområdene trolig blir klimaforskning.

(Saken fortsetter under bildet)

I post-pandemien tror Christakis at dette igjen vil bli en vanlig del av sommeren. Foto: Oli Scarff / AFP/NTB

Fase 3: Post-pandemien

Når vi forlater året 2022 tror Christakis at vi tar steget inn i den siste fasen, post-pandemien, som han mener vil vare til 2024.

– Jeg tror denne perioden blir litt som «de glade 20-årene» etter kampen mot Spanskesyken var over, sier Christakis.

Samfunnet vil gå tilbake til normalt, munnbindet havner i søpla og man vil nok en gang kunne tilbringe en lørdagskveld på dansegulvet. Forskeren tror likevel det er enkelte ting vi kanskje aldri vil komme til å se igjen. Albuehilsen kan ha erstattet håndhilsingen som vi er vant til å se i den vestlige verden, korte jobbreiser kan bli erstattet med videomøter og leger kan gå tilbake til hjemmebesøkspraksis i stedet for at pasienten møter opp på legekontoret. Verden tar lærdom av pandemier og Christakis tror de permanente endringene vi vil kunne se vil være til fordel for oss mennesker.

Som mange andre forskere, tror Christakis at coronaviruset omsider vil bli endemisk. Dette vil si at verden aldri helt blir kvitt SARS-CoV-2, men at det vil brytes ned til samme nivå som sesonginfluensa.

Nordmenn mener det må mer internasjonalt samarbeid til for å stoppe en ny pandemi

LES SAKEN