Coronavaksinene baner veien for en ny type medisiner

Kreftmedisiner laget av RNA har lenge vært et lovende forskningsfelt. Men pandemien har fremskyndet arbeidet med flere år, tror forskere.
Kreftmedisiner laget av RNA har lenge vært et lovende forskningsfelt. Men pandemien har fremskyndet arbeidet med flere år, tror forskere. Foto: Lindsey Wasson / Reuters/NTB

Pasienter med kreft, hjerteinfarkt, blødersykdom og røket menisk vil kanskje snart behandles med RNA.

− De nye coronavaksinene har satt RNA-medisin på kartet på en måte man bare kunne drømt om for ett år siden, sier Sven Even Borgos.

Ved Sintef er han og forskerkollegaer i gang med å forske på hvordan RNA kan brukes til å behandle en rekke forskjellige sykdommer.

Som for eksempel å hjelpe immunforsvaret til å drepe kreftceller eller reparere ødelagt hjertevev etter et infarkt.

Nå har forskningsfeltet fått vind i seilene etter Pfizer/Biontech og Moderna fikk godkjent sine vaksiner mot covid-19.

Fra det som lenge har sett spennende ut på papiret, har RNA-medisiner tatt skrittet ut i den virkelige verden.

Og både folk flest, helsebyråkrater og investorer har fått øynene opp for at det går an å lage medisiner på denne måten.

− Pandemien kan ha akselerert utviklingen med et tiår og kanskje mer. Gode teknologier kan eksistere ganske lenge før folk og investorer er klar for det, sier Borgos.

Kreftmedisiner kan bli først ut

De første medisinene som vil følge i fotsporene til de nye coronavaksinene, kan bli mot kreft.

Det spår Bruce Zetter, som forsker på RNA som kreftmedisin ved Harvard Medical School.

− Det finnes mange måter du kan bruke RNA-terapi mot kreft på. Den enkleste er å bruke RNA til å lage kreftvaksiner, skriver han i en e-post til forskning.no.

Slike vaksiner vil komme på markedet et par år tidligere enn de ville gjort ellers, tror Zetter.

Det er de byråkratiske prosessene som nå vil gå fortere. For det er mye lettere å få utført testene som skal til for å vise at medisinene er trygge, og få godkjent dem, når det allerede finnes lignende medikamenter på markedet.

Det betyr at vi kan forvente de første kreftvaksinene når pasienter om to til tre år, spår den amerikanske forskeren, som også er æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Trener opp immunforsvaret

En annen grunn til å tro at kreftmedisiner av dette slaget vil dukke opp snart, handler om hva tyske Biontech drev med før de begynte å lage en coronavaksine. Legemiddelfirmaet utviklet nemlig akkurat slike kreftvaksiner.

For tanken bak RNA-vaksinene mot covid-19 er overraskende lik ideen bak kreftvaksinene.

La oss ta for oss coronavaksinene først:

RNA i disse vaksinene er en genetisk oppskrift på piggeproteinene som sitter på utsiden av coronaviruset.

Det betyr at den får dine egne celler til å lage disse piggene. Immunforsvaret ditt reagerer på dem før både RNA og piggeproteinene blir borte igjen.

På denne måten har kroppen din lært å kjenne igjen viruset til senere, uten at du har blitt smittet.

Den samme tankegangen gjelder for RNA-kreftvaksiner:

Disse vaksinene inneholder nemlig RNA med en liknende oppskrift.

Forskjellen er at cellene dine får beskjed om å lage et helt annet type protein, som sitter på utsiden av kreftcellene i svulsten din.

Målet for begge medisinene er likevel ganske likt. De skal få immunforsvaret til å kjenne igjen og drepe enten virus eller kreftceller.

Derfor kaller forskerne disse kreftmedisinene for vaksiner, selv om de typisk skal gis etter du har fått kreft − istedenfor å gjøre oss immune før vi har fått sykdommen.

Blødersykdom og røket menisk

Men det er slett ikke bare kreftpasienter som kan bli tilbudt RNA-medisiner i fremtiden.

− Teknologien kan ha kolossalt forskjellige anvendelser, og det er noe av det som gjør det spennende, sier Sven Even Borgos.

I teorien kan RNA få kroppen din til å lage nesten hva som helst: Er du blodfattig, kan det få kroppen til å lage sin egen EPO. Er du bløder, kan det få kroppen til å lage det stoffet du mangler for å få blodet til å koagulere.

Og har du røket menisken kan RNA i teorien gi beskjed til stamceller om å forvandle seg til ny brusk for å reparere den.

Kroppen lager sin egen medisin

− Du er ikke så begrenset når du går inn og styrer en av de veldig fundamentale prosessene i cella, forklarer Sintef-forskeren.

RNA er nemlig kortlevde kopier av arvestoffet DNA.

De fungerer som budbringere som gir beskjed til cellene dine om hvilke proteiner som skal lages til enhver tid.

For å være presis snakker vi i denne saken om mRNA. Det er en bestemt type RNA og m-en står for messenger, altså budbringer.

− Når du bruker mRNA som behandling så får du kroppen til å lage sine egne medisiner. Du leverer bare oppskriften, forklarer Borgos.

(Saken fortsetter under bildet)

DNA er den genetiske koden vår, litt som en kokebok med masse oppskrifter. For at et gen som er kodet i DNA skal få noe til å skje i kroppen, trengs først en budbringer som gir cellene beskjed om hva som skal lages. Budbringeren heter mRNA og er en kortlevd kopi av DNA. mRNA gir beskjed til cellene om hvilke proteiner som skal lages. Foto: Shutterstock / NTB
DNA er den genetiske koden vår, litt som en kokebok med masse oppskrifter. For at et gen som er kodet i DNA skal få noe til å skje i kroppen, trengs først en budbringer som gir cellene beskjed om hva som skal lages. Budbringeren heter mRNA og er en kortlevd kopi av DNA. mRNA gir beskjed til cellene om hvilke proteiner som skal lages. Foto: Shutterstock / NTB

Likheter med genterapi

Noen får kanskje assosiasjoner til genterapi, som også handler om å få kroppen til å lage sin egen medisin.

Bruce Zetter ved Harvard Medical School mener vi godt kan se på dette som en ny type genterapi, bare at den inneholder RNA istedenfor DNA.

− RNA-medisin er simpelthen et nytt verktøy vi kan bruke for å rette opp feil i molekylene våre som forårsaker sykdom, skriver den amerikanske forskeren.

Borgos foretrekker å bruke et annet ord enn genterapi fordi en del folk har negative assosiasjoner til genredigering.

Den nye typen medisiner skiller seg nemlig fra klassisk gensinterapi på to måter: RNA brytes ned fort inni kroppen og kan ikke endre arvestoffet vårt.

Derfor tror Sintef-forskeren at det vil være lettere å få godkjent disse medisinene og få folk til å ta dem i bruk.

− Forskningen på mRNA har pågått i mange tiår, men fordelen nå handler om at anvendelsen har blitt veldig tydelig for alle, sier Sven Even Borgos som forsker på nano- og bioteknologi ved Sintef. Foto: Sintef
− Forskningen på mRNA har pågått i mange tiår, men fordelen nå handler om at anvendelsen har blitt veldig tydelig for alle, sier Sven Even Borgos som forsker på nano- og bioteknologi ved Sintef. Foto: Sintef

− Sikkerhet er alltid det viktigste

Men det finnes selvfølgelig ingen garantier for.

Tilliten til RNA-medisiner vil kanskje avhenge av hvor vellykket vaksineringen mot covid-19 blir.

Og selv med stor velvilje blant folk er det ikke sikkert nye medisiner laget med samme teknologi vil lykkes.

− Sikkerhet er alltid det viktigste, skriver Zetter.

− Først må vi fortsette å vise at RNA er trygg som terapi. Og så må vi i tillegg vise at hver enkelt RNA vi vil bruke, er trygg.

Lovende medisin mot prostatakreft

Den amerikanske forskeren jobber blant annet med en ny RNA-behandling mot prostatakreft.

Tankegangen bak denne medisinen skiller seg fra kreftvaksiner.

RNAs oppgave er nemlig noe annet enn å aktivere immunforsvaret.

Istedenfor gir medisinen beskjed til kreftcellene om å slutte å vokse. Nærmere bestemt inneholder denne RNA-medisinen oppskriften på et protein som heter PTEN.

Zetter og kollegaer har vist at behandlingen virker mot prostatakreftceller som mangler dette proteinet. Men de lovende resultatene er enn så lenge bare fra forskning på celler og mus.

Derfor er det for tidlig å konkludere med at medisinene vil virke på kreftpasienter. Forskeren tror derimot uttestingen vil gå mye fortere enn de hadde sett for seg før pandemien.

− Hvis RNA-vaksiner viser seg å være trygge, kan RNA-medisiner som gir kreftceller tilbake sine normale proteiner være neste skritt, skriver professor Bruce Zetter til forskning.no. Foto: Harvard Medical School
− Hvis RNA-vaksiner viser seg å være trygge, kan RNA-medisiner som gir kreftceller tilbake sine normale proteiner være neste skritt, skriver professor Bruce Zetter til forskning.no. Foto: Harvard Medical School

Skal utvikle teknologien i Norge

Ved Sintef er Sven Even Borgos og kollegaer i gang med et EU-prosjekt kalt Expert.

Målet for de norske forskerne er å få teknologien på plass for å kunne lage nye RNA-medisiner til uttesting her i Norge.

Det vil si at de vil bygge opp kunnskap og nødvendig teknologi for å gjøre alt fra å utforme et RNA-molekyl, til å produsere det og kapsle det inn i ørsmå fettbobler.

En fordel med disse medisinene er at ulike mRNA er ganske like hverandre rent kjemisk.

− Det betyr at hvis du har funnet en løsning for én RNA, kan du ganske sikkert bruke den til en annen RNA, mener Borgos.

Saken ble først publisert hos forskning.no

Personvernpolicy