De fleste som ble innlagt med covid-19 har symptomer et halvt år senere

Få studier har så langt sett på langtidseffektene av å ha gjennomgått covid-19-sykdom. Hittil har studien bare omfattet få deltakere, og fulgt pasientene over kort tid, som oftest i om lag tre måneder.

Nå har Lancet publisert en mer omfattende studie. Den tar for seg 1 700 pasienter som ble syke og innlagt på sykehus i Wuhan i Kina de fem første månedene i fjor. De er så blitt fulgt opp seks måneder senere.

Muskelsvakhet, utmattethet

76 prosent av dem hadde fortsatt minst ett symptom da de ble fulgt opp. De vanligste plagene var muskelsvakhet og at de var kronisk utmattet, såkalt fatigue. Dette gjaldt 63 prosent av pasientene, som hadde en av eller begge disse plagene.

I tillegg oppga en av fire at de hadde søvnproblemer, og rundt en av fem hadde symptomer på angst og depresjon.

Les også: Hvem som fikk covid-19 og hvor syke de ble, forandret seg dramatisk etter at Norge stengte ned. Hva var det som egentlig skjedde?

Tegn på organskader

Deltakerne som hadde vært innlagt med alvorlig covid-19-sykdom, hadde oftere dårligere lungefunksjon et halvt år etter innleggelsen. De hadde også unormale funn på bilder av indre organer, som kan være tegn på organskader.

Forskerne fant også at noen av pasientene utviklet nyreproblemer etter utskrivelsen.

Blant pasientene som hadde normal nyrefunksjon da de var innlagt, var det 13 prosent som hadde fått redusert nyrefunksjon etterpå, ifølge laboratorietester. Medianalderen på deltakerne var 57 år.

Tankevekkende langtidsvirkninger

Professor i molekylær immunologi Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo skrev tidlig i fjor vår at dette var en sykdom hun absolutt ikke bli smittet med, i en artikkel i magasinet Harvest.

– Hadde du forutsett disse langvarige ettervirkningene?

– Nei, jeg var opptatt av selve sykdommen, og tenkte ikke på de langvarige ettervirkningene som vi etter hvert har skjønt at mange sliter med, sier hun til forskning.no.

Spurkland påpeker at den kinesiske studien gjelder pasienter som ble alvorlig rammet, og at gruppen derfor er noe selektert.

Hun mener det ikke er så rart at pasientene i måneder etterpå har problemer knyttet til lungene. Men de andre problemene er mer tankevekkende:

Noen får langvarig sykdomsforløp med økt tretthet eller utmattelse, hvor symptomene kan veksle fra dag til dag, sier hun.

– For noen ender gjennomgått covid-19 tydeligvis med langvarige symptomer fra ulike steder i kroppen, og hvorfor vet vi ikke, sier Spurkland.

Les også: Tidligere hjerneslag forbundet med økt risiko for coronarelatert død

– Ikke uvanlig med langtidsplager etter visse infeksjoner

Det er ikke uvanlig å få langvarige plager som smerter eller utmattelse i lang tid etter infeksjoner fra visse virus, påpeker hun.

Endel tenåringer og voksne som får Epstein Barr-viruset, den såkalte kyssesyken, kan oppleve langvarige ettervirkninger. Barn blir som regel helt friske rett etter akuttfasen.

Mange får autoimmune sykdommer i etterkant av infeksjon med kyssesyken.

– Når vi rammes av nye virus som kroppen ikke har immunitet mot, jobber immunapparatet fra grunnen av. Da er det sånn at det ikke er uvanlig at man får langvarig sykelighet etterpå, forklarer Spurkland.

Les også: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer

Er det noe særegent farlig med coronaviruset?

Spurkland mener disse langvarige plagene som noen får etter visse virusinfeksjoner, går under radaren i offentligheten, fordi tilfellene er så spredte. Få rammes til enhver tid.

– Det som er så spesielt nå, er at så mange har fått covid-19-sykdom samtidig. Da blir det mer forskning og fokus på det, og vi får kartlagt det bedre.

– Så er spørsmålet, er dette mer alvorlige enn tidligere virus vi kjenner til? Er dette bare det vi kan forvente, eller er det noe særegent farlig med dette viruset? Det er for tidlig å si, og krever mer forskning, sier hun.

Spurkland mener det er interessant at også etter den såkalte russiske influensaen på 1890-tallet var det en del som klagde over langvarige ettervirkninger.

Antistoffer sank

Nivåene av antistoffer mot covid-19 hadde sunket hos 94 av pasientene da dette ble målt seks måneder senere. Sammenlignet med nivået av immunrespons som de hadde under akuttfasen av infeksjonen, var antistoffene omtrent halvert.

Dette reiser bekymring for at det er mulig å bli smittet på nytt.

– Fordi covid 19 er en så ny sykdom, er vi bare i begynnelsen med å forstå noen av langtidseffektene på pasientenes helse, sier professor Bin Cao ved Capital Medical University og National Center for Respiratory Medicine, China-Japan Friendship Hospital i en pressemelding.– Vår analyse tyder på at de fleste pasientene som har vært innlagt, må fortsette å leve med minst en ettervirkning.

Dette tydeliggjør behovet for at tidligere innlagte pasienter får tilbud om oppfølgende helsetjenester.

Han understreker at det trengs mer forskning på langtidsvirkninger. Blant annet var ikke pasienter med mildere symptomer med i denne studien.

Les også: Har pandemien endret folks syn på sykepleiere?

Slik ble studien gjort:

Alle pasientene ble intervjuet ansikt til ansikt. De gjennomgikk også fysiske tester, laboratorietester og en seks minutters gåtest hvor utholdenheten deres ble målt.

390 pasienter deltok på mer inngående tester, inkludert testing av lungefunksjon. Av disse fullførte 349 tester.

Blant pasientene som hadde vært alvorlig syke, var det utbredt med redusert lungefunksjon. Over halvparten av dem som måtte kobles til respirator, opplevde dårlig opptak av oksygen fra lungene til blodstrømmen i oppfølgingsstudien.

Blant de pasientene som måtte ha oksygen-behandling og de som ikke behøvde det, var tilsvarende andel 29 prosent og 22 prosent.

Referanse:

C. Huang mf: 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. Lancet, 8. januar 2020.

Saken ble først publisert på Forskning.no