Spør psykologen: Hvordan kan jeg hjelpe min venn med tungt sinn?

Tungsinn kan være vanskelig for omgivelsene å håndtere.
Tungsinn kan være vanskelig for omgivelsene å håndtere. Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

To venner i 50-årene bekymrer seg for at en tungsindig felles venn. De spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Vi er to venner som har en felles venn som vi opplever er tung og mørk til sinns, ser oftere det negative enn det positive i livet. Dette har vedvart over flere år og det kan ta mer energi fra oss enn vi ønsker. Vår venn er voksen, uten barn og partner, med en bra jobb, høy inntekt og sett utenfra full frihet og alle muligheter.

Det å ikke ha egen familie er nok en stor sorg i livet og medvirkende til tungsinnet. Vi og flere rundt oss ser noen uheldige mønster, som for eks å gjøre seg til offer. Hendelser og gjøremål bli framstilt som noe som er et ork, som om vi skal synes synd på. Sett med våre øyne kan det som fortelles like gjerne vendes om til noe positivt, noe å være glad for, eller takknemlig eller stolt over, og det sier vi både direkte og indirekte. Sett utenfra kan det virke som vår venn selv lager trange rammer for seg selv og ikke vil se muligheter, eller ikke vil eller makter å endre mønster. At det finnes flere valg, men vilje til å se det, og ta grep mangler. Vi har mange ganger lurt på om og hvordan vi kan fortelle til vår venn, det vi oppfatter som «å ta offerrolle» og at offerrollen er «en giftig rolle» for egen og andres mentale helse, men vi klarer ikke å finne riktig måte. Og innspill om å utvide rammer for eget liv ser ikke ut til å nå inn. Hvordan kan venner hjelpe i en slik situasjon? Hvordan kan vi ordlegge oss?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Takker på forhånd for svar.

Hen (50-59)

Les alle svarene i spalten her

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for deres spørsmål. Vennen deres er heldig som har mennesker rundt seg som genuint bryr seg, men jeg skjønner at det kan være krevende for dere i lengden.

Vedkommende føler på tungsinn og kanskje sorg over egen livssituasjon, og dere ser uhensiktsmessige tankemønstre som dere ønsker å hjelpe med. Likevel opplever dere ikke at det dere sier når inn til.

Det er klart det er leit når livet ikke blir slik en vil, noe som virker til å være tilfelle for vennen deres. Vedkommende har ikke egen familie, men har andre positive ting i livet. Noen ganger så ønsker vi så gjerne at andre skal få opp øynene for det som er bra, og da kan vi glemme å lytte til det som faktisk blir sagt. Kanskje vennen deres gjentar det som er vondt, fordi han eller hun ikke opplever å bli skikkelig lyttet til. Å skifte fokus på denne måten er utelukkende godt ment fra deres side, men det kan være verdt et forsøk å øve seg på å lytte. Når det er sagt er det viktig å formidle at dere ikke sitter på en løsning. Dere kan si noe som at «vi hører at du har det vondt og at dette opptar mye tankevirksomhet hos deg. Vi kan ikke hjelpe deg med følelsene og tankene dine, men vi kan bistå med å finne noen som kan?».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Venner kan hjelpe, men det skal ikke gå så langt at det påvirker deres psykiske helse negativt. Da er det noe i dynamikken som ikke fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er viktig å skille mellom hva venner kan gjøre og hva en terapeut kan gjøre. Når dette har vedvart over flere år er det en god indikasjon på at sistnevnte antakelig er nødvendig. Offermentalitet er nokså vanlig, men er ugunstig fordi det er en slags ansvarsfraskrivelse for eget liv. Dette er ofte en bestanddel i depresjon, og er ikke slik jeg ser det noe dere som venner skal utfordre vedkommende på. Negative tankemønstre som nærmest er låst er en svært vanlig grunn til at man oppsøker en hjelp, og den gode nyheten er at det er godt dokumentert at terapi har god effekt på denne type problematikk.

Dere kan imidlertid stille opp på andre måter. Dere kan gå turer, for fysisk aktivitet vet vi er positivt for psykisk helse. Et annet godt alternativ er å invitere til aktiviteter hvor det ikke er lagt opp til at man kan prate så mye. Etter hvert som hverdagen gradvis går tilbake til normalen kan konserter, teater eller kino være et godt eksempel. Dere vil da bidra til at vennen deres får tenkt på andre ting.

Jeg ønsker dere lykke til, alle sammen.