De som fikk tidlig mens og sen overgangsalder, fikk oftere demens

Flere kvinner enn menn får demens. Forskerne har lenge lurt på hvorfor det er slik. Nå er østrogenet en enda hetere kandidat.
Flere kvinner enn menn får demens. Forskerne har lenge lurt på hvorfor det er slik. Nå er østrogenet en enda hetere kandidat. Foto: Shutterstock/NTB

Jo lengre tid i livet en kvinne er fruktbar, jo større er risikoen for at hun får demens, viser en befolkningsstudie fra Sverige.

En kvinne er fruktbar fra hun får mensen første gang til hun slutter å menstruere. Kroppen produserer østrogen i denne perioden.

Nå har forskere ved Gøteborgs universitet funnet at kvinner som er fruktbare kort tid, det vil si i rundt 33 år, har mindre risiko for å få demens enn kvinner som er fruktbare i 38 år eller mer.

I førstnevnte gruppe utviklet 16 prosenten demenssykdom. I sistnevnte ble 24 prosent rammet av en slik sykdom.

Studien viser at risikoen for å utvikle demens eller Alzheimer øker gradvis for hvert år kvinnen er fruktbar.

Sammenhengen var sterkest for sykdom som startet etter at kvinnen var fylt 85 år.

Hvorfor får flere kvinner demens?

Flere kvinner enn menn får demens. Dette er tilfelle også når man justerer for at kvinner lever lenger enn menn. Det er ingen gode tall på forskjellen, men mange studier finner en tydelig forskjell.

Det har lenge vært spekulert i hvorfor flere kvinner enn menn får en demenssykdom.

Geir Selbæk sier at forskerne egentlig ikke vet hvorfor kvinner oftere får en demenssykdom. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse
Geir Selbæk sier at forskerne egentlig ikke vet hvorfor kvinner oftere får en demenssykdom. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

– Vi vet forbausende lite om årsaken til denne kjønnsforskjellen, sier Geir Selbæk. Han er forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.

Har østrogen skylda?

Hormoner har lenge vært en het kandidat for å forklare denne kjønnsforskjellen.

– Mange undersøkelser viser at østrogen har betydning for kognitiv funksjon, forteller Selbæk.

Flere studier har derfor forsøkt å finne ut av hvordan østrogen, enten som medikament eller produsert av kroppen selv, påvirker risikoen for demens.

Men resultatene fra forskningen har vært motstridende.

I og med at tidligere undersøkelser har gitt så forskjellige resultater så er det viktig å få mer forskning på dette området, mener Selbæk.

Fulgt kvinnene i 44 år

Den aktuelle studien tar utgangspunkt i en stor befolkningsundersøkelse i Sverige.

Forskerne har fulgt de 1364 deltagerne over lang tid. Studien har pågått i tilsammen 44 år.

De har også justert for en rekke andre faktorer som påvirker risikoen for demens, for eksempel utdanning, BMI, røyking og hjerte- og karsykdommer.

Kroppens eget østrogen lite studert

Forskerne fant ikke noen sammenheng mellom østrogen i form at hormonpreparater og risiko for demens. De fant heller ingen sammenheng med alder for første menstruasjon, antall graviditeter eller hvor lenge de hadde ammet.

Hvordan hormonpreparater påvirker risikoen for demens er studert i flere studier og de har gitt forskjellige resultater.

Men forskerne har i denne studien først og fremst tatt for seg østrogen som kroppen selv produserer. Dette er lite studert tidligere.

Interessant å forske mer

Forskjellen forskerne finner mellom de med kort og lang fruktbarhet er ikke veldig sterk, mener Selbæk.

– Men resultatene er interessante og de bidrar til en pågående kunnskapsoppbygging. Vi får mer og mer kunnskap om hva som gir risiko for demens.

Han mener at en tilsvarende undersøkelse kunne vært gjort på norske helsedata.

– Vi har de samme store befolkningsstudiene i Norge som har fulgt folk over lang tid. Så langt har vi i liten grad brukt dem til å studere demens. Men vi trenger mer kunnskap. Da er kjønnsforskjeller og østrogen interessant å studere.

Bare en bit til puslespillet

Også Ole-Erik Iversen, gynekolog og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, mener også at studien er viktig som en bit i puslespillet om forståelsen av demens og hva som er gunstig og ugunstig i den forbindelse.

Relevansen for behandling er begrenset, mener han.

–Funnet må sees i lys av at dette er en observasjonsstudie. Derfor kan man bare påvise assosiasjoner.

Det er vanskelig å fastslå at det her foreligger biologisk årsaks-og virkning-sammenheng, mener Iversen.

Kilde:

Jenna Najar, m.fl: Reproductive period and dementia: A 44‐year longitudinal population study of Swedish women, Alzheimer & Dementia, juni 2020

Artikkelen er først publisert av forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden