Forskning: Flere barn vil kunne dø av corona-restriksjoner enn det totale antallet coronadøde

Mange tusen små barn som dør, vil etterlate en enorm sorg hos de etterlatte foreldrene. Og det kan få stor negativ innvirkning på hele samfunnet, mener forskerne.
Mange tusen små barn som dør, vil etterlate en enorm sorg hos de etterlatte foreldrene. Og det kan få stor negativ innvirkning på hele samfunnet, mener forskerne. Foto: Flavio Lo Scalzo / Reuters

I det verste scenarioet vil 2,3 millioner barn dø før de fyller 5 år på grunn av restriksjoner for coronapandemien.

På verdensplan er over 860 000 mennesker så langt døde etter å ha fått konstatert covid-19.

Men til sammen vil langt flere små barn – opp mot 2,3 millioner – dø på grunn av coronarestriksjoner og mangel på tilstrekkelig hjelp til små barn og fødende kvinner.

Det viser en uhyggelig framskrivning utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Global Health.

– Det er rett og slett så forferdelig at jeg får gåsehud når jeg leser det, sier Nanna Maaløe, postdoktor ved Avdeling for Global Helse ved Københavns Universitet.

Mange millioner små barn og tusenvis av fødende kvinner vil dø som en indirekte konsekvens av coronapandemien, ifølge studien.

Ikke fordi de blir syke av corona, men fordi adgangen til en trygg fødsel blir begrenset av smittefrykt, omlegging av fødeklinikker til covid-sentre, mangel på personale, mangel på medisiner og mat og så videre.

– Bare det å komme fram til en klinikk, kan være nesten umulig. Mange fattige land har innført veisperringer og mer kontroll, noe som forsinker turen. Det er ofte krav om munnbind, og det har man kanskje ikke. Samtidig er kvinnene redde for smitte og venter kanskje med å reise når de møter komplikasjoner, sier Nanna Maaløe, som ikke har tatt del i den nye studien.

Erfaringer samlet inn av Verdens helseorganisasjon, viser det samme:

– Erfaringene våre viser at nedgangen kan skyldes flere faktorer: Annen bruk av personale, mangel på smittevernsmidler og en oppfatning om at det er farlig å oppholde seg på sykehus, skriver Anshu Banerjee fra WHO i en e-post.

WHO holder øye med adgangen til helsetilbud i hele verden. Både oppfølging før fødselen og adgangen til å føde på et sykehus er rammet, skriver Banerjee.

Reaksjonen på corona koster liv

Sammen med kolleger fra Danmark og Tanzania driver Nanna Maaløe et forskningsprosjekt i Dar-es-Salaam.

De vil innføre bedre retningslinjer for personalet på fem av landets største fødeklinikker. Men nå er en av de klinikkene gjort om til et COVID-19-senter.

– 15 000 kvinner føder ved klinikken hvert år, og denne ble stengt ned med 2 dagers varsel, forteller hun.

De kvinnene som klarer å komme fram til et sykehus for å føde, møter ofte personell uten godt nok smittevern.

Derfor er de bekymret for å komme tett på kvinnene. Det blir ikke tatt blodtrykk og lyttet til barnets hjerte, og kvinnene blir ikke undersøkt skikkelig.

– Så tegn på komplikasjoner, for eksempel at blodtrykket var for høyt, blir oftere ikke oppdaget. Hvis en kvinne har problemer med å puste, som kan være tegn på fødselskomplikasjon, kan livsviktig behandling utsettes mens hun utredes for corona, forteller Maaløe.

Coronaanbefalinger passer ikke til fattige land

Ifølge WHO skyldes problemene med adgang til trygg fødsel coronaanbefalinger fra organisasjonen:

– Vi har tatt til orde for at rutinebehandling skal fortsette, men under trygge forhold, skriver Anshu Banerjee.

Problemet er at i Tanzania og tilsvarende land er det allerede for lite ressurser til essensiell rutinebehandling. Så når ressurser flyttes til COVID-sentre, er det umulig å fortsette den essensielle behandlingen, påpeker Nanna Maaløe.

Hun og kollegene hennes har skrevet en kommentar i The Lancet Global Health der de påpeker på coronaanbefalingene ikke passer til helsesystemene i fattige land.

Essensielle områder, for eksempel fødsler, vil da mangle ressurser.

Stengte sykehus og mangel på personale

Samtidig er utfordringen for mange fattige land at de ikke har det nødvendige utstyret for å tilby en trygg behandling. Det gjelder for eksempel Haiti.

– Mange av de store sykehusene har må stenge på grunn av mangel på utstyr for smittevern, forteller Rodnie Delva-Senat fra Leger uten grenser.

Ifølge nasjonale oversikter er det en markant nedgang i antall kvinner som føder ved sykehus, forteller Delva-Senat.

Siden mars har det blitt vanskeligere for fødende kvinner å komme til sykehuset. Mange er redde for å bli smittet med covid-19, forteller Delva-Senat.

Nasjonale oversikter viser en nedgang på 74 prosent for antall kvinner som føder på et sykehus.

Rapporter fra andre fattige land tegner samme bilde. BBC skriver at leger i Zimbabwe advarer om at mangel på helsepersonale koster liv.

Ved Harare Central Hospital opplevde legene en natt at sju av åtte fødsler endte med at barnet døde. To leger forteller at det ikke er et enestående eksempel, og at dødsfallene skyldtes for sen behandling på grunn av personalmangel.

Tre scenarier: Fra ille til veldig ille

I artikkelen i The Lancet Global Health har forskere fra John Hopkins University etablert tre scenarier for hvordan mor-barn-dødeligheten kan utvikle seg i den fattigste delen av verden. De ser ikke på enkelte landet, men på fattige land som helhet.

I det beste scenariet vil det skje en relativt liten nedgang i adgang til fødselshjelp, i kvinners tilbøyelighet til å oppsøke hjelp, tilførselen av medisiner og bemanningen på fødeklinikker.

Da vil litt over 500 000 barn og omkring 25 000 fødende kvinner dø på grunn av coronapandemien.

I det verste scenariet vil coronapandemien føre til at 2 313 900 døde barn og 113 400 fødende kvinner mister livet i løpet av tolv måneder.

– Jeg kan ikke spå hvilket scenario det blir, men de rapportene jeg får fra Tanzania, er dystre, sier Nanna Maaløe.

Fordobling av dødfødsler i Nepal

En helt ny studie av fødsler på ni sykehus i Nepal er også illevarslende.

Antallet kvinner som dro til sykehuset for å føde, var halvert. Og dobbelt så mange av sykehusfødslene endte med et dødfødt barn.

Studien er utgitt i tidsskriftet Lancet Global Health.

– Det var en studie som var i gang av bruk av fødeklinikker. Og så kom pandemien. Disse tallene tyder på noe som er litt verre enn det verste scenariet, sier Maaløe.

De tre scenariene har forskerne etablert ut fra matematiske modeller som er utviklet blant annet på bakgrunn av tidligere forskning, som har vist konsekvensene av mer lokale epidemier – først og fremst ebolaepidemien i Vest-Afrika.

Under og etter ebola var det 80 prosent færre kvinner som fødte ved sykehus og fødeklinikker, og langt færre barn fulgte vaksinasjonsprogrammene i Guinea, Sierra Leone og Liberia.

Verre enn det verste scenariet

I framskrivningene i artikkelen fra The Lancet Global Health har ikke forskerne inkludert dødfødsler, men bare regnet ut hvor mange barn som vil dø etter de er født.

Derfor er det stor sannsynlighet for at selv det verste scenariet, med mer enn to millioner dødsfall, er for lavt, mener Nanna Maaløe.

I en kommentar i The Lancet Global Health gjør en gruppe forskere fra Australia, USA, Sør-Afrika og Storbritannia oppmerksom på dette, og det anerkjenner forfatterne av studien.

– I Nepal var det dobbelt så mange dødfødsler ved sykehuset under corona. Vi vet selvfølgelig ikke om det særlig er kvinner med komplikasjoner som søker sykehushjelp under covid-19. Likevel er det et illevarslende tegn. Og man kan frykte at dette blir en «ny normal» som fortsetter etter pandemien, sier Maaløe.

Anshu Banerjee skriver at WHO samarbeider med en rekke land for å opprettholde adgang til helsetilbud til gravide, fødende, nyfødte og barn.

Målet er å forstå hva som hindrer adgangen til helsetilbud og hvordan man kan unngå slike forstyrrelsene.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden