Forskning: Ondartet dinosaurkreft rammer mennesker

Forskere har påvist ondartet beinkreft av typen osteosarkom hos Centrosaurus som levde i sen kritt for 75 millioner år siden. Osteosarkom rammer 3,4 av hver million mennesker over hele verden. Foto: Wikimedia
Forskere har påvist ondartet beinkreft av typen osteosarkom hos Centrosaurus som levde i sen kritt for 75 millioner år siden. Osteosarkom rammer 3,4 av hver million mennesker over hele verden. Foto: Wikimedia

En gruppe forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn - medisinske undersøkelser har avslørt at dinosaurer led av en krefttype som fremdeles påvises hos dagens mennesker.

Langt ute på den kanadiske prærien, omtrent 200 kilometer øst for storbyen Calgary i provinsen Alberta, ligger det som er blitt hetende «Dinosaur Provincial Park». Her, i det som er en av verdens største og best bevarte dinosaur-gravplasser, ble det i bergartene som strekker seg 75 millioner år tilbake i tid funnet et bein som fanget paleontologenes interesse.

Knokkelen tilhørte «neshornøglen» Centrosaurus, en dinosaur som kunne bli opptil seks meter lang, 3,5 meter høy og veie så mye som solide tre tonn. Den er en av de vanligste artene som det er funnet beinrester av i denne kanten av verden, men dette spesifikke beinet hadde skader som kunne tyde på sykdom.

Det ble satt sammen et flerfaglig team ledet av en paleontolog og en patolog som sammen studerte inngående alt fra utsiden til den indre mikroskopiske strukturen ved hjelp av høyoppløselig røntgen-CT-skanning. Til slutt kunne ekspertene stille diagnosen osteosarkom - en ondartet beinkreft som rammer omtrent 3,4 av hver million mennesker over hele verden.

Studien, som er publisert i The Lancet, gir de til nå mest detaljerte bevisene for kreftforekomst hos dinosaurer.

Les også: Studie av øglesex: – Staute horn tiltrakk triceratops

Osteosarkom

Osteosarkom er den hyppigste formen for primær benkreft. Det diagnostiseres cirka ti nye tilfeller hvert år i Norge. De fleste pasienter er i tenårene når sykdommen oppdages, men osteosarkom kan opptre både hos yngre barn og hos eldre voksne.

Primærsvulsten utvikles oftest i benvev omkring kneleddet (rundt 50 prosent) eller ved skulderleddet (cirka 25 prosent). Det er ikke vanlig at osteosarkomer har utgangspunkt i ryggsøylen.

Kilde: Store Medisinske Leksikon

(Saken fortsetter under)

En sammenligning mellom tynne deler av kreftbenet og normalt benbein på den hornede dinosauren Centrosaurus. Foto: Mark Crowther/Reuters
En sammenligning mellom tynne deler av kreftbenet og normalt benbein på den hornede dinosauren Centrosaurus. Foto: Mark Crowther/Reuters

Oppdagelse med følger

Catherine Forster, paleontolog ved George Washington University , sier til Smithsonian Magazine at oppdagelsen av osteosarkom i en dinosaur får konsekvenser for den evolusjonære opprinnelse og krefthistorien.

– Dersom mennesker får samme type beinkreft som dinosaurer, så betyr det at beinkreft utviklet seg langt tilbake i evolusjonshistorien, lenge før pattedyrene og krypdyrene skilte vei for 300 millioner år siden.

Dette er ikke første gang det er blitt påvist kreft hos dinosaurer. I 2003, etter å ha gjennomgått ryggvirvler fra mer enn 700 skjeletter og flere titalls arter, kunne forskere konstatere 29 svulster i knokler som stammet fra 97 hadrosaur-arter.

Men det siste funnet markerer første gang en ondartet kreft er blitt bekreftet gjennom flere bevislinjer, ifølge paleontolog David Evans ved Royal Ontario Museum.

Omkom i massedød

I et intervju med Smithsonian Magazine sier Evans at kreftdiagnosen har vært dårlig nytt for Centrosauren som knokkelen tilhørte.

– Ondartede kreftformer er aggressive og kan spre seg til andre deler av kroppen, og som sådan er de ofte dødelige. I dette tilfellet virker beinkreften så avansert at den sannsynligvis hadde spredd seg til andre punkter i kroppen, sier Evans.

Tre ulike vinkler av det fossile leggbeinet til en Centrosaurus der det er blitt påvist ondartet kreft. Foto: Danielle Dufault/Royal Ontario Museum/McMaster University
Tre ulike vinkler av det fossile leggbeinet til en Centrosaurus der det er blitt påvist ondartet kreft. Foto: Danielle Dufault/Royal Ontario Museum/McMaster University

Til syvende og sist var det ikke kreft som tok livet av den tre tonn tunge panservognen på fire bein. Sammen med en stor flokk av artsfrender, omkom Centrosauren under en voldsom flom. Evans påpeker samtidig at det var flokken som gjorde at Centrosauren overlevde så lenge som den gjorde.

– Å inngå i en stor flokk slik tilfellet var for Centrosaurene, gir økt sikkerhet for det enkelte flokkmedlem. Dette sørget sannsynligvis for at den unnslapp å bli mat for store rovdyr som Daespletosaurus. Dermed kunne den leve lenger med denne svekkende kreftsykdommen enn om den hadde vært på egenhånd, forteller Evans.

Paleontologen mener kreftdiagnosen gir oss et rikere bilde av dinosaurenes liv.

– Dinosaurer kan virke som mytiske skapninger, men de var levende dyr som led under forferdelige skader og sykdommer. Denne oppdagelsen gjør dem mer ekte og gir dem i så måte mer liv.