Deksametason:

Slik virker nytt «gjennombrudd» i covid-19-behandlingen

Legemiddelet deksametason ser ut til å redusere dødeligheten blant alvorlig syke koronapasienter, de som får oksygen eller ligger i respirator. Men det innebærer også fare for betydelige bivirkninger.
Legemiddelet deksametason ser ut til å redusere dødeligheten blant alvorlig syke koronapasienter, de som får oksygen eller ligger i respirator. Men det innebærer også fare for betydelige bivirkninger.

Det gamle legemiddelet deksametason kan dempe immunforsvarets aktivitet. Og det ser ut til å være et gjennombrudd i behandlingen av de aller sykeste covid-19-pasientene.

Man skulle kanskje tro at et svært aktivt immunforsvar ville være det beste våpenet mot covid-19.

Men slik er det ikke alltid. Et legemiddel som demper immunforsvarets aktivitet, blir i disse dager hyllet som «et stort gjennombrudd» i behandlingen av covid-19.

Det ser nemlig ut til at legemiddelet deksametason kan redusere dødeligheten blant de aller sykeste covid-19-pasientene.

– Vi har fortsatt ikke adgang til alle data, men det ser svært overbevisende ut. Det er helt klart lovende for de sykeste pasientene, sier Lars Østergaard, som er professor i infeksjonssykdommer ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Selv om de nye resultatene først ble offentliggjort av britiske forskere for et par uker siden, har resultatene allerede fått betydning for coronabehandlingen i Danmark.

– Det er fantastiske nyheter. Jeg har allerede satt en pasient i behandling med deksametason nå i morges, sier professor Thomas Benfield, som både forsker på og behandler koronapasienter på Infektionsmedicinsk Afdeling, Hvidovre Hospital.

Bakgrunn: Forskere: Har funnet medisin som hjelper alvorlig coronasyke

Usedvanlig raskt

Forskerne understreker at det slett ikke er normal prosedyre at splitter nye forskningsresultater går direkte ut til pasientene. Og slett ikke i et så tidlig stadium av forskningen.

– Men det er snakk om et gammelt legemiddel som vi har stående på hyllen og daglig gir til pasienter med en rekke ulike lidelser. Så vi kjenner legemiddelet godt fra før. Vi kjenner bivirkningene, og vi vet at det er dyktige og hederlige forskere som står bak de nye resultatene, forteller Benfield.

Det er en forskergruppe under ledelse fra Oxford University som står bak studien av effekten av deksametason mot covid-19.

Resultatene er fortsatt ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og det innebærer at forskningen ikke har gjennomgått den såkalte fagfellevurderingen der andre forskere går resultatene etter i sømmene.

Normalt bør man ta slike upubliserte resultater med en stor klype salt.

«Redder liv i helgen»

– Normalt vil man aldri gå ut med forskningsresultatene på et så tidlig stadium, men under coronakrisen har det vært et stort behov for å komme med raske utspill når noe ser ut til å virke. Derfor ser vi at forskere plutselig går helt nye veier med kommunikasjonen enn normalt, sier Lars Østergaard, som også betegner forskerne bak deksametasonforsøket som «troverdige».

En av forskerne som står bak prosjektet, Martin Landray, understreker at det var viktig å få formidlet de nye resultatene raskt, ettersom tusenvis av mennesker dør av covid-19 hver eneste dag, sier han til mediet Sciencemag.

Han henviser til at britiske helsemyndigheter allerede har innført deksametason som en standardbehandling av covid-19-pasienter.

– Det er veldig, veldig sjelden du publiserer resultater ved lunsjtid, og de blir til politikk og praksis om kvelden og sikkert vil begynne å redde liv allerede samme helg, sier Martin Landray, som er professor i medisin og epidemiologi ved University of Oxford, til Sciencemag.

Dette har forskerne gjort

De nye resultatene er en del av et forsøk som bærer navnet «RECOVERY Trial», som også har undersøkt andre legemidler. De britiske forskerne har gitt legemiddelet deksametason til 2104 tilfeldig utvalgte sykehuspasienter med covid-19 i 10 dager.

Disse pasientenes forløp ble sammenlignet med en kontrollgruppe som bestod av 4321 pasienter som ikke fikk deksametason, men vanlig behandling for covid-19.

Ifølge en pressemelding fra Oxford University var resultatet at:

For pasienter i respirator reduserte deksametason dødeligheten med en tredjedel.

For pasienter som trengte oksygen, men ikke lå i respirator, ble dødeligheten redusert med en femtedel.

Pasienter som verken hadde behov for respirator eller oksygen – altså pasienter med et mildere sykdomsforløp – hadde ingen bedring.

– Disse foreløpige resultatene er veldig tydelige – deksametason reduserer risikoen for død blant pasienter med alvorlige respiratoriske komplikasjoner. Covid-19 er en global sykdom og det er fantastisk at den første behandlingen som kan redusere dødeligheten, er tilgjengelig og har en overkommelig pris på verdensplan, uttaler Landray i en pressemelding.

Nettopp fordi de nye resultatene er så overbevisende, har de britiske forskerne nå stoppet forsøket.

Alle pasientene i forsøket får nå deksametason. Noe annet ville vært uetisk.

«Helt utrolig» med to behandlinger

Historien om deksametason kommer i kjølvannet av en annen nyvinning i behandlingen av covid-19.

Nylig ble nemlig klart at legemiddelet remdesivir kan hjelpe coronapasienter til å bli raskere friske og kanskje – men ikke sikkert – også kunne redusere dødeligheten.

– Det er helt utrolig å tenke på at vi allerede har to behandlinger for en sykdom som bare er seks måneder gammel. Det er svært uvanlig å drive slik forskning så raskt, sier professor Thomas Benfield.

Supplerer hverandre

Professor Jens Lundgren, som har vært med på å undersøke effekten av remdesivir, framhever også at de to legemidlene ser ut til å være et veldig godt supplement til hverandre.

– Virkningsmekanismene er helt ulike. Remdesivir bremser virus-formeringen, og det har vist seg å virke best før pasienter har utviklet behov for intensivbehandling. Derimot er behandlingsgevinsten ved deksametason best hos pasienter på intensiven, skriver Lundgren, som er professor i infeksjonssykdommer ved Rigshospitalet, i en e-post til videnskab.dk.

Populært sagt har pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, nytte av remdesivir, mens deksametason ser ut til å hjelpe de aller sykeste pasientene som får behandling med respirator og oksygen.

Men hvorfor i all verden kan et legemiddel som demper immunforsvarets kamp mot coronavirus, være en hjelp for syke pasienter?

Hvordan virker det?

Forskernes forklaring er at immunforsvaret i visse tilfeller kan overreagere i kampen mot virus. Immunforsvaret går rett og slett amok, forklarer Lars Østergaard, og noen ganger går kampen ut over kroppens egne celler.

– Når virus har kommet inn i kroppen, går immunforsvaret til motangrep, og det er selvfølgelig veldig bra. Men hos noen pasienter skjer det en overreaksjon, slik at immunforsvaret går altfor hardt til verks, forteller Østergaard.

– Immunforsvaret sender ut molekyler som kalles cytokiner, og de kan til slutt føre til en kraftig betennelsestilstand, som man blir syk av, og som kan ødelegge lungevevet. Det er ofte det som ender med å være problemet hos de sykeste pasientene.

Overreaksjonen fra immunforsvaret er også kjent som en cytokinstorm, og det er nettopp denne overreaksjonen deksametason ser ut til å dempe.

– Deksametason kan bremse immunforsvaret slik at det ikke overreagerer uhensiktsmessig. Det er et stoff som sørger for å dempe hele immunsystemet. Men det er viktig å bremse på det riktige tidspunktet, før det går helt amok, forklarer Østergaard.

– Det er en helt annen type behandling enn remdesivir, som retter seg mot å ta livet av virus. Her er behandlingen i stedet rettet mot vårt eget immunforsvar, legger han til.

Kunstig binyrebarkhormon

Deksametason består av et kunstig binyrebarkhormon – en type hormoner som normalt produseres i binyrene – og det ble første gang produsert i 1957.

Legemiddelets immundempende virkning har altså vært kjent i flere tiår, og deksametason ble allerede brukt til behandling av en lang rekke lidelser, blant annet hjernehinnebetennelse, gikt, hudsykdommer og allergier.

Flere forskere nevner at det nettopp er en fordel at den nye behandlingen er et velkjent, bredt tilgjengelig og relativt billig legemiddel.

Til gjengjeld er det også velkjent at deksametason har en lang rekke bivirkninger.

Blant de vanlige (10 av 100 kan oppleve bivirkningen) nevnes veksthemning hos barn, infeksjoner og nedbryting av musklene. «Ikke vanlige» bivirkninger (1 av 100 kan oppleve bivirkningen) inkluderer hjertesvikt, blodpropp, psykiske problemer, sårhelingsproblemer med mer.

Bivirkninger

Dermed gir den nye behandlingen også en risiko for relativt alvorlige bivirkninger, påpeker førsteamanuensis i infeksjonssykdommer og folkehelse ved Aarhus Universitet, Christian Wejse.

– Erfaringen med binyrebarkhormon til kritisk syke er at det også gir en masse andre problemer, blant annet med å styre blodsukkeret, risiko for blødninger og lignende. Så for å kunne vurdere den virkelige effekten og ikke minst «prisen» i form av uønskede effekter, må vi ha adgang til å vurdere rapporteringen (alle data fra forsøket, red.), men det kommer sikkert også snart, skriver Wejse i en e-post.

Dermed er han mer dempet i begeistringen over de nye forskningsresultatene, ettersom resultatene fortsatt ikke er ferdig analysert og lagt fram i en vitenskapelig artikkel.

Han legger imidlertid til at «det er absolutt er mulig at det har noe i seg, og det ser jo ut til å være en seriøs, stor og godt gjennomført studie.»

Østergaard er enig i at deksametason har en rekke velkjente bivirkninger, men han påpeker at coronapasienter i respirator er så kritisk syke at det kan veie opp risikoen for bivirkninger.

– Alle medisiner innebærer risiko for bivirkninger, og det er en avveining man alltid må gjøre når man gir pasienter medisiner. Om tilstanden er alvorlig nok til at det er verdt risikoen, forklarer Østergaard.

WHO: Et gjennombrudd

Risikoen for bivirkninger har heller ikke stoppet Verdens helseorganisasjon fra å hylle de nye forskningsresultatene.

I en pressemelding kaller WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus det nye deksametasonforsøket for «et livreddende vitenskapelig gjennombrudd», og forsøket har også blitt rost av andre forskere og politikere, inkludert Storbritannias statsminister Boris Johnson, som avholdt pressekonferanse om de nye resultatene.

Hvis du blir litt skeptisk når en heiagjeng av politikere og myndigheter begynner å rose nye coronaforskningsresultater, er det ikke uten grunn.

Tidligere har USAs president Donald Trump for eksempel feilaktig utropt en ny mirakelkur mot covid-19. En rekke forskere har advart om at coronaforskningen går for raskt, og at det innebærer risiko for feil.

Forskning og kildekritikk

Det har vært gitt ut en coronastudie i The Lancet som nå er trukket tilbake på grunn av en lang rekke feil og mangler.

Så det er grunn til å være skeptisk når nye resultater på rekordtid blir utropt til gjennombrudd, men Thomas Benfield mener likevel at det ser ut til å være god grunn til å stole på forskningen denne gang.

– Her er det snakk om faglig respekterte forskere som vi kjenner, og de har drevet en anerkjent type forsøk av høy kvalitet, forteller Benfield.

Han påpeker også at pengene til studien ikke stammer fra et legemiddelfirma eller andre som kan ha fordel av å framstille resultatene i et spesielt godt lys.

– De er finansiert av det engelske forskningsrådet og fondet til Bill Gates. Så det er ikke kommersielle interesser som ligger bak, som man kan være bekymret for når man leser om nye legemidler i pressemeldinger fra farmasøytiske selskaper som gjerne vil kommunisere til investorene sine, sier Benfield.

Dansk studie stanses

Thomas Benfield var selv i gang med å gjøre en lignende studie. Det skulle undersøke et annet immundempende legemiddel, hydrokortison.

De hadde rukket å få med 30 pasienter i forsøket og hadde planlagt å innrullere i alt 1000 pasienter, men forsøket er nå satt på vent.

– Vi stoler på at de britiske dataene er korrekte, og derfor vil det være uetisk ikke å tilby deksametason til pasientene våre. Vi kan se i de britiske dataene at det redder liv, sier Benfield.

Lars Østergaard vil også gi pasientene sine deksametason.

– Men akkurat nå har vi heldigvis ikke noen pasienter med covid-19 på intensivavdelingen vår. Men når vi får det, skal de få tilbud om deksametason. Resultatene fra England er overbevisende nok, avslutter han.

Saken er først publisert på Forskning.no

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært