I Norge er det mer enn 17 000 jenter og kvinner som har blitt omskåret før de flyttet hit. Lege og forsker Mai Mahgoub Ziyada har intervjuet 26 av disse kvinnene om deres holdninger til å få helsehjelp. (Foto: NKVTS)
Forsker: − Når legene snakker med jenter og kvinner som er omskåret, må de snakke om seksualitet
For selv om noen var skeptiske til å få kirurgisk helsehjelp, var de fleste positive til å snakke med en sexolog eller psykolog, ifølge ny forskning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
− Så langt har helsehjelpen for disse kvinnene handlet om kirurgiske inngrep for å gjøre fødselen trygg eller hjelpe med fysiske plager, men ikke så mye om de psykologiske delene, sier Mai Mahgoub Ziyada, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Kvinner som flytter til vestlige land, sliter mer med eget selvbilde enn i opprinnelseslandet, sier forskeren.
− I hjemlandet er omskjæring akseptert og noe å være stolt av, men så kommer du til vesten og så er du annerledes på en negativ måte.
Gjennom dybdeintervjuer med 26 kvinner som ble omskåret før de flyttet til Norge, fant Ziyada og kollegaer ut at de fleste ønsket noen å prate med om bekymringer rundt kropp og seksualitet.
Det gjaldt også de som ikke ville bruke tilbudet om kirurgisk helsehjelp.
Bevis på at du er jomfru
Kvinnene i den nye studien var opprinnelig fra Somalia eller Sudan. I disse landene er det vanlig å kirurgisk lukke underlivet under omskjæring ved for eksempel å sy igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge er kjønnslemlestelse forbudt og helseforetakene tilbyr åpningskirurgi for de som ønsker det. Men det er det ikke alle som gjør.
Noen ønsket å vente med operasjonen til etter de var gift, fordi det var viktig for dem å kunne bevise at de var jomfru, forteller Ziyada.
«Hva hvis jeg hadde hatt operasjonen nå og så møtte en mann og giftet meg?» spurte «Sara», en norsk-sudansk kvinne i starten av 20-årene. «Hvis han fant ut at jeg ikke var som han forventet der nede, ville han kanskje sagt til seg selv "denne jenta har ligget med andre menn!" Selv om jeg hadde forklart, er det ikke sikkert han ville trodd meg …»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen flere av de forskeren intervjuet, hadde en helt annen holdning.
Likestilt holdning
«Khadija», en norsk-somalisk kvinne i 40-årene fortalte at hun aldri hadde vært opptatt av jomfrudom. Hun tok åpningskirurgi som 19-åring.
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett ville hun ikke gifte seg med en somalisk mann. Det hadde hun fortalt moren sin fra hun var liten. Nå er hun gift med en nordmann.
«Men selv hvis jeg hadde giftet meg med en fra Somalia, tror jeg at det finnes moderne somaliske menn som ikke bryr seg om du er åpen eller ei», fortalte «Khadija».
Så hvordan er egentlig holdningen blant norsk-somaliske menn?
Mot kjønnslemlestelse
En norsk studie fra 2013 gir noen svar. Blant 500 norsk-somaliske menn og kvinner i Oslo var, hele 70 prosent negative til kvinnelig omskjæring. Av de som var positive, hadde de flest bodd i Norge i mindre enn fire år.
Les mer om denne studien i denne saken på forskning.no fra 2014.
Ziyada forteller at det kan være vanskelig for de som vil gifte seg med en med samme bakgrunn, å vite hva mennene egentlig forventer.
− Det skjer en forandring i holdningene som er positiv, men det setter disse kvinnene i en vanskelig situasjon, sier NKVTS-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Ilham», en 27 år gammel norsk-sudaner, er et godt eksempel på dette.
Hun beskriver hvordan bryllupsnatten ble avbrutt da brudgommen skjønte at hun var omskåret med lukking. Han hadde satt seg opp i senga, dekket henne til med dyna og bebreidet henne for ikke å ha fortalt han at hun var omskåret.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg var så ydmyket! Jeg ønsket bakken kunne åpne seg så jeg kunne sunket ned i jorda! Jeg fortalte han at det ikke var for sent. Han kunne fortsatt skille seg og finne én som ikke var omskåret å gifte seg med. Han klemte meg og forsikret meg om at det ikke var det han mente […] Han sa han elsket meg og derfor ikke ville gjøre meg vondt», sier «Ilham».
Havner i skvis
I den nye studien fortalte også kvinnene om ulike forventninger til ekteskapet.
«Sex er ikke noe du skal nyte. Det er for å få babyer», fortalte «Fathia», en norsk-somalier i 30-årene. «Mannen kommer, gjør greia si og lar deg være i fred. Han bryr seg ikke om at du ikke nøt det. Noen menn vil ikke stole på deg hvis de tror du liker sex».
Artikkelen fortsetter under annonsenMens andre fortalte at det var viktig å være en aktiv seksualpartner. Og at ektefellen deres forventet det.
Det var spesielt blant norsk-sudanerne at dette var normen, sier Ziyada. Disse kvinnene var også mer interesserte i å få profesjonell hjelp til å forbedre sexlivene deres.
Men selv de som ikke ville ha hjelp med seksuelle problemer, ville gjerne snakke med en sexolog eller psykolog om omskjæring, forteller Ziyada.
Samtalegrupper med sexolog
Flere av de unge kvinnene forskeren snakket med følte for eksempel på skam og utilstrekkelighet. De trengte hjelp med å distansere seg fra imaget av å være «svake og seksuelt lemlestede offer».
Og mange har spørsmål om egen kropp og seksualitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrude Slettvoll Lien har hatt flere samtalegrupper med minoritetskvinner utsatt for kjønnslemlestelse. Hun er psykoterapeut og spesialist i sexologisk rådgiving med NACS-godkjenning ved klinikken Sex og Samfunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenHennes inntrykk er også at det er et stort behov for å snakke om selvbilde og seksualitet blant kvinner som er omskåret.
Men når det er over 17 000 jenter og kvinner i Norge som er omskåret, sier det seg selv at tilbudet hun selv har stått for ikke monner, sier Lien.
Etterlyser tverrfaglig tilbud
Sexologen ved Sex og samfunn mener alle kjønnslemlestede kvinner som ønsker det, burde få tilbud om samtaler om seksualitet med en spesialist.
Og hun undrer seg over at det ikke er en del av helsetilbudet for de som får åpningskirurgi.
− Det er så synd. Alle helseforetakene har et tilbud om åpningskirurgi, men at man ikke ser nytten av et tverrfaglig tilbud, skjønner jeg ikke. Det kunne vært snakk om to timers oppfølging med psykolog eller sexolog, sier Lien.
Trude Slettvoll Lien (Foto: Sex og samfunn)
På denne måten ville mange fått det tilbudet de trengte, og de som trengte mer oppfølging av psykolog eller sexolog kunne blitt fanget opp på et tidlig tidspunkt, sier sexologen.
Artikkelen fortsetter under annonsenZiyada sier det allerede finnes noe hjelp å få, men at mange psykologer og sexologer ikke har nok kunnskap om kvinnelig omskjæring.
Så inntil videre faller ansvaret på legene som jobber ved disse klinikkene, ifølge forskeren.
− Når legene snakker med jenter og kvinner som er omskåret, må de snakke om seksualitet. Jeg vet ikke om de har tid. Men kvinnene trenger informasjon om hva inngrepet er og hvordan det vil påvirke dem, sier Ziyada.
Referanse
Mai Mahgoub Ziyada, Inger-Lise Lien og R. Elise B. Johansen: exual norms and the intention to use healthcare services related to female genital cutting: A qualitative study among Somali and Sudanese women in Norway, PlosOne mai 2020, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0233440
Denne saken ble først publisert på Forskning.no.
