Kan en ekstrem lavkarbodiett brukes som medisin?

I ketogen diett er det lite plass til mat med mye stivelse og sukker, for eksempel brød, poteter, ris og sukkertøy.
I ketogen diett er det lite plass til mat med mye stivelse og sukker, for eksempel brød, poteter, ris og sukkertøy.

I de siste åra har flere studier antydet at såkalt ketogen diett kan virke mot en rekke sykdommer, som epilepsi, Alzheimers og kreft.

Ketogen diett.

Dersom du har hørt om denne ekstreme lavkarbodietten, forbinder du den kanskje med kontroverser og alternativ fedmebehandling.

Ketogen diett

Dette er en diett med mye fett, normalt med proteiner og svært lite karbohydrater.

Under 20 gram karbohydrater

Et typisk mål er at kosten skal inneholde under 20 gram karbohydrater om dagen. Da er det lite plass til matvarer med mye stivelse eller sukker, som brød, pasta, ris, poteter, rotgrønnsaker, kaker, sukkertøy, juice og frukt.

Plass til mye grønnsaker

Alt av kjøtt, fisk og egg inneholder lite karbohydrater. Det samme gjelder en del melkeprodukter, som kremfløte, rømme og de fleste oster. Fete sauser, oljer og majones er ofte del av kostholdet. Men en ketogen kost trenger ikke være en smør-og-bacon-diett. Mange grønnsaker inneholder lite karbohydrater, typisk grønnsaker som vokser over bakken. Det er plass til mye salat, agurk, hodekål, blomkål, squash og tomat i en ketogen diett. Avokado og mange typer nøtter og frø har også lite karbohydrater og mye gunstig fett.

Personlige vitnesbyrd i mediene forteller om forbløffende effekter mot fedme og diabetes 2. Men forskningen er sprikende, og vi vet lite om hvordan dietten virker på lang sikt. Mange fagfolk advarer mot en diett med så mye fett.

Les også: Lavfett og lavkarbo var ett fett

Likevel er det stadig økende interesse for den ekstreme høyfettdietten blant forskere. Bare i 2019 kom over tusen nye forskningsartikler om temaet.

Og de handler ikke lenger bare om fedme og diabetes, forteller forsker og klinisk ernæringsfysiolog Magnhild Kverneland ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er diagnoser som Parkinson, Alzheimer, ALS, hjernesvulst, migrene og multippel sklerose.

Og selvfølgelig epilepsi. Det er dette Kverneland selv jobber med.

Gammel behandling

Ketogen diett har faktisk vært i bruk i behandling av epilepsi siden 1920-tallet.

Det var en kjent sak at pasientene ofte fikk betydelig færre anfall dersom de levde på en svært streng diett, hvor opptil 90 prosent av kaloriene kom fra fett, og inntaket av karbohydrater var under 20 gram om dagen.

Men et kosthold som ligger så langt fra normalen, er krevende å følge. Så da det begynte å dukke opp effektive medisiner mot sykdommen, gikk diettbehandlingen av moten.

Opp igjennom tiårene er det utviklet hele 25 ulike legemidler mot epilepsi. Men forskningen har også vist at medisiner ikke virker for alle.

– Rundt en tredel av pasientene får ikke tilfredsstillende hjelp av legemidlene. Det er en utfordring, sier Kverneland.

Diett ga god virkning

Dette er bakgrunnen for at forskere og behandlere igjen har hentet opp den gamle diettbehandlingen. I 2008 publiserte tidsskriftet The Lancet Neurology en banebrytende studie av barn med alvorlig epilepsi som ikke lot seg dempe av medisiner.

– Den viste veldig godt at ketogen diett hadde mye bedre effekt enn å fortsette med behandling som normalt, sier Kverneland.

Nå er denne typen behandling en del av tilbudet i Norge, i tilfeller der barn ikke får god nok hjelp av legemidler. Behandlingen brukes også i økende grad hos voksne.

Kverneland har selv forsket på hvordan dietten virker på voksne med epilepsi. Studien viste at et ketogent kosthold ga deltagerne færre anfall.

Virkningen var imidlertid moderat, og det var stor forskjell fra person til person. Noen pasienter fikk betydelig bedring, mens enkelte faktisk ble verre.

Det handler trolig om at epilepsi er en svært variert sykdom, med mange mulige årsaker. Og et annet fascinerende faktum som Kverneland og kollegaene oppdaget, i en studie som ble publisert i tidsskriftet Epilepsia i fjor:

Dietten ser ut til å svekke effekten av noen av epilepsimedisinene.

Trolig endringer i leveren

– Vi fant ut at ketogen diett påvirket nivået av medisiner i blodet hos voksne pasienter, forteller hun.

Påvirkningen er trolig ulik på forskjellige legemidler, men for noen av medisinene det ser altså ut til at dietten kan redusere effekten.

– Dette er det viktig å være oppmerksom på, for det kan også gjelde for andre legemidler.

Forskeren vet foreløpig ikke sikkert hvorfor ketogen diett har en slik virkning, men hun har en mistanke:

Fettdietten påvirker trolig omløpshastigheten i leveren, som bryter ned medisinene.

Og det er en påminnelse om hvilke dramatiske endringer som faktisk skjer i kroppen, når vi bytter fra normalt kosthold til en ketogen diett der fettinntaket dobles eller tredobles.

Les også: Ernæringsfysiolog advarer mot å slanke seg med keto-diett

To energisystemer

Når du slutter å spise karbohydrater – som du vanligvis får i deg i rike mengder fra brød, ris, poteter, rotgrønnsaker, frukt, bønner og søtsaker – mister kroppen sin hovedkilde til energi, nemlig glukose. Det er glukose – blodsukker – som vanligvis er drivstoffet til cellene i kroppen.

Når karbohydratene blir borte, er det som om bensintanken på bilen går tom, midt på motorveien.

Hva nå?

Fascinerende nok er kroppen bygd litt som en hybridbil. Den har to parallelle energisystemer – ett som går på glukose, og ett som går på fett. Så når glukosesystemet går tomt for drivstoff, tar fettsystemet over.

Det har vært helt nødvendig i store deler av menneskehetens historie.

Naturlig tilstand

Når kroppen slipper opp for glukose fra mat, begynner den å tære på fettlagrene sine. Fettsyrer slipper ut fra fettcellene i kroppen og blir omdannet til ketonlegemer. De kan cellene bruke som energikilde, i stedet for glukose.

– Dette er en naturlig tilstand, som har bidratt til overlevelse. Evolusjonsmessig er vi godt tilpasset den, sier Kverneland.

Når våre forfedre var uheldige i jakta eller sankingen, måtte de gå tåle dager, kanskje uker uten mat. De var avhengig av å likevel fungere godt både fysisk og mentalt, slik at de kunne skaffe seg maten de trengte.

Og her bidro altså ketonlegemene.

– Superdrivstoff

– Man regner ketonlegemer som et superdrivstoff. Det gir mer energi per enhet enn glukose, sier Kverneland.

Samtidig skjer det mange forandringer i kroppen når dette alternative energisystemet kjøres i gang.

Det er vanlig at de som skifter fra glukosesystemet til fettsystemet blir ganske slapp de første dagene eller ukene. Men så venner kroppen seg til situasjonen, og fungerer godt.

Det ser dessuten ut til at forandringene i kroppen ved en slik omlegging kan ha positive virkninger på noen sykdommer.

Det har faktisk også vært kjent veldig lenge.

Les også: Keto-diett er bare sunt i korte perioder, ifølge ny forskning

Etterligner faste

Kunnskapen om ketonlegemer er så klart ganske ny. Men mennesker har lenge visst at sult og faste kan ha en positiv virkning.

Allerede for mer enn 2000 år siden ble faste brukt som behandling mot epilepsi.

Problemet er bare at sult ikke er noen attraktiv løsning ved en langvarig sykdom. Det er imidlertid her ketogen diett kommer inn.

For når du stenger av tilgangen på karbohydrater, og i stedet gir kroppen bare fett å forbrenne, vil den skru over på det alternative energisystemet, selv om den ikke sulter.

– Det som er spennende med ketogen diett, er at den etterligner kroppens reaksjon på faste, sier Kverneland.

Det var nettopp denne ideen som fikk forskere til å teste ketogen diett mot epilepsi, på begynnelsen av 1900-tallet. Og så viste det seg altså at hypotesen stemte.

Og i senere år har mer kunnskap om fettforbrenningen i kroppen fått forskerne til å stille flere spørsmål: Kan andre sykdommer også behandles med den spesielle dietten?

Alzheimer

Ett av områdene hvor interessen øker, er Alzheimers sykdom.

Det finnes nemlig gode grunner til å mistenke at dietten kan ha en virkning her.

Tidligere forskning har antydet at de som får Alzheimer, har problemer i prosessene som omsetter glukose i cellene i hjernen. Sagt enkelt: Motoren klarer ikke lenger å ta inn bensin skikkelig.

Men kanskje energisystemet som går på fett fortsatt virker? I så fall går det muligens an å gi hjernecellene nok energi, ved å bruke dette alternative energisystemet og superdrivstoffet ketonlegemer?

Det er gjort noen små studier hvor mennesker med mild eller moderat Alzheimer har gått på ketogen diett eller fått tilskudd med ketonlegemer. Resultatene har vist positive effekter på symptomene, ifølge en oppsummering som ble publisert i tidsskriftet Neurotherapeutics i 2018.

Men behandlingen virket ikke for alle, kanskje fordi vi har ulike gener. Flere og større studier må til før forskerne kan si noe sikkert.

Nevrologiske sykdommer

Det finnes også interessante resultater for flere nevrologiske lidelser, ifølge oppsummeringen.

For eksempel den svært alvorlige sykdommen ALS.

Den er også knyttet til forstyrrelser i energiomsetningen og opptaket av glukose i hjernen og nervesystemet. Studier på dyr har antydet at en ketogen diett kanskje kan bremse eller bedre symptomene.

Andre studier har hintet om at en slik diett også kan hjelpe mot multippel sklerose og Parkinsons.

Et annet felt hvor interessen øker, er hodepine.

Migrene

Ifølge oppsummeringen i Neurotherapeutics har flere studier vist at ketogen diett kan gi bedring hos mennesker med migrene og klasehodepine.

Her er det trolig ikke energitilførselen som er problemet. Tvert imot henger både epilepsi og migrene sammen med at nervecellene har for lett for å sende signaler.

Tidligere studier har vist at ketonlegemer ser ut til å regulere nevrotransmittere – stoffer som cellene bruker for å sende nervesignaler fra én nervecelle til den neste.

Enkelte studier på mennesker hinter om at ketogen diett kan gi rask virkning mot migreneanfall, konkluderte en gjennomgang fra 2017 publisert i tidsskriftet Neurological sciences.

Men dokumentasjonen er foreløpig langt fra god nok. Også her trengs flere studier. Både undersøkelser som viser om dietten faktisk virker på syke mennesker, og studier som kan si mer om hva som faktisk skjer i kroppen.

Det samme gjelder også på et siste område hvor ketogen diett kanskje kan virke:

Innen behandling av kreft.

Kan virke sammen med kreftbehandling

Det er en kjent sak at mange kreftceller er avhengig av glukose som energikilde. Så da er tanken nærliggende:

Kan du sulte ut en kreftsvulst ved å ta fra den næringen, mens du holder de friske cellene i live med energi fra fett?

Og det er gjort flere studier på celler og dyr som antyder at en ketogen diett kan ha betydelig effekt. Spesielt i kombinasjon med tradisjonell behandling som cellegift og strålingsterapi.

Også noen få studier på mennesker peker i samme retning.

Det kan virke som om dietten kan forsterke effekten av behandlingen, og i tillegg beskytte mot det voldsomme vekttapet som kreftpasienter kan oppleve, skriver forskerne bak en oppsummering av forskningen på feltet, publisert i Molecular Metabolism i 2019.

De konkluderer med at dokumentasjonen vi har til nå antyder at ketogen diett kan hjelpe mot en rekke kreftformer.

Men flere kreftleger har tidligere advart kreftpasienter om å gi seg i kast med den ekstreme dietten. De frykter blant annet at den restriktive kosten skal gjøre livet vanskelig, og at pasientene skal få problemer med å få i seg nok mat.

Vi vet dessuten ikke hvilke typer kreft dietten eventuelt kan hjelpe mot. Det finnes også studier som ikke viser noen effekt, og enkelte undersøkelser hos dyr har pekt mot at dietten til og med kan forverre kreft.

Betennelse og tarmflora

Alt i alt er det for tidlig å si noe sikkert om hvilken rolle ketogen diett kan få i behandlingen av ulike sykdommer, og hvilke virkninger den har i kroppen.

Kanskje er det mange mekanismer som virker inn.

Noen studier har for eksempel vist at ketogen diett kan dempe betennelse, som ofte er et kjennetegn ved en rekke sykdommer.

Andre undersøkelser viser at den spesielle kosten fører til endringer i tarmfloraen. Mye forskning har antydet at mikroorganismene i tarmen spiller en viktig rolle i ulike sykdommer.

Les mer i saken: Ketogen diett endret tarmfloraen og immunsystemet

Mat som medisin

Kostholdsendringer kan virke hverdagslige, fordi de handler om mat og er noe vi kan gjøre helt på egen hånd. Men kanskje blir det riktigere å tenke på ketogen diett som et legemiddel.

Behandlingen har medisinske virkninger. Men den kan være svært krevende å følge. Dietten kan dessuten ha bivirkninger som i verste fall kan være farlige.

Det er for eksempel kjent at ketogen diett kan gi fordøyelsesproblemer og økning i LDL-kolesterol, som er koblet til høyere risiko for hjertesykdom.

Og da norske forskere forsøkte å gi ketogen diett til mus med skader i energiomsetningen i cellene, viste det seg at dyra faktisk ble verre av behandlingen, ifølge en 2016-studie i tidsskriftet Neurobiological Aging.

På samme måte som et legemiddel, vil dessuten ketogen kost virke ulikt fra person til person.

Kverneland forteller at det er store individuelle forskjeller i virkningen av ketogen diett mot epilepsi. Når pasienter skal forsøke dietten, får de grundig veiledning og oppfølging.

– Vi tar blodprøver og følger med på virkninger og bivirkninger.

– Noen får en helt forbløffende effekt. Da blir vi alle glade. Men responsen er forskjellig fra pasient til pasient, sier hun.

Saken er først publisert på Forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært