– Hjernen er kanskje det organet som styrkes mest av å trene

Lege og forsker Ole Petter Hjelle er opptatt av at fysisk aktivitet må inn som et verktøy i verktøykassa til legene. – Da jeg studerte medisin, hadde jeg 140 timer undervisning om farmakologi. Men jeg hadde null timer om fysisk aktivitet. Det er ikke stort bedre i dag, sier han. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Lege og forsker Ole Petter Hjelle er opptatt av at fysisk aktivitet må inn som et verktøy i verktøykassa til legene. – Da jeg studerte medisin, hadde jeg 140 timer undervisning om farmakologi. Men jeg hadde null timer om fysisk aktivitet. Det er ikke stort bedre i dag, sier han. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Studier som har fulgt folk over lang tid, viser at de som er regelmessig er fysisk aktive kan halvere risikoen for å få Alzheimer. Hvorfor bruker ikke alle en så lett tilgjengelig medisin?

Da professor Linda Hildegard Bergersen første gang leste om dette forskningsresultatet, så tenkte hun: Hvordan våger noen å ikke trene?

Særlig når det er en så utrolig lett tilgjengelig medisin.

Linda Hildegard Bergersen forsker på aldringens biologi. (Foto: UiO)

Hun er professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Hun er også professor i aldring og nevrobiologi ved Københavns universitet.

– Vi har endret livsstilen vår så dramatisk på veldig kort tid.

– Jeg som er født på 1960- tallet, tilhører en generasjon som har gått, syklet eller brukt ski til skolen. I dag kan et barn som ikke er med på organisert idrett risikere å bli sittende hele dagen, sier Bergersen.

Minst 20 minutter hver dag

Helsedirektoratet anbefaler at vi trener med moderat intensitet sammenlagt 2,5 timer hver uke. Eller drøyt 20 minutter hver dag.

At dette reduserer risikoen for kreft og for hjerte- og karsykdommer, er nok kjent av mange. Men at det også styrker hjernen og kan være med på å redusere risikoen for Alzheimer, er det flere som ikke er klar over.

Det er dette siste aldersforskeren Linda Hildegard Bergersen er spesielt opptatt av.

Hun vet at hjernen vår er veldig plastisk, også når vi eldes. Det innebærer at du selv kan påvirke den. Langt opp i alderdommen.

Les også: Åtte myter om hjernen

Hukommelssenteret ditt skrumper

En viktig endring i hjernen din ettersom du blir eldre, er at hippocampus skrumper.

Hippocampus spiller en viktig rolle for hukommelse og for læring.

– Dette er en normal del av aldringen, forklarer Bergersen.

– Men når vi tar bilder av hjernen, ser vi at denne skrumpingen skjer langsommere blant dem som er fysisk aktive. Hos disse personene dannes det nye og friske blodårer i hjernevevet, nettopp i det området der hukommelsen ligger.

– Nye blodårer gjør at hjernevevet får lettere tilgang til oksygen og næringsstoffer. Det er får mer «mat».

Fysisk trening og sosial trening

Det handler ikke bare om å gi hjernen enæring. I tillegg vet nemlig forskerne nå at de som er fysisk aktive, også danner nye nerveceller i hjernen.

Nye nerveceller i hjernen får du hele livet. Men nydannelsen går ned jo eldre du blir.

– Derfor er ikke trening nok når du nærmer deg 60 år eller er blitt eldre enn det. Du må også bruke hjernen.

Selvfølgelig kan du sette deg ned med kryssord eller sudoku. Men best trener du hjernen om du er sammen med andre mennesker.

– Noe av det smarteste du kan gjøre, er altså å være fysisk aktiv sammen med andre mennesker. Da får du både fysisk trening og hjernen din får mulighet til å være sosial.

– Sånn kan du få ekstra mange nye nerveceller i hjernen, tipser Begersen.

Les også: Hjernen vår spiller av hendelser på nytt når vi sover

Hadde trening vært en pille...

Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle er også opptatt av hvor lite mange kan om trening som god medisin. Det gjelder også i helsevesenet.

– Når jeg forteller om de solide og robuste studiene om hvor bra trening er ikke bare for muskel og skjelett, men også for hjernen, blir folk veldig overrasket.

Hadde fysisk aktivitet vært en pille, hadde alle tatt den, sa Hjelle til forskning.no i 2018.

Når de ikke gjør det, handler det mye om at dette er et verktøy som ikke har kommet ordentlig inn i verktøykassa til legene, mener han.

– Da jeg studerte medisin, hadde jeg 140 timer om farmakologi og null timer om fysisk aktivitet som medisin. Det er ikke stort bedre i dag. På medisinstudiet i Oslo i dag har de 45 minutter om dette temaet i løpet av seks år, sier han.

– Hva er årsaken?

– Det er nok flere årsaker, men jeg tror at en av utfordringene er at det ingen industri som står bak og dytter trening fram som et reelt behandlingstilbud, på lik linje med det legemiddelindustrien, naturlig nok, gjør med sine legemidler, sier Hjelle.

Les også: Slik blir hjernen mer robust av lesing og trening

Hvor mye trening behøver du?

Forskere er enige om at trening er bra. Men hvor mye trening du behøver for å få bedre helse og opprettholde den, er noe forskere har diskutert i årevis.

Kanskje handler mye om at vi er forskjellige.

De siste årene er forskere innenfor medisin blitt mer klar over at en god del legemidler bør tilpasses hver enkelt person. Kanskje er det også slik med fysisk aktivitet og effekten den har på hjernehelsen vår.

– Det kan være at fysisk aktivitet tre dager i uka er nok for en person. Men at en annen person må gjøre det fem dager i uka.

– Vi vet at noen mennesker responderer godt på trening. Andre responderer mindre godt. Noen bruker lenger tid på å komme i fysisk form enn andre.

Det som er viktig er at man ikke gjør det for komplisert, oppfordrer Bergersen.

Det viktigste er at du gjør noe som får opp pulsen.

Blir effekten bedre med mer trening?

Hvilke treningsdoser som er mest effektivt for å opprettholde en frisk hjerne, er temaet for en stor studie som nå pågår i USA.

Arthur Kramer er professor ved Northeastern University i Boston og har i 30 år studert effekten av fysisk aktivitet på hjernen.

Over hele verden blir befolkningen eldre. Da kan den daglige treningsturen være det som utgjør forskjellen mellom en syk og en frisk alderdom.

Forskergruppen til Kramer har tidligere sett at evnen til problemløsing, øker når man løper eller går raske turer.

Men forskerne vet lite om hvor mye trening som er nødvendig. Blir effekten enda bedre om folk er mer aktive? Eller holder det med bare litt aktivitet? Dette studerer nå forskerne i Boston, skriver svt.se .

Kramer sier til den svenske nyhetskanalen at måten vi ser på trening på i dag, er litt sånn som vi så på røyking for 20 år siden. Vi begynner nå gradvis å forstå hvor helsefarlig det er med et stillesittende liv.

Les også: Slik holder hjernen orden på tiden

Aldri for sent

Noe av det viktigste budskapet han som lege kan gi sine pasienter, er at det er aldri for sent å begynne, mener han.

– Jeg har en del pasienter som har vært lite aktive og tenker at det ikke nytter å begynne når de blir eldre. Det er feil. Det kan gi formidable helsegevinster, uansett når i livet man starter.

– Hjernen er kanskje det organet som styrkes aller mest. Så godt som alle hjernens områder og funksjoner styrkes når vi beveger oss. Vi blir mer oppmerksomme. Vi får bedre hukommelse. Vi blir mer kreative. Vi takler stress bedre.

Den lange dørstokkmila

Selv om vi skulle få mer teoretisk kunnskap om hvor bra trening er, både for kropp og psyke, er dørstokkmila veldig lang for mange.

Det er ikke så rart, mener Hjelle.

– Vi har evolusjonsmessig en hjerne som er laget for latskap. Våre forfedre var fysisk aktive fordi de måtte være det. De måtte flykte fra fienden, og løpe for å skaffe seg mat, men resten av tiden lå de i ro for å spare på kaloriene for de visste ikke når neste måltid skulle komme.

– Hjernen ønsker at vi skal spare kalorier. Og hjernen vi har i dag er ikke fundamentalt endret siden den gang vi var jegere og samlere på savannen. Den er fortsatt programmert for latskap når vi kan.

For å overvinne den late hjernen mener han det er lurt å primært fokusere på en umiddelbar gevinst av trening og mindre på det som skjer å det lange løp.

– Mange av gevinstene kommer ganske umiddelbart, bare det å gå seg en tur ute gir deg bedre humør, og mye av det samme skjer med oppmerksomhet og hukommelse.

Fant mottaker for melkesyre

Forskere er selvfølgelig også opptatt av å finne ut mer om hva som egentlig skjer oppe i hjernen vår, når vi er fysisk aktive.

Hva er det som skaper de positive effektene?

Linda Hildegard Bergersen og hennes forskergruppe ved Universitetet i Oslo har vist at melkesyre kan spille en viktig rolle.

Når muskler arbeider intensivt kan det aktivere en bestemt mottager for melkesyre, som igjen får blodårer til å vokse og øker tettheten av små blodårer i hjernen. En slik nydannelse av blodårer kan motvirke utvikling av kognitiv svikt og aldersdemens. Nerveceller blir holdt i god stand.

Funnet ble publisert i tidsskriftet Nature Communication i 2017 og forskerne skrev også en kronikk i Aftenposten samme år.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært