Corona-pandemien er nå den mest omtalte hendelsen i norske medier noensinne

Coronaviruset har preget mediebildet de siste ukene. Her intervjuer en journalist i VG Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, etter en daglig oppdatering om viruset. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
Coronaviruset har preget mediebildet de siste ukene. Her intervjuer en journalist i VG Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, etter en daglig oppdatering om viruset. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)

Gjennom de siste 70 årene har kreft vært den sykdommen som har blitt mest omtalt av norske medier, med noen unntak. Men så kom coronaviruset.

Coronakrisen er nå den mest omtalte hendelsen i norske medier gjennom tidene.

Ingen andre hendelser har fått så bred omtale, i antall medieoppslag, på kort tid, melder medieovervåkning- og analysebyrået Retriever.

Til nå har dekningen av terroren den 22. juli 2011 toppet denne statistikken.

Kreft er i en egen liga

Når verden er «normal», er imidlertid kreft i en egen liga når det gjelder medieomtale av sykdommer.

Det sier kommunikasjonsansvarlig i Kreftregisteret, Elisabeth Jakobsen.

Elisabeth Jakobsen er kommunikasjonsansvarlig i Kreftregisteret. Hun har kartlagt hvilke sykdommer mediene skriver om. (Foto: Privat)
Elisabeth Jakobsen er kommunikasjonsansvarlig i Kreftregisteret. Hun har kartlagt hvilke sykdommer mediene skriver om. (Foto: Privat)

Hun var nysgjerrig på hvordan pressen forholder seg til helsestoff og tok for seg Retrievers database over omtaler på web, papir, tv og radio. I tillegg har hun sett på Nasjonalbibliotekets samling av norske papiraviser fra 1950-tallet og fram til i dag.

Kreftsykdommer har økt i omtale helt siden 1950-tallet. Men særlig etter år 2000, finner Jakobsen.

Fire unntak

Men det finnes noen unntak.

– Fra 50-tallet og fram til i dag er det det bare noen få enkeltstående tilfeller der andre sykdommer og helserelaterte temaer har kunnet nærme seg den oppmerksomheten kreft får, forteller Jakobsen.

Siden 1950 har hun bare funnet fire eksempler som har skjøvet kreften ut av rampelyset.

– Med ett unntak har disse tilfellene det til felles at det tegnes et skremmende og dramatisk bilde av trusler mot liv og helse. Det handler om smitte, virus og epidemier som truer med å komme ut av kontroll.

Tuberkulose på 1950-tallet

Ved inngangen til 1950-tallet var det tuberkulose det dreide seg om.

I løpet av dette tiåret klarte vi i Norge å nesten bekjempe sykdommen som hadde tatt så mange liv. Mediene ble derfor mindre interessert i å skrive om denne sykdommen.

Avisa Frihetet skrev om at flere «asosiale kvinner med smittsom tuberkulose gikk rundt i Oslo og driver lyssky trafikk» i 1952. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)
Avisa Frihetet skrev om at flere «asosiale kvinner med smittsom tuberkulose gikk rundt i Oslo og driver lyssky trafikk» i 1952. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)

Allerede mot slutten av 1950-tallet ble kreft omtalt mer enn tolv ganger så ofte som tuberkulose, forteller Jakobsen.

I dagens Norge har tuberkulose mer eller mindre blitt borte fra offentligheten, men sykdommen herjer fortsatt i store deler av verden. Dette skrev forskning.no om i 2018.

Aids på 1990-tallet

På midten av 1980-tallet ble hele verden opptatt av aids-epidemien. Dette preget også mediene. På slutten av tiåret toppet det seg.

Å bli smittet av hiv-viruset betyr ikke lenger en dødsdom, på grunn av gode behandlingsmuligheter. Men fortsatt smittes menn og i noen grad også og kvinner, av dette fryktede viruset.

Parallelt med aids-epidemien fulgte det en ny måte å dekke sykdom på, forteller Jakobsen.

Les også: Hiv og aids: Fra dødsdom, smittefrykt og stigmatisering til behandlingsrevolusjon og kronisk sykdom

En Tromsø-mann var en av de første som sto fram og fortalte at han hadde fått aids. Parallelt med epidemien startet mediene en ny måte å dekke sykdom på med et fokus på pasienten, mener Elisabeth Jakobsen. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)
En Tromsø-mann var en av de første som sto fram og fortalte at han hadde fått aids. Parallelt med epidemien startet mediene en ny måte å dekke sykdom på med et fokus på pasienten, mener Elisabeth Jakobsen. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)

– Pasientfokuset, som nå er sentralt i pressedekningen av all helse, ser ut til å skyte fart med aids-epidemien. Sløyfe-konseptet bredte om seg, og vi bar røde sløyfer i solidaritet med aids-ofrene.

Senere har også kreftfeltet omfavnet solidaritets-sløyfene, spesielt brystkreft med sin rosa sløyfe.

Svineinfluensaen i 2011

Den forrige store pandemien gikk også langt forbi kreft i medieomtale, ifølge Jakobsen. Men det var først og fremst i 2011 mediene omtalte dette viruset, senere forsvant det raskt fra nyhetsbildet.

Medieprofessor ved OsloMet Harald Hornmoen studerte medienes omtale av Svineinfluensaen. Han konkluderte med at dekningen i sentrale norske aviser var endimensjonale i kritiske faser. Det var lite rom for kritikk.

«Snarere har myndighetsinformasjon blitt tilrettelagt og forsterket i en utpreget krisediskurs med en tilhørende fryktretorikk. En sentral funksjon blir å skremme folk til å handle adekvat i forhold til trusselen».

Dette skrev Hornmoen i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2011.

Les også:

Abort på 1970-tallet

På 1970-tallet finner Elisabeth Jakobsen et helserelatert tema som gikk langt forbi kreft i omtale.

Dette handler ikke om sykdom, og kanskje vel så mye om politikk og likestilling som om helse.

– Det er abort som over lengst periode har fått mer oppmerksomhet enn kreft – til sammen fem år på midten av 70-tallet. Da var det mer omtale av abort enn av kreft, forteller hun.

Brystkreft får flest oppslag

Det er betydelige forskjeller i hvilke kreftformer som får oppmerksomhet i mediene.

Brystkreft har fått mest omtale i en årrekke. Kreften har totalt fått 17.000 flere omtaler enn lungekreft som er den nest mest omtalte kreftformen, finner Jakobsen.

Blant de største kreftformene er det blærekreft og endetarmskreft som får minst oppmerksomhet i mediene.

Les også: Lungekreftlege: – Den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks

Kreft har blitt omtalt av norske medier siden 1950-tallet. I 1953 meldte Arbeiderbladet at sigarettrøykere ikke har noen grunn til kreftangst. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)
Kreft har blitt omtalt av norske medier siden 1950-tallet. I 1953 meldte Arbeiderbladet at sigarettrøykere ikke har noen grunn til kreftangst. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket)

Blir kreft forbigått?

Ved utgangen av 2010-tallet skjedde det en økning i oppmerksomhet fra pressen rundt psykisk helse.

Ved utgangen av 2019 så omtalen av psykisk helse ut til å være i ferd med å gå forbi omtalen av kreft, skriver Kreftregisteret på sine nettsider.

Men det var altså før coronaen kom og snudde om på alt, både i pressen og i samfunnet for øvrig.

Video: Kampen gjennom Den store depresjonen gjentar seg:

Kreft i pressen, temaartikkel hos Kreftregisteret, april 2020

Artikkelen ble først publisert av forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært