133 coronapasienter i Sør-Korea testet positivt etter friskmelding

Daglig offentliggjør helsemyndighetene i Sør-Korea detaljert statistikk over smittebildet i landet. Inkludert i statistikken er en oversikt over pasienter som har testet positivt for coronaviruset på nytt, etter at de tilsynelatende har blitt friske.

– Av de som er helt kurert og sluppet ut av isolasjon, er det mange som tester positivt igjen kun få dager senere, sier Sør-Koreas utenriksminister Kang Kyung-wha, ifølge den britiske avisen the Times.

I statistikken offentliggjort 15. april, rapporteres det om 133 slike «reconfirmation cases» i Sør-Korea. Dette er en liten andel av landets 7.616 friskmeldte coronapasienter.

Myndighetene i landet advarer mot å trekke forhastede konklusjoner om de små tallene. De skaper likevel usikkerhet om i hvor stor grad coronapasienter blir immune mot covid-19 etter endt sykdomsforløp.

Leger og forskere i landet undersøker om noen av de 133 tilfellene skyldes mutasjoner i viruset som kan hindre pasienter i å bli immune.

– Vi ser nøye på mulige genetiske forandringer i viruset, sier Kwon Jun-Wook, som leder Sør-Koreas smittevernmyndighet KCDC, ifølge the Times.

KCDC sier ingenting om hvorvidt de som har testet positivt på nytt viser symptomer, eller har smittet andre.

Forsinkede og upålitelige antistofftester kan stanse Trumps gjenåpning av USA

LES SAKEN

Falske testresultater mulig forklaring

Det kan være flere forklaringer på hvorfor 133 coronapasienter testet positivt på nytt. En mulig forklaring er falske negative eller falske positive tester. Sør-Korea har per 15. april gjennomført mer enn en halv million coronatester.

Ved en standard test for coronaviruset sars-CoV-2 fører testpersonell en pensel for prøvetaking dypt inn i nesen, og skraper opp materiale som testes for viruset. En lignende test kan utføres i svelget.

Men noen ganger er ikke viruset lenger i nese eller hals, selv om pasienter fortsatt er smittet av coronaviruset.

Tre leger skriver i Tidsskriftet for den norske legeforening om en kvinne i 40-årene som testet negativt to ganger på standard test for coronavirus, men som likevel hadde viruset. Det oppdaget legene først når de skylte lungene til pasienten, og lette etter viruset der.

Kvinnen hadde vært syk i tre uker da hun ble lagt inn på sykehus med akutt lungesvikt-syndrom.

– Vi antar at dette skyldes at pasienten hadde sluttet å frigjøre virus i øvre luftveier grunnet lang tid fra symptomdebut til testing, skriver legene.

De skriver videre at det er vist at mengden virus i øvre luftveier er høy de første dagene av sykdomsforløpet, men at den deretter faller raskt. Det er en faktor som kan påvirke testresultatene for coronaviruset, og gi falske negative prøveresultater.

Det nye coronaviruset: Satte «Sykdom X» på liste over farlige sykdommer i 2018

LES SAKEN

Professor tror pasientene var syke hele tiden

Anne Spurkland, professor i anatomi. Foto: Universitetet i Oslo (UiO).

Professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland, tror det er mest sannsynlig at de 133 sørkoreanske coronapasientene som testet positivt på nytt, har vært syke hele tiden. Ikke at de har blitt smittet av viruset på nytt, og blitt syke for andre gang.

– Inntrykket som nå begynner å tegne seg, er at forbløffende mange er syke av covid-19 i svært lang tid. Min tolkning av dette er at folk har sykdommen veldig lenge, sier Spurkland til ABC Nyheter.

Hun viser til coronaviruspasienter som forteller om lange sykdomsforløp i mediene og på nettforum.

– Det er flere som forteller om at de har vært syke i over én måned. En utfordring er at alle som er friske nok til å unngå sykehusinnleggelse, ikke får tett oppfølging av norske helsemyndigheter. Vi har ikke tid til å følge opp dem som klarer seg uten respirator og helsevesen. Dermed vet vi lite om hvor mange som er syke i lang tid, påpeker Spurkland.

Helsedirektoratet opplyser på nettsiden Helsenorge.no at man kan ha symptomer i tre til seks uker ved alvorlig sykdomsforløp. Det er denne sykdomsgruppen norske helsemyndigheter har best kjennskap til.

Minst 41 butikkmedarbeidere er døde av coronaviruset i USA

LES SAKEN

– Coronaviruset lager immunkaos

Professor Anne Spurkland er helt sikker på én ting: Hun vil ikke ha sykdommen covid-19.

– Det er en lumsk sykdom. Jeg har lest nok om den til å vite at det er en sykdom jeg ikke vil ha. Det nye coronaviruset lager immunkaos, og immunforsvaret strever med å bli kvitt det.

Kroppens immunforsvar består av to hoveddeler: Det medfødte immunforsvaret, og det tilpassede immunforsvaret som utvikles etter fødselen.

Det medfødte forsvaret er førstelinjen i immunforsvaret. Når kroppen blir angrepet av virus, er det denne delen av immunforsvaret som forsøker å bli kvitt viruset først. Samtidig som det medfødte forsvaret jobber for å kontrollere viruset, begynner det tilpassede immunforsvaret med å utvikle nye antistoffer og danne flere T-drepeceller som kan hjelpe til i bekjempelsen av viruset.

– Denne delen av immunforsvaret bygger opp antistoffer og T-drepeceller i løpet av en ukes tid, og i uke to av sykdomsforløpet er dette med i bekjempelsen av viruset. Som regel er vi derfor mest syke i uke én av en sykdom, mens vi blir bedre fra uke to. For covid-19 er det i uke to folk virkelig blir syke. Det er bekymringsfullt, for det ser ut som om det tilpassede immunforsvaret ikke klarer å bekjempe coronaviruset effektivt nok, forklarer Spurkland.

Det kan være en årsak til at sykdommen kan vedvare i mange uker.

– Jeg har valgt å kalle det immunkaos, for å forklare at viruset på ulike måter forstyrrer immunforsvaret og gir et uvanlig forløp.

Les også: 22 forskere ut mot svenske myndigheters coronastrategi

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Hva er et virus – og hvordan skiller coronaviruset seg ut?

Vi vet ikke nok om immunitet

HIV og meslinger er eksempler på andre virus-sykdommer som forstyrrer immunforsvaret. HIV finnes det ingen vaksine mot, fordi viruset muterer for hyppig til at legemiddelindustrien har klart å utvikle en vaksine som fungerer. Meslinger har vi derimot vaksine mot.

– Vi regner med at vi klarer å lage vaksine mot coronaviruset, for det er ikke så variabelt som HIV. Men vi vet ikke hvor immun man blir mot coronaviruset etter sykdom. Det har vi ikke rukket å få vite enda. Først må folk bli syke, så må de bli friske. Deretter må det gå en stund. Hvis folk etter hvert blir syke igjen, kan man begynne å snakke om manglende immunitet.

Dette kan du forvente av ABC Nyheters corona-dekning

LES SAKEN

At 133 pasienter tester positivt på coronaviruset kun kort tid etter at de trodde de var friske, er ikke noe bevis for grad av immunitet den ene eller den andre veien, mener Spurkland.

– Helsearbeidere er den gruppen som er mest eksponert mot viruset. Mange av dem i mange land har blitt syke og så friske. Hvis noen av dem blir syke igjen etter hvert, da kan vi begynne å bli bekymret for immunitet.

Les også: Norsk helseteam har møtt en dyster virkelighet i Italia: – Vi er preget av et stort alvor