Hvorfor blir menn hardere rammet av covid-19 enn kvinner?

<p>75 prosent av innlagte pasienter med coronasykdom på norske intensivavdelinger er menn.</p>
75 prosent av innlagte pasienter med coronasykdom på norske intensivavdelinger er menn. Foto: NTB scanpix

Tre av fire som hittil har blitt innlagt på intensivavdeling for covid-19-sykdom i Norge, er menn. Et annerledes immunsystem hos kvinner og menn kan være en del av forklaringen. Lignende forskjeller er funnet hos andre dyr.

Av de som hittil er registrert smittet av covid-19 i Norge, er det nå omtrent like mange kvinner som menn.

Men hele 75 prosent er menn av de som har blitt innlagt på intensivavdeling på sykehus.

Gjennomsnittsalderen på disse er 61 år.

Hva er grunnen til at menn ser ut til å bli hardere rammet av covid-19 enn kvinner?

Samme tendens i andre land

Denne kjønnsforskjellen er også omtalt i en artikkel i New York Times. De beskriver covid-19 som en særlig trussel mot middelaldrende og eldre voksne, og særlig menn.

Selv om kvinner og menn blir smittet i like stor grad, fant forskere at dødsraten blant menn var 2,8 prosent, sammenlignet med 1,7 prosent blant kvinner i Kina.

Dette er riktignok blant de som ble innlagt som pasienter, og reflekterer trolig ikke alle de som smittes.

Den samme skjevheten viste seg også under utbruddene av SARS og MERS, hvor menn ble rammet hardere.

Forskerne har sett samme utvikling i andre land. Menn rammes hardere enn kvinner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Forskerne har sett samme utvikling i andre land. Menn rammes hardere enn kvinner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Selv om flere kvinner ble smittet av SARS i Hong Kong i 2003, delvis fordi mange var sykepleiere, var dødsraten blant menn 50 prosent høyere. Det viser en studie i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Annerledes immunapparat

- Vi vet at menn har et litt annerledes immunsystem enn kvinner. Det er kjent også fra forskning på mus, sier immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland til forskning.no.

– Menn har i gjennomsnitt et litt svakere immunsystem enn kvinner mot mange sykdommer, sier Spurkland, som har skrevet boken Immun, kroppens evige kamp for å overleve.

Dette kan blant annet ha med gener å gjøre.

– Det er uheldig å være mann på grunn av at de har bare ett x-kromosom. Kvinner med et svakt x-kromosom, kan bruke det andre x-kromosomet. Menn må bruke det ene de har, illustrerer hun.

– I tillegg kan det være at hormoner kan påvirke hvordan kroppen takler infeksjoner, men man vet ikke om testosteron spiller en egen rolle. Der gjenstår det mye forskning, sier hun.

Biologiske forskjeller kan forklare noe av dette, men også forskjeller i livsstil kan være en del av forklaringen.

Menn har svakere immunforsvar

Menn er det svake kjønn når det gjelder immunforsvarets respons på infeksjoner.

Det sier den amerikanske mikrobiologen og professor i molekylær mikrobiologi og immunologi Sabra L. Klein ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health.

– Dette er et mønster vi har sett ved mange virusinfeksjoner i luftveiene, menn kan få verre utfall, sier Sabra L. Klein til New York Times.

– Kvinner bekjemper virusinfeksjoner bedre, sier Klein til den amerikanske avisa. Hun forsker på kjønnsforskjeller ved infeksjoner og respons på vaksiner.

Sammen med Katie L. Flanagan ved Monash University i Melbourne, Australia, skrev hun en artikkel om kjønnsforskjeller i immunrespons i tidsskriftet Nature i 2016.

Ulik immunologisk respons

Kvinner og menn har ulik immun-respons både på fremmede antigener - som virus, bakterier, parasitter, allergener og sopp - og egne antigener.

Responsene er litt ulike mellom kjønnene både i det medfødte og det tilpassede immunapparatet.

Noen av forskjellene holder seg livet ut, mens andre oppstår etter puberteten og forsvinner ved overgangsalderen. Det tyder på at både gener og hormoner er involvert.

I tillegg kan det å bli utsatt for miljøgifter tidlig i livet påvirke menns og kvinners immunsystem forskjellig.

Disse kjønnsforskjellene i immunologi bidrar til variasjoner i hvor mottakelig kvinner og menn er for infeksjoner, og responsen de har på vaksiner.

Ulikhetene kan også bidra til forskjellene som man ser i andelen av hvert kjønn som rammes av autoimmune sykdommer. Det skriver Klein og Flanagan i artikkelen i Nature Reviews Immunology i 2016.

Kvinner har mer effekt av vaksiner

Forskerne understreker at de i denne sammenhengen sikter til biologiske faktorer som påvirker immunologiske forskjeller mellom kjønn.

Det er viktigere enn noen gang å være klar over disse kjønnsforskjellene i immunologisk respons, skriver forskerne i Nature-artikkelen.

Dette er noen eksempler på kjønnsforskjeller i immunapparatet:

Kvinner får nesten dobbelt så mye antistoffer mot sesonginfluensa som menn etter vaksine.

Kvinner med akutt hiv-infeksjon har 40 prosent mindre RNA-virus i blodet enn menn.

Menn har nesten dobbelt så høy risiko for å dø av kreft enn kvinner.

80 prosent av autoimmune sykdommer rammer kvinner.

Generelt har voksne kvinner sterkere immunresponser enn menn, dette gjelder både det medfødte og det tilpassede immunapparatet.

Det fører til at de blir raskere friske og at de har større effekt av vaksiner enn menn. Kvinner produserer sterkere immunrespons etter vaksinering.

Kvinner har oftere autoimmune sykdommer

Prisen kvinner betaler, er at de er langt mer utsatt for autoimmune sykdommer, som revmatisme og lupus.

Dette skyldes at kvinner er mer utsatt for å ha et immunsystem som overdriver og angriper kroppens egne organer og vev.

Men nøyaktig hva som er årsaken til kjønnsforskjellene, er ikke klartlagt. Mye av forskningen er i tidlige stadier, skriver forskerne.

En hypotese er at kvinners sterkere immunsystem øker overlevelsen til deres nyfødte barn, som får overført antistoffer fra moren gjennom brystmelk.

Flere biologiske faktorer kan være medvirkende. Det kvinnelige hormonet østrogen ser ut til å spille en rolle i immunapparatet.

Men det at kvinner har to x-kromosomer, som inneholder gener som har med immunresponser å gjøre, kan altså være en viktig årsak.

Forskjeller også hos mus

Forsøk med mus som ble utsatt for SARS-virus, som også er et coronavirus, viste at hann-mus var mer mottakelige for infeksjon enn hunn-mus.

Denne forskjellen økte med økende alder på musene.

Hann-mus utviklet SARS selv da de ble utsatt for lavere virusdoser. De fikk en lavere immunrespons, og brukte lenger tid på å få virusmengden ut av kroppen.

De fikk mer lungeskader, og flere hann-mus enn hunn-mus døde.

Forskerne fjernet også eggstokkene fra hunn-mus for å se om østrogen hadde en effekt.

En høyere andel av disse hunn-musene døde enn hunn-mus med intakte eggstokker. Det indikerer at østrogen spiller en beskyttende rolle.

Forskjeller blant fugler og pattedyr

Også hos fugler har forskerne funnet høyere mengde antistoffer og immunresponser i hunn-fugler enn hos hann-fugler.

Disse forskjellene er tydeligst gjennom parringssesongen, når testosteronnivåene hos hann-fugler er høyest.

Også forskning på pattedyr viser samme mønster.

Forsøk i laboratorier på blodceller, viser at celler fra hunndyr produserer mer interferon enn hanndyr. Det viser forsøk i petriskåler på celler både fra mus og mennesker.

Interferon er signalproteiner som lages og frigjøres fra celler hos verten som en respons på ulike virus.

Forskerne viser en rekke lignende kjønnsforskjeller i immunapparatet hos alt fra bananfluer, aper til øgler.

Forskjeller i menns og kvinners livsstil

Men også samfunnsmessige forskjeller i livsstil kan forklare noe av kjønnsforskjellene i responsen på infeksjoner.

Forskning fra Kina tyder også på det. Kina har klart flest røykere i verden. Men mens halvparten av kinesiske menn røyker, gjelder det bare 2 prosent av den kvinnelige befolkningen i landet.

Diabetes type 2 og høyt blodtrykk er også mer utbredt blant kinesiske menn enn kvinner. Kinesiske menn har nesten dobbelt så høy andel kols som kvinner i landet.

Alle disse sykdommene øker risikoen for komplikasjoner ved infeksjon av coronavirus.

Slappere håndvask

Vi har blitt tutet ørene fulle av at vi må vaske hendene grundig og ofte etter utbruddet av covid-19-epidemien.

Flere studier har funnet ut at menn vasker hender like ofte og grundig som kvinner, men at de i mindre grad bruker såpe.

Dette gjelder selv de som jobber i helsevesenet.

– Mange antar at menn og kvinner har den samme atferden og er like utsatt biologisk og immunologisk, men vi er forskjellige, sier Klein til New York Times.

Referanser:

S. L. Klein, K. L. Flanagan: Sex differences in immune responses. Nature reviews immunology, 22. august 2016.

G. M. Leung mf: The Epidemiology of Severe Acute Respiratory Syndrome in the 2003 Hong Kong Epidemic: An Analysis of All 1755 Patients. Annals of Internal Medicine, 2. november 2004.

Artikkelen er først publisert av forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært