Coronatiltak: Nye smittetall viser regjeringens dilemma

Skoler og barnehager over hele landet er stengt for å begrense coronasmitte. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Skoler og barnehager over hele landet er stengt for å begrense coronasmitte. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tegn på langt mindre smittespredning viser den krevende avveiningen regjeringen må gjøre når den avgjør om tiltakene skal videreføres, skjerpes eller lempes på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beregninger fra helsemyndighetene viser at hver coronasmittet person i Norge nå i snitt overfører smitten til under én ny person , meldte Filter Nyheter mandag.

Det kommer fram i en av rapportene som nå overleveres til regjeringen, ifølge nettavisen, som har fått opplysningene bekreftet fra flere kilder med innsyn i tallmaterialet.

Dersom tallene blir bekreftet, betyr det at coronautbruddet i Norge ikke lenger vokser, og at antallet sykehusinnleggelser vil gå ned dersom dagens tiltak videreføres.

Men avveiningen er krevende for regjeringen: Hvis den beslutter å lempe på tiltakene, vil det være en risiko for at smittespredningen blusser opp igjen.

Hemmelige ekspertråd

12. mars innførte regjeringen de mest dramatiske tiltakene noensinne i fredstid: Skoler og barnehager ble stengt, frisører, treningssentre og svømmehaller måtte lukke dørene og fritidsreiser ble frarådet. Tiltakene ble 24. mars forlenget til 13. april.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen har valgt å hemmeligholde de tre rapportene som skal bidra til beslutningsgrunnlaget. Folkehelseinstituttet (FHI) gir råd om smittespredning, et eget utvalg leverer mandag sin rapport om økonomiske følger av tiltakene og et skoleutvalg ga sine innspill sist fredag.

Samtidig har Helsedirektoratet gitt overordnede råd om hva som bør skje med de mange ulike tiltakene.

«Samlet grunnlag»

Aps stortingsrepresentant Trond Giske etterlyser i et skriftlig spørsmål til kulturminister Abid Raja (V) en begrunnelse for hvorfor rådene hemmeligholdes inntil regjeringen har tatt sin beslutning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Giske viser til at utredninger og vurderinger fra eksterne organer normalt er offentlige. Det var Dagbladet som første omtalte saken.

Helseminister Bent Høie (H) har begrunnet hemmeligholdet med at regjeringen ønsker å fatte sin beslutning på et «samlet grunnlag». Alt blir offentlig samtidig, etter at regjeringen har bestemt seg, er budskapet fra statsråden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skoler og bedrifter

Et stort spørsmål er når skoler og barnehager skal åpne igjen. Skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) slo søndag overfor Aftenposten fast at det er uaktuelt å åpne skoler og barnehager i hovedstaden rett etter påske, av praktiske hensyn.

Også Trondheim kommune vil fortsette å holde barnehager og skoler helt eller delvis stengt også etter påske. Og Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er tydelige på at de ikke ønsker at barnehager og skoler skal åpnes rett etter høytiden.

Men regjeringen presses hardt fra andre kanter. Norsk Industris sjef Stein Lier-Hansen ber om at barnehager og barneskoler åpner igjen, slik at folk i industrien kan komme seg på jobb.

– Åpning av skoler og barnehager, i tillegg til mer fleksibel håndtering av reiseregler og karantene, er viktigst for å få hjulene i gang, skriver NHO i et notat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil vare lenge

En trinnvis skoleåpning, som i Finland, kan være en mulighet. Det kan skje i form av differensiering eller ulike ordninger for ulike deler av landet, fremholdt statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med VG fredag.

Forbud mot å overnatte på hytta er et annet mye omtalt grep regjeringen har tatt.

Solberg advarer mot å tro på full reversering av coronatiltakene etter påske.

– Jeg tror vi må være innstilt på at vi vil ha ganske mange begrensninger en god stund fremover utover i vår, men det er ikke sikkert vi skal ha de samme begrensningene, sier hun.