Vennene Stian Solberg (f.v.), Lasse Røed og Ulrik Jacobsen holdt litt ekstra avstand mellom seg mens de nøt sola i Oslo sist torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Over 2 millioner nordmenn kan være i risikogruppen for corona
Eldre og voksne med visse underliggende kroniske sykdommer har høyere risiko for alvorlig forløp av corona-sykdom. Dette kan gjelde over 2 millioner nordmenn. Rådene er for unyansert, mener flere eksperter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De fleste som blir smittet av coronavirus vil trolig få milde luftveissymptomer. Andre vil risikere å få alvorligere sykdom med lungebetennelser og pustebesvær.
Det ser ut til at noen grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19, skriver Folkehelseinstituttet i sin artikkel Råd og informasjon til risikogrupper. Dette er basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, Italia og USA.
Disse risikogruppene er:
- Eldre personer over 65 år.
- Voksne personer med underliggende, kronisk sykdom som: hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.
- Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig coronavirus-sykdom (covid-19).
Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19-sykdom. Risiko for alvorlig sykdom øker med økende alder og flere risikofaktorer.
forskning.no har kartlagt hvor mange dette omfatter i Norge, og hvorfor personer i disse gruppene er ekstra utsatt.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?
Trolig over 2 millioner personer
Her er en oversikt over hvor mange som kan være i risikogruppene. Mange personer kan være innenfor to eller flere risikogrupper samtidig, og antall personer vil da være færre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig er det mørketall når det gjelder hvem som har høyt blodtrykk og diabetes type 2. Ifølge Diabetesforbundet vet mange med diabetes 2 ikke om at de har det. Og de fleste som har høyt blodtrykk, føler seg ikke syke.
- Personer over 65 år: 941.816
- Kronisk lungesykdom: 459.826
- Hjertekarsykdom/høyt blodtrykk: 1,1 millioner
- Diabetes: 228.000
- Kreft: 102.000
- Sum: 2.831.816
Tallene er innhentet fra SSB, LHL, Diabetesforbundet, Reseptregisteret og Kreftregisteret 23. mars 2020.
940.000 er over 65 år
forskning.no har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå over hvor mange som er 65 år eller eldre i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette gjelder 940.816 personer i Norge, opplyser kommunikasjonsrådgiver Nina Tuv i SSB til forskning.no. Hun har funnet opplysningene i SSBs statistikkbank.
– Hvorfor er eldre ekstra utsatt?
– Lungefunksjonen reduseres naturlig med alderen, og derfor oppstår raskere behov for pustehjelp hos eldre, forklarer spesialist i generell indremedisin Helge Istad.
Les også: Helse Bergen venter coronatopp i sommer
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Kvinne beskytter seg med munnbind i Los Angeles, USA. Foto: AFP
Stor forskjell på personer over 65 år
Men han er kritisk til Verdens Helseorganisasjons (WHO) råd om å betrakte alle over 65 år som å være i en risikogruppe. Istad har vært redaktør av en norsk lærebok for leger i hjertesykdommer, og har skrevet bok til pasienter om hjertesykdommer.
– Å sortere personer i risikogruppe bare på grunn av alder, er noe som leger har gått bort fra som kriterium for risiko for lengst. Det er veldig stor forskjell på personer i denne alderen, og det handler i større grad om hvor god form man er i eller hvor skrøpelig man er, sier han.
Det er dessuten en sykdom som utvikler seg gradvis, og der forløpet ikke skjer over natten.
– Hos de aller fleste utvikler symptomene seg sakte i starten, og det er når man blir tungpustet og generelt føler seg dårlig at man forholdsvis raskt må komme til behandling, sier han til forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Samfunnspsykolog: Hytteforbudet er riktig, debatten er viktig
460 000 har kronisk lungesykdom
De med kronisk lungesykdom tilhører også en risikogruppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Reseptregisteret brukte i alt 459.826 personer inhalasjonsmedisin mot astma eller kols i 2018.
- Astma regnes som en kronisk lungesykdom, sier generalsekretær Helle Grøttum hos LHL Astma og allergi.
– Siden covid-19 særlig rammer lungene hos de som blir alvorlig syke, er det ganske opplagt at om du har lungesykdommer fra før, så blir du mer syk, sier spesialist i generell indremedisin Helge Istad til forskning.no.
– 459.000 personer i Norge bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom, det vil si astma og kols, sier generalsekretær Helle Grøttum hos LHL Astma og allergi til forskning.no.
Hun bekrefter at kronisk lungesykdom også omfatter de som har astma.
– Det er klart astma har mange grader, og mange barn vokser det av seg. Det regnes som en kronisk lungesykdom, fordi symptomene forverres hvis man får en infeksjon, eller ved fysisk aktivitet, kulde eller pollen, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenUheldigvis står vi rett foran pollensesongen samtidig som coronaviruset rammer.
– Derfor er det viktig å følge legens opptrappingsplan og ta høyere doser medisin, om man blir verre. Uansett om det er på grunn av pollen eller infeksjon, sier hun.
Fordelingen mellom astma og kols er vanskelig å si noen om. Men det er flere barn og unge som har astma enn kols og flere voksne og eldre har kols, sier hun.
Selv om man er lungesyk og får corona, er det ikke alle som trenger respirator, i første omgang får de oksygentilførsel for å få hjelp med å puste. Etterhvert kan de trenge respirator, sier Istad til forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forskere har funnet 40 mutasjoner av koronaviruset på Island
(Saken fortsetter under)
Mange benyttet finværet i Oslo sist uke til å gå en tur i Frognerparken. Myndighetene anbefaler å holde god avstand som følge av coronautbruddet – minst én meter. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Over en million har hjerte-karsykdom
Hjerte-karsykdom eller høyt blodtrykk er to andre risikogrupper. Personer som har hjertesvikt eller høyt blodtrykk som kan bli hardt rammet av coronasykdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, har de ikke noe register for hvor mange som er hjerte-syke i Norge.
1300 personer fikk hjerteinfarkt og 11.000 fikk hjerneslag i 2018. I tillegg fikk 3000 hjertekirurgi, 2300 hjertesvikt og 3400 hjertestans.
– Men vi vet at 1,1 millioner nordmenn bruker medisiner for å forebygge eller behandle hjertesykdom, sier Jahren til forskning.no. En av disse medisinene er mot høyt blodtrykk. De fleste som har det, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, men øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, ifølge Helsenorge.no. – Hvorfor er personer med hjerte-kar-sykdom ekstra utsatt?
Personer med hjerte-kar-sykdom kan være ekstra utsatt for å bli syke av virussykdommen hvis hjertets pumpefunksjon er svekket, ifølge Helge Istad.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da kan hjertet slite med å tilføre nok oksygen til kroppen fra lungene, spesielt når lungene får en infeksjon, forklarer han
Men Istad reagerer på helsemyndighetenes informasjon om risikogrupper og mener den er for unyansert.
Les også: Hva vet vi egentlig om koronaviruset nå?
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
VIDEO: Tatt på fersken: Her sprer mannen bakterier med vilje
Moderat risiko ved behandlet hjertesykdom
– Man må skille mellom behandlet og ubehandlet sykdom, understreker han.
Dersom man har et godt regulert blodtrykk eller hadde et hjerteinfarkt for mange år siden og etterpå er veldig godt behandlet, så er risikoen moderat også for disse pasientene, mener Istad.
FHI skriver også i Råd og informasjon til risikogrupper: «Samtidig vil norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet, sannsynligvis ikke ha samme forhøyede risiko for alvorlig sykdom».
Artikkelen fortsetter under annonsenHalvparten av alle over 70 år står nå på blodtrykksmedisiner. Det vil være feil å betrakte alle disse som en risikogruppe, mener Istad.
– Problemet er hvis man har hatt høyt blodtrykk i mange år uten å få behandling for det. Da kan hjertet etterhvert få problemer med å slå effektivt, sier han.
Det viktigste nå er at hjerte- og lungesyke som har medisiner, fortsetter å bruke disse i tråd med legens anbefalinger, understreker Istad.
FHI bekrefter dette. Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedisiner på bakgrunn av coronavirus-utbruddet.
Råd til personer i risikogruppene
- Hold deg hjemme så mye som mulig
- Fortsett med å ta medisiner og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
- Sørg for å ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
- Hold avstand til andre og unngå folkemengder
- Begrens offentlig transport dersom det er mulig
- Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
- Unngå pass av mindre barn, fordi de ofte ikke har noen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg
- Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
- Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser
Kilde: FHI
228.000 med diabetes
Personer med diabetes tilhører også en av risikogruppene. Ifølge Diabetesforbundet har 200.000 personer diabetes type 2, og 28.000 personer med diabetes type 1 i Norge.
I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det, skriver de på sine nettsider. Diabetesforbundet anslår at 350.000 personer i Norge kan ha diabetes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hvorfor er diabetes-pasienter mer utsatt?
– Det er nasjonale statistikker over syke og døde fra land som Kina og Italia som gjør at diabetes er regnet som risikofaktor, opplyser Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet til forskning.no.
– Men vi vet ikke om det er forskjell mellom diabetes 1 eller 2, opplysningene er mangelfulle. Heller ikke om pasientene hadde andre komplikasjoner samtidig, som hjerte-, nyre- eller lungeproblemer, sier Jenssen, som også er professor ved Universitetet i Oslo og lege ved Oslo universitetssykehus.
– Men vi vet at kroppen blir mindre følsom for insulin ved infeksjoner, derfor bør man øke dosen, sier han.
Generelle råd for å redusere smitterisiko
- Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
- Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også besøkende
- Unngå håndhilsning og klemming
- Vask hjemmet ofte, spesielt overflater som ofte berøres
- Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom
- Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no
Kilde: FHI
Velregulert blodsukker gir neppe økt risiko
– En annen sammenfallende årsak kan være at eldre rammes hardere av covid-19, og at diabetes er mer utbredt blant eldre, sier Jenssen.
Sykdommen ser ut til å ha et mye mildere forløp hos yngre personer under 15 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det ser ikke ut til at personer med diabetes uten annen sykdom, og som regulerer blodsukkeret sitt godt, er mer utsatt for et alvorlig forløp av coronavirus, sier han.
Dette sammenfaller med informasjonen fra FHI: En person med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner, vil antakelig ikke ha særlig økt risiko for alvorlig forløp av coronasykdom.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Tomme, tomme Oslo: Et gjensyn med en by jeg ikke kjenner
100.000 har kreft
Kreftrammede er den siste risikogruppen. Det er mer enn 100.000 personer i live i Norge som fått en kreftdiagnose i løpet av de siste fem årene. Det opplyser Elisabeth Jakobsen i Kreftregisteret til forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenNærmere bestemt var det 24.264 personer i live i Norge som hadde fått sin kreftdiagnose inntil ett år tidligere. I tillegg var det 78.506 personer i live som fikk en kreftdiagnose mellom ett og fire år tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er tall fra 31. desember 2018, som er de sist tilgjengelige tallene.
– Men disse tallene pleier ikke å variere stort fra år til år, sier Jakobsen til forskning.no.
Kreftpasienter kan ha økt risiko fordi de ofte har svekket immunforsvar på grunn av pågående eller avsluttet kreftbehanding eller medisiner.
Kreftforeningen jobber nå på spreng med å informere urolige pasienter.
De har økt pågang på nettsidene, og har utvidet kapasiteten på rådgivningstelefon, chat og Facebook. Dette gjør de i nært samarbeid med helsenorge.no, FHI og Helsedirektoratet.
– Dette er et dugnadsarbeid hvor pensjonerte helsearbeidere trår til, sier informasjonssjef Cathrine Eide i Kreftforeningen. De omtaler corona og kreft i flere artikler her.
Les også: - Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien
Om du blir syk
Hvis du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale om oppfølging med den lokale helsetjenesten.
Les forøvrig informasjon om korona og kroniske sykdommer på: Helsenorge.no, Folkehelseinstituttet.no, lhl.no , diabetesforbundet.no og kreftforeningen.no.
De som har fått organdonasjoner
Ifølge FHI har de liten kjennskap til andre risikogrupper. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer med nedsatt immunforsvar også har økt risiko for alvorlig forløp.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette gjelder også personer som har fått organdonasjoner og som derfor går på medisiner som senker immunapparatet for å hindre frastøting av organer.
Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende (immunsenkende) behandling, skriver FHI.
Saken er opprinnelig publisert på forskning.no
