Forskere jobber på spreng for å skjønne mer om coronaviruset og sykdommen den forårsaker. Illustrasjon: creativeneko, Shutterstock, NTB scanpix
Hva vet vi egentlig om coronaviruset nå?
Vi samler de viktigste corona-resultatene forskning.no skriver om.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den 11. mars erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) coronautbruddet for å være en pandemi – altså en epidemi som smitter raskt mellom mennesker og sprer seg over store deler av verden.
Viruset bak sykdommen heter SARS-CoV-2. Sykdommen det skaper heter covid-19 (Coronavirus disease 2019).
For å gjøre det enkelt kaller vi det coronaviruset.
Denne saken vil oppdateres etter hvert som forskning.no skriver om nye forskningsresultater om viruset og sykdommen.
Hvor mange dør?
En sykdom kan være farlig på flere måter. En målestokk er dødelighet.
I Wuhan i Kina er det blitt gjort en stor studie på dem som ble syke. Den konkluderte med at sykdommen har en dødelighet på 2,3 prosent. Den samme studien slo fast at 80 prosent av de syke bare fikk milde symptomer som kan minne om en forkjølelse.
Blant dem som ble kritisk syke i Wuhan, døde halvparten. Studien kan du lese mer om her.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRapporter fra andre land gir andre tall. I Italia er dødeligheten spesielt høy. Her har covid-19 rammet mange eldre med kroniske sykdommer. I Sør-Korea er dødeligheten vesentlig lavere enn i Wuhan.
Les også: I Kina er 2,3 prosent av de syke døde av coronaviruset
(Saken fortsetter under)
VIDEO: ABC forklarer: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?
For noen er viruset farligere
En kinesisk forskergruppe som studerte 54 corona-pasienter som døde ved to sykehus i Wuhan, så at disse hadde en snittalder på 69 år. Forskerne konkluder at sykdommen går hardest utover eldre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNesten 70 prosent av pasientene som døde hadde andre medisinske problemer i tillegg.
Opp mot halvparten hadde høyt blodtrykk og rundt en tredjedel hadde diabetes. En fjerdedel hadde forskjellige varianter av hjertesykdom.
Interessant er det også at alle som døde av viruset hadde fått sepsis (blodforgiftning).
Artikkelen fortsetter under annonsenHva det kan være med diabetes, hjertelidelser og lungesykdom som gjør noen personer mer utsatt for viruset enn andre, kan du lese mer om i denne artikkelen her.
Les også: Er det grunn til å frykte coronaviruset bare fordi du er eldre?
Blir syk etter fem dager
I gjennomsnitt tar det fem dager fra du blir smittet av coronaviruset til du utvikler symptomer på covid-19. Og du er trolig mest smittsom når du har åpenbare symptomer som hoste og feber. Det kan du lese om her.
Samtidig viser en studie fra Kina at det kan ha vært mennesker med uoppdaget sykdom som spredte coronaviruset mest. Altså kan det være mange smittede som ikke oppdages tidsnok før de har spredt smitten til andre. Det kan du lese om her.
Les også: Skjult smitte kan ha drevet spredningen av Covid-19 i Kina
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Tomme, tomme Oslo: Et gjensyn med en by jeg ikke kjenner
Artikkelen fortsetter under annonsenSånn unngår du å bli syk
Selvfølgelig er mange veldig opptatt av hvordan de kan unngå å bli smittet av coronaviruset.
Da forskning.no skrev at viruset kan overleve på papp i 24 timer og på plast og rustfritt stål i opptil tre døgn, så ble artikkelen om dette lest flere hundre tusen ganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsker Gunnveig Grødeland ved Avdeling for immunologi på Universitetet i Oslo sier i den samme artikkelen at hun mener helsemyndighetene har satt i gang drastiske tiltak mot viruset på riktig tidspunkt.
Flere spør seg om viruset kan finnes i andre kroppsvæsker enn bare slim som kommer ut av nesa og munnen?
Når forskere undersøker dette, så finner de hos syke mest coronavirus i hoste-slim og i nese-slim. I urin fant de ikke noe virus. I blodet fant de virus bare hos en eneste person. Om viruset kan smitte gjennom avføring er usikkert.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Så lenge overlever coronaviruset i lufta, på plast, metall og papp
Medisiner, tester og vaksiner
Hvor blir det av vaksinen mot coronaviruset?
Forskere verden over jobber på spreng for å utvikle en vaksine mot viruset som herjer kloden, og første vaksine-kandidat er allerede i såkalt fase 1-utprøvning. Det kan likevel ta lang tid før en vaksine er klar for bruk.
Det prøves også mye medisiner for å hjelpe de som har blitt alvorlig syke av coronaviruset.
Blant annet har franske forskere testet en kombinasjon av to ulike medisiner; malariamedisinen hydroksyklorokin og antibiotika. Forskerne mener denne medisin-kombinasjonen kan ha effekt.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: På innsiden av Italias hardest rammede sykehus
Noen forskere hadde også håp om at stoffene lopinavir og ritonavir, som brukes for å dempe virusinfeksjon hos hiv-pasienter, skulle fungere mot coronaviruset. Det gjorde de ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Mangel på testutstyr førte til at testing for corona-virus ble rasjonert i Norge fra 13. mars. Forskere ved Oxford har nå utviklet en ny hurtigtest som tar en halv time.
– Den må testes mer, før vi kan vurdere å ta den bruk, sier FHI til forskning.no i denne saken.
Les også: Hiv-medisin virket ikke mot covid-19
Ikke spesielt farlig for gravide
De første små studiene som har sett på gravide og nyfødte barn kan sikkert berolige noen.
Her finner forskerne at det er liten risiko for at viruset smitter over til fostre i mors mage. Det er heller ingenting som tyder på at viruset rammer gravide spesielt hardt.
Dette kan være veldig gode nyheter, for vi vet at tidligere epidemier som spanskesyken rammet gravide veldig hardt. Samtidig understreker forskerne som forteller dette at vi trenger mer kunnskap om covid-19 for å kunne si noe helt sikkert.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Smitter corona-viruset fra mor til foster?
Et mysterium hvorfor barn rammes så lite
Hvorfor smittes barn så lite og hvorfor blir de så lite syke av coronaviruset?
Vi vet ikke.
Barn er ofte mer utsatt for virus enn voksne. De får mer influensa og de blir oftere forkjølet. Men coronaviruset slipper de heldigvis tilsynelatende veldig mye lettere unna. Så langt er ikke ett eneste barn i verden under ti år død av covid-19.
– Det er jo fantastisk at barn later til å rammes så lite av denne pandemien, sier Hasse Melbye, professor i allmennmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet finnes flere mulige forklaringer på mysteriet med barna og coronaviruset. En forklaring kan være at barn har et mindre utviklet immunforsvar enn voksne.
Les også: Hvorfor rammes ikke barn like hardt av coronaviruset?
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Tara (39) er innlagt på intensiven med corona: Advarer unge mennesker mot å ta lett på viruset
Artikkelen fortsetter under annonsenBlir det en tøff vår og sommer for allergikere?
Kan coronaviruset i kombinasjon med pollen skape problemer for mange?
Det vet vi foreløpig ikke og kanskje er det heller ikke noen stor grunn til å frykte det. Men professor Sverre Karmhus Steinsvåg ved Sørlandet sykehus vil ikke utelukke at en allergiker som er syk, kan bli mer utsatt for viruset.
Etter en mild vinter mange steder i landet vil vi i år få en tidlig og tøff pollensesong for mange. Derfor er rådet fra Steinsvåg å være ekstra påpasselig med å ta legemidler mot pollenallergi i år.
Les også: Hva gjør karantene med folks psyke?
I karantene: Hold kontakten med andre
Forskere vet en del om hva det gjør med folks psyke å bli satt i karantene eller bli isolert fra andre. Mange opplever symptomer på psykologisk stress. De kan bli deprimerte, engstelige, stresset, irritable og få søvnmangel. Forskere anbefaler derfor å gjøre karantener så korte som mulig. Det er også viktig å gi den som sitter i karantene så mye informasjon som mulig og bestemme en dato for når karantenen avsluttes. Dette kan du lese mer i artikkelen under.
Saken er opprinnelig publisert på forskning.no
