Professor: – Du er så dårlig som du aldri før har vært. Det er et veldig godt tegn på sepsis

Tre år etter at hun ble akutt alvorlig syk med sepsis, opplever Gry Hege Henriksen at hun har det etter forholdene greit. – Men livet er ikke som før. Jeg merker på hodet at utholdenheten er litt dårligere. Konsentrasjonen og hukommelsen er heller ikke som før.
Tre år etter at hun ble akutt alvorlig syk med sepsis, opplever Gry Hege Henriksen at hun har det etter forholdene greit. – Men livet er ikke som før. Jeg merker på hodet at utholdenheten er litt dårligere. Konsentrasjonen og hukommelsen er heller ikke som før. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter at hun fikk sepsis. Hun etterlyser bedre informasjon om symptomer. – Så kan folk som meg, komme raskere til sykehus. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som kan føre til at kroppens organer svikter. Sepsis er svært dødelig, og rask behandling er avgjørende. Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene på norske sykehus.

– En flis fingeren som gir betennelse, en lungebetennelse eller en urinveisinfeksjon, vanligvis setter kroppen i gang troppene og forsvarer seg mot bakteriene på egenhånd. Men noen ganger går troppene amok, og skader ikke bare inntrengeren, men også kroppen de er satt til å forsvare. Da kan det gå raskt før pasienten blir veldig dårlig av sepsis. Veldig raskt.

Det sa helseminister Bent Høie (H) da Kreftforeningen og Geminisenter for Sepsisforskning mandag arrangerte frokostmøte om hvordan man kan gjøre noe med sepsis-problemet i Norge.

Hvor fort det kan gå fikk Gry Hege Henriksen erfare da hun før jul i 2016 havnet i koma som følge av blodforgiftning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde gått syk med forkjølelsessymptomer i en ukes tid, da jeg begynte å bli dårligere på en lørdag. Jeg følte meg ikke i form. Vi hadde middagsgjester på søndag, og da kom familien min. Det var rett før jul, vi hadde ribbe i ovnen, fortalte Henriksen.

Utover dagen følte hun seg dårligere og dårligere.

– Det var en lettelse da gjestene gikk og jeg kunne legge meg. Jeg gikk med frostrier og var i skikkelig dårlig form.

Hun gikk og la seg i senga. Etter en stund kom samboeren hennes inn og sa at hun var blå på leppene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han ville få meg avgårde til sykehus. Han ringte 113.

Fordi de bare bor ti minutter unna Ullevål sykehus, kom ambulansen fort.

– Jeg husker at jeg tok på meg skoene og gikk ut. Men jeg husker ikke at jeg gikk inn i ambulansen. Jeg husker ikke noe mer før jeg våknet fire uker senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Organene hennes hadde sviktet, og hun hadde ligget i koma.

– Jeg trodde det var før jul, at vi snart skulle reise bort for å feire jul med familien til samboeren min i Nord-Irland. Jeg skjønte ingenting da han sa at nå har du sovet i fire uker. Jeg var veldig forvirret.

Hun skjønte heller ingen ting da hun fikk vite at de antagelig måtte amputere begge hendene og føttene hennes.

– Jeg trodde det hadde rabla for fyren, sa Henriksen.

Les også: Coronaviruset: – Vi vil evakuere, stenge eller droppe reisemål i en nødsituasjon

Vet ikke hvor mange som får sepsis

Sepsis er en sykdom som gir ekstreme betennelser, og dette rammer spesielt hodet og immunsystemet. Dette kan gi senskader som kognitiv svekkelse og redusert funksjonsnivå, forklarte Erik Solligård som er leder av Geminisenteret for Sepsisforskning. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Sepsis er en sykdom som gir ekstreme betennelser, og dette rammer spesielt hodet og immunsystemet. Dette kan gi senskader som kognitiv svekkelse og redusert funksjonsnivå, forklarte Erik Solligård som er leder av Geminisenteret for Sepsisforskning. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Det er mye å ta tak i på sepsisfeltet, fortalte Erik Solligård, leder for Geminisenteret for Sepsisforskning, under frokostmøtet.

– Vi sliter med omfanget, vi vet egentlig ikke hvor mange som har sepsis, eller hvordan det går med dem, så vi kan ikke følge med på om tiltakene vi gjør er effektive. Det er mangel på forskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske estimater sier at 140 til 200 pasienter per 100.000 rammes av sepsis, noe som tilsvarer 8000-10.000 per år i Norge, påpekte Solligård.

– Men skandinaviske undersøkelser som gransker journaler, har funnet en helt annen forekomst, 200-800 per 100.000, forklarte Solligård som også er overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange fikk sepsis på sykehus

Forskning fra Sverige gjennomført ved Karolinska Universitetssjukehuset i Huddinge, viser at så mange som ti prosent av alle innlagte pasienter hadde sepsis i løpet av sykehusoppholdet.

Studien viste også at en stor andel får sepsis når de er innlagt på sykehus, og at denne gruppen har mange liggedøgn, altså at pasientene overnatter i sykehuset.

– Sepsis på sykehus var årsak til 20.000 ekstra liggedøgn på Huddinge sykehus, sa Erik Solligård.

Og en fersk studie fra Sverige viste at så mange som ti prosent av alle innlagte pasienter ved Karolinska Universitetssjukehuset i Huddinge, hadde sepsis i løpet av oppholdet.

– Kan aldri reise et sted og være helt for meg selv

Tre år etter at hun ble akutt syk, opplever Gry Hege Henriksen at hun har det etter forholdene greit.

Etter amputasjonen av begge hender og føtter brukte hun mye tid på å trene seg opp og øve på å bruke protesene. Og hun bestemte seg tidlig for at hun skulle tilbake på jobb.

– Jeg er vel en av dem som har vært staest. Det å være en sta nordlending gjør det lettere, men det har vært tøft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er tilbake på jobb og har mange jern i ilden, blant annet et bokprosjekt.

– Men livet er ikke som før. Jeg merker på hodet at utholdenheten er litt dårligere. Konsentrasjonen og hukommelsen er heller ikke som før, fortalte Henriksen.

– Jeg må ha noen med meg for å hjelpe meg av og på med protesene, så jeg kan aldri reise et sted og være helt for meg selv. Jeg har en brukerstyrt personlig assistent som kommer hver morgen og hjelper meg med protesene om morgenen, så resten av familien kan gjøre sitt.

Kaller sepsisoverleverne en glemt gruppe

Sepsis er en sykdom som gir ekstreme betennelser, og dette rammer spesielt hodet og immunsystemet. Dette kan gi senskader som kognitiv svekkelse og redusert funksjonsnivå, forklarte Solligård.

– Overleverne som er yrkesaktive kan bli sykemeldt lenge eller ende på trygd. Er du en eldre person som er hjemmeværende og klarer deg selv, ender du med hjemmesykepleie eller havner på sykehjem om du overlever.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

40 prosent blir også innlagt på sykehus innen 90 dager. Dette er en tilstand som endrer immunforsvaret og forverrer underliggende kroniske sykdommer, forklarte Solligård.

– Alle overleverne sliter med mange diffuse symptomer og sykdommer.

Solligård kaller de mange tusen som overlever sepsis hvert år, en glemt gruppe som man har dårlig oversikt over.

– Vi fokuserer på tidlig antibiotikabehandling som får flere av sepsispasientene til å overleve, men ingen vet hva som er best behandling for å få best mulig livskvalitet for overleverne.

– Vi må få oversikt over dem, og da trenger vi registre som er gode.

Han sier det ikke er noe pasientforløp for sepsisoverlevere i dag.

– Hvem har ansvaret? Sykehuslegene? Allmennlegene? Signalene vi får er et det er vanskelig å si hvem som har ansvaret for pasientene når de skrives ut etter en sepsisepisode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sepsis tilhører ingen spesialitet. Vi mangler oversikt. Sepsisoverleverne må få en stemme. Vi må få vite mer om dem, følge dem opp bedre og noen må ha ansvar for oppfølgingen.

Han etterlyser blant annet informasjonsmateriell til denne gruppen, som i dag får lite informasjon om plager de kan forvent å ha og når de skal ta kontakt med helsetjenesten.

– Tjenesten som tar imot dem vet lite om dette, og de blir oppfattet som slagpasienter eller amputerte, ikke som sepsisoverlevere.

– Det er en del felles plager de har, det er noen forventinger og noen krav de kan stille, sier Solligård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fikk ingen informasjon

Mer om sepsis

​Når bakterier eller andre mikroorganismer kommer over i blodet og kroppens infeksjonsforsvar overreagerer kan kroppens organer – som lunger, nyre, hjerne, hjerte og lever – skades og i verste fall svikte.

Hvilken som helst infeksjon kan forårsake sepsis, men det er vanligere at sepsis utløses av infeksjoner som lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller en hudinfeksjon.

Symptomer på sepsis

Hvis du har en infeksjon, som for eksempel lungebetennelse eller urinveisinfeksjon – og i tillegg har ett eller flere av følgende symptomer, kan det være tegn på blodforgiftning:

Pustebesvær

Rask puls

Klam eller svett hud

Forvirret eller desorientert

Skjelving, frysetokter

Feber

Ekstrem smerte eller ubehag

Hvis du føler deg så dårlig som du aldri har gjort før, kan det også være et symptom.

Hvis du mistenker blodforgiftning, må du raskt søke legehjelp. Dersom det er blodforgiftning, skal du legges inn på sykehus.

​Diagnosen blir stilt av en lege på bakgrunn av symptomene du har og blodprøver.

Jo raskere behandlingen starter, spesielt med antibiotika, jo større er sjansen for å redde organfunksjonen og liv.

Blodforgiftning behandles på sykehus med antibiotika, oksygen og væske. De sykeste sepsispasientene som får organsvikt behandles på intensivavdeling.

Spesielt utsatte grupper

​Eldre og personer som er svekket av annen sykdom eller har nedsatt immunforsvar er mer utsatt enn andre. Spesielt risikoutsatte er:

Eldre over 75 år.

Barn under 1 år.

Pasienter med nedsatt immunforsvar eller som bruker immundempende medikamenter som for eksempel steroider.

Kreftpasienter og diabetikere er spesielt utsatt.

Høy vekt, lite fysisk aktivitet og røyking gjør oss også mer utsatt for alvorlig blodforgiftning.

Kilde: Helsenorge.no

Henriksen kjenner seg igjen i beskrivelsen av manglende forløp for sepsisoverlevere.

– Jeg har satt mitt eget forløp og sagt at jeg skulle være tilbake på jobb innen ett år. Jeg har vært veldig sta på dette. Jeg var så sta at jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne å jobbe 100 prosent, men nå har jeg måttet gå ned til 80 prosent. Og jeg har nettopp vært sykemeldt fordi jeg har hatt hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker, sa hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fikk du god informasjon om hva slags senskader du kunne komme til å oppleve?

– Jeg fikk ingen informasjon om hva slags plager jeg kunne forvente. Da jeg skulle skrives ut var jeg i et møte med en sosionom som spurte: «Hva lurer du på?» Men jeg visste ikke hva jeg skulle lure på. Jeg hadde aldri vært syk før. To år senere fikk jeg høre at jeg hadde krav på den og den støtten hver måned, ting jeg ikke hadde hørt om tidligere, svarte Henriksen.

– Skreddersydd sepsisbehandling er viktig

Solligård forklarer at alle sepsispasienter skal behandles med antibiotika, men at alle tilfeller er forskjellige.

– Skreddersydd behandling er viktig. Da kan vi redusere dødeligheten og redusere lidelsene for dem som overlever, sier han og fortsetter:

– Vi må lære fra tidligere pasienter for å forstå hvordan vi best kan behandle dagens pasienter, men da må vi ha tilgang til data, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sammensatt problem

Helseminister Bent Høie viste til at mye har blitt bedre i Norge, etter at Statens helsetilsyn gjennomførte «sepsis-tilsyn» i årene 2016-2018, etter at en ung mann døde av sepsis som følge av rutinesvikt i 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det er fremdeles behov for bedring, sa han.

En rapport som ble publisert i tidsskriftet The Lancet nylig, viste at sepsis på verdensbasis er et langt større problem enn man tidligere har antatt. Ifølge rapporten er det hele 49 millioner som rammes og 11 millioner som dør av sepsis hvert år. Det tilsvarer hvert femte dødsfall.

– Det er en alvorlig situasjon også i Norge; en av fire som får sepsis, dør. Det kan ramme oss alle, sa helseminister Bent Høie under frokostmøtet «Stopp sepsis» mandag. Foto: Kreftforeningen / Jorunn Valle Nilsen
– Det er en alvorlig situasjon også i Norge; en av fire som får sepsis, dør. Det kan ramme oss alle, sa helseminister Bent Høie under frokostmøtet «Stopp sepsis» mandag. Foto: Kreftforeningen / Jorunn Valle Nilsen

– Situasjon er alvorlig også i Norge; hver fjerde pasient som får sepsis, dør av det. Det kan ramme oss alle, men de mest sårbare rammes hardest, som barn og skrøpelige eldre, men også for eksempel kreftpasienter er utsatt, sa helseministeren.

Høie understreket at man ikke kan akseptere at det er så mange som får sepsis og dør av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sepsis er et veldig sammensatt problem, som det ikke finnes noen enkel løsning på. Det er en kombinasjon av mye forskjellig. Det krever en annen systematikk i arbeidet enn det vi har har hatt til nå, skal man klare å lykkes med å få andre resultater, sa Høie.

Leder av Global Sepsis Alliance, Konrad Reinhart, forklarte at hvor godt sepsis håndteres sier mye om kvaliteten på helsetjenesten, og kvaliteten på et sykehus.

– Det handler om kultur, sa han og viste til at den offentlige helsetjenesten i Storbritannia (NHS) har tatt tak i sepsis og lyktes med å gi flere rask behandling og redusere dødeligheten.

Der har de også hatt informasjonskampanjer rettet mot vanlige folk, blant annet gjennom plakater på buss-stopp, forklarte han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Blodforgiftning kan lede til organsvikt

– Jeg vil at symptomene blir bedre kjent blant folk

Sepsisoverlever Gry Hege Henriksen vil gjerne ha slike tiltak i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ønsker mer fokus på symptomer så folk som meg drar på sykehuset tidligere. Jeg var helt frisk og íkke en som løp til legen. Jeg var ikke i en risikogruppe, men så skjedde det likevel. Jeg vil gjerne at symptomer på sepsis blir bedre kjent blant folk, sa Henriksen.

Hun tror at om hun hadde kjent til symptomene på sepsis, ville hun ringt til legen flere timer tidligere.

– Hadde det vært en informasjonskampanje med at frostrier og det å føle seg veldig syk kunne skyldes sepsis, kunne det reddet både hendene og føttene mine. Så fort gikk det. Fra en time til annen hadde organene mine sviktet, sa hun til ABC Nyheter etter møtet.

– Jeg kjente ikke til sepsis eller symptomene på det. Jeg visste ikke at høy puls, frostrier og veldig dårlig form kunne være tegn på sepsis. Hvis jeg hadde hatt problemer med å smile, prate eller løfte hadde jeg nok ringt legen tidligere, fortsatte hun og viser til myndighetenes informasjonskampanje om hjerneslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I publikum var også Audhild Freberg Iversen (83) som etterlyste bedre informasjon til pårørende.

Hun fortalte at ektemannen de siste par årene har hatt tre innleggelser knyttet til sepsis.

– Sist gang klarte jeg antagelig å se signalene tidlig nok, men mannen min ble sendt rett inn på sykehuset likevel. Og fremdeles er jeg usikker på hva jeg som pårørende skal se etter. Jeg synes det er vanskelig og går nå med nervene i helspenn, sa Iversen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også helseministeren understreket viktigheten av økt kunnskap om sepsis, både i befolkningen og blant helsepersonell.

– Kunnskap gjør at man kommer raskere i kontakt med helsevesenet, og at man kan gi raskere og bedre behandling, sa Høie.

Han pekte samtidig på utfordringen med at mange av symptomene på sepsis er vanlige, og at man ikke må havne i en situasjon der alle med influensa havner på akuttmottaket på sykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du er så dårlig som du aldri før har vært

– Vanlige folk må få informasjon om sepsis så de kan ta kontakt med helsevesenet tidlig nok, men symptomene er diffuse og kan minne om mye annet. Hva bør få varsellampene til å blinke, Solligård?

– Du er så dårlig som du aldri før har vært. Det er et veldig godt tegn på sepsis.

Man har gjerne vanlige infeksjonstegn, men ender med høy feber og føler seg så slapp og dårlig som man aldri før har vært. Man blir gjerne sløv, får rask pust og endrer bevissthetsnivå, forklarte han videre.

– Det er viktig å nå ut med informasjon, men det er vanskelig, for det er ikke like tydelig som for eksempel tegnene på hjerneslag.

– Alvorlig problem for dem som rammes og for samfunnet

Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Global Sepsis Alliance har bedt sine medlemmer om å utvikle nasjonale sepsis-strategier. Men helseminister Bent Høie kom ikke med noen lovnad om en norsk strategi under mandagens møte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er noe vi vurderer, men vi har ikke konkludert, sa han og fortsatte:

– Sammenligningen med hjerneslag er ganske god. Da jeg ble helseminister og var opptatt av hjerneslag, så jeg at det fantes mange små lokale kampanjer for hjerneslag, men mange i Norge fikk ikke dette med seg. Da jeg bestemte at vi skulle finne én måte kommunisere dette på og lage en nasjonal kampanje, ble det til kampanjen «prate, smile, løfte» som vi vet har reddet mange liv.

– Det var ikke en nasjonal strategi eller handlingsplan, men vi bestemte oss for å gjøre det. Vi må tenke på hva som er rette veien nå, sa han.

Solligård fra Geminisenteret for Sepsisforskning mener det ville vært bra med en handlingsplan eller strategi for sepsisfeltet.

– Uansett hva vi kaller det, må vi trekke sammen, fagfolk, politikere, beslutningstakere og helsepersonell.

– Alle må erkjenne at dette er et alvorlig problem både for dem som rammes og for samfunnet, både med tanke på ressurser og lidelser, sa han.