Kvinner lever kortere enn menn etter at de har fått diagnosen ALS. Forskerne vet ikke hvorfor. Foto: Shutterstock
Dobling av sykdommen ALS siden 1950-tallet
Sykdommen ALS gjør at musklene og åndedrettet svekkes. Forekomsten av ALS har økt markant i Norge de siste tiårene. Tynne personer er mer utsatt. Røyking kan også være en risikofaktor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvert år får 300 personer i Norge den fryktede diagnosen amyotrofisk lateral sklerose, eller ALS. Den fører til muskelsvinn, fordi hjerneceller som sender signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagt.
Gradvis mister man førligheten og må etterhvert bruke rullestol. Sykdommen er progressiv, den utvikler seg sakte til å begynne med, og så raskere. Etterhvert rammes også åndedrettet, og mange må ha hjelp av pustemaskin for å puste.
Årsakene til sykdommen er uklare. Og det finnes ingen behandling som kurerer den.
Overvekt beskytter
Lege Ola Nakken ved Akershus universitetssykehus har forsket på forekomsten av ALS de siste 70 årene, og funnet en sammenheng mellom kroppsmasseindeks og forekomst.
– Både høy BMI i utgangspunktet og vektøkning ser ut til å beskytte mot ALS, sier Ola Nakken ved Ahus til forskning.no. Han forsvarte doktorgraden sin på temaet i forrige uke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge lever åtte personer per 100 000 innbyggere med ALS. Tre nye tilfeller per 100 000 oppdages hvert år. Det er omtrent som i resten av Europa.
Les også: Slik forsøker forskere å løse ALS-gåten
Flere rammes nå enn før
Nakken har brukt en rekke datakilder for å undersøke forekomsten og dødeligheten av ALS i Norge. Som diagnoser som ble stilt på sykehus, og opplysninger i det norske Dødsårsaksregisteret.
– Dødsårsaksregisteret er en god kilde til å finne forekomsten av ALS, sier Nakken.
For å finne ut av hvor mange som til enhver tid lever med sykdommen, brukte han både Pasientregisteret, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet har vært en kraftig økning av ALS blant begge kjønn de siste 70 årene, fant Nakken ut. Likevel er risikoen liten for folk flest. Dødeligheten av sykdommen har økt jevnt siden 1951, da 1,3 personer per 100 000 døde av ALS. 60 år senere døde 2,7 personer av samme sykdom, viser tall fra perioden 2010 til 2015.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norske forskere finner sammenheng mellom ALS og kroppsvekt
Dobling av tilfeller
I perioden mellom 2010 og 2015 var det mellom 6,9 og 7,7 personer pr 100 000 innbyggere som til enhver tid levde med sykdommen. Og økningen var størst blant kvinner.
– Økningen i forekomst var på 97 prosent for menn og 140 prosent for kvinner siden 1950, forteller Nakken.
– Vet dere hva denne økningen skyldes?
– Vi vet ikke sikkert, det kan ikke modellene si noe om, sier Nakken.
En del av forklaringen kan være at flere med disse symptomene har fått stilt diagnosen ALS i de senere årene, mens det før har vært mørketall. Men enkelte fødselsårganger ser også ut til å være mer utsatt enn andre. Det kan skyldes at personer født i ulike tiår har blitt utsatt for forskjellige miljøfaktorer, forklarer han.
Les også: Snart har vi 100.000 organisasjoner i Norge
Artikkelen fortsetter under annonsenRøyking er en risikofaktor
De generasjonene der sårbarheten ser ut til å være størst, sammenfaller til dels med de generasjonene som i økende grad røkte.
– Røyking har vist seg å være en svak risikofaktor for ALS, forteller Nakken.
Dette kan også være noe av årsaken til at langt flere kvinner rammes av ALS enn før. Røyking ble utbredt blant kvinner på et senere tidspunkt enn blant menn.
Artikkelen fortsetter under annonsenTynne personer er mer utsatt
Nakkens delstudie om ALS og kroppssammensetning omfatter nesten 1,5 millioner innbyggere. Av disse fikk nær 3000 diagnosen ALS.
Høy kroppsmasseindeks (KMI) så ut til å beskytte mot sykdommen.
Overvektige, det vil si de med kroppsmasseindeks mellom 25-30, hadde 18 prosent lavere ALS-risiko enn slanke. Slanke var definert som de med kroppsmasseindeks mellom 18 og 22,5.
Personer med fedme, det vil si KMI på over 30, hadde 34 prosent lavere ALS-risiko enn slanke.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Vannstanden i verdenshavene stiger raskere og raskere
Vektøkning beskytter også
Nakken analyserte også om vektendring hadde noe å si for risikoen. Han fant ut at også de som la på seg, var mer beskyttet mot ALS enn andre. Disse deltakerne ble fulgt opp i 27 år.
– Vektøkning beskyttet uansett om de i utgangspunktet hadde lav eller høy kroppsmasseindeks, forteller Nakken.
Her målte han vektøkning på fem KMI-enheter. Her var det ikke så avgjørende hva som ble definert som overvekt eller fedme.
Deltakerne i denne studien ble fulgt opp gjennom 33 år i snitt, og opptil 54 år.
Celler kan være sårbare for lav energitilførsel
– Vet dere hva grunnen kan være til at tynne personer er mer utsatt for ALS enn fyldige personer?
– Vi vet ikke sikkert, det blir spekulasjoner. Men det virker som de cellene som går til grunne ved ALS, motor-nevroner, er sårbare for stress og lav energitilførsel, sier Nakken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Man kan derfor tenke seg at økte fettreserver gir en beskyttelse, tilføyer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn annen mulig forklaring er at gener som påvirker folks KMI også påvirker sårbarheten for ALS, tilføyer han.
Les også: Popmusikken blir tristere
Tre års overlevelse i snitt
– Forventet levetid er bare tre år i gjennomsnitt etter diagnosen, sier Nakken.
Det kan være vanskelig å stille diagnose, fordi det ikke er noen blodprøve eller lignende som kan stadfeste sykdommen. Derfor tar det vanligvis nesten et år fra de første symptomene oppstår, til man får bekreftet mistanken.
Gjennomsnittsalderen til pasienter med diagnosen er mellom 60 og 65 år. Det er stor variasjon i hvor lenge man lever med ALS-diagnosen. Noen lever i ti år eller mer. Disse kan ha en snillere utgave av sykdommen.
Nakken har også funnet regionale forskjeller i overlevelse. ALS-pasienter som bor i Helse Vest-området, lever lenger enn i andre helseforetak. Selv om andelen er omtrent den samme i hele landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette kan skyldes at de har hatt bedre systemer for å sette diagnosen tidlig.
Les også: FHI: Munnbind gir falsk trygghet mot sykdomssmitte
Flere menn bruker bremsemedisin
I tillegg er det flere menn med ALS som bruker bremse-medisinen Riluzolen enn kvinner.Medisinene som brukes mot ALS kan ikke kurere sykdommen, men bare bremse forløpet.
- Dessverre har det ennå ikke kommet bedre medisiner som forlenger livsløpet betydelig, sier Ola Nakken.
Men nå ser det ut til at Haukeland universitetssykehus skal gjøre en klinisk studie der en ny medisin skal prøves ut for første gang i Norge.
Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no
