Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Oppmykingen av Bioteknologiloven betyr at familier som benytter seg av sæddonor ved assistert befruktning i Norge, har mulighet til å få samme genetiske far til alle barn de måtte ønske å få på denne måten. Tidligere risikerte de at de måtte finne en ny donor om taket på åtte barn var nådd for donoren de benyttet sist, melder Vårt Land. De nye reglene trådte i kraft samme dag de sendt ut – 7. februar.
«Dette er nyheter som må feires», skriver Livio IVF-klinikken Oslo på sin Facebook-side, og er ikke alene om å være fornøyd med at det blir enklere for familier å få samme far til barna sine.
Det har likevel vært noe skepsis, blant annet fra et splittet Bioteknologiråd som påpeker at det nå åpnes for at det kan bli flere barn som uvitende er halvsøsken.
Sp og KrF var mot regelendringen, med henvisning til risikoen for at halvsøsken kan få felles barn og at denne risikoen vil øke når grensen på maks åtte barn per sæddonor fjernes. Barn kan få vite identiteten til donor når de fyller 18 år, men Stortinget vil vedta å senke aldersgrensen til 15 i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge har imidlertid ganske stramme regler. Ifølge Vårt Land kan for eksempel danske donorer «bare» levere sæd til 12 kvinner hver, etter en innstramming fra maks 25 kvinner per donor i 2012.
Av rundt 2.000 barn født etter assistert befruktning i Norge per år er omkring 300 unnfanget ved hjelp av sæddonasjon, inkludert sæd kjøpt i Danmark.
