Kurerte edderkoppfobien ved å se på Youtube-videoer – nå deler hun soverom med 35 taranteller

Video: Det som før var 34-åringens verste mareritt, er i dag blitt til kjæledyr. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Britiske Vanessa Woods (34) gjorde fobien for edderkopper om til en stor interesse for krypene. Gradvis å utsette seg for det man frykter, hjelper mange med fobier, forklarer professor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde en fobi for edderkopper. Jeg så på ganske mange videoer på Youtube, sier Vanessa Woods.

– Det var veldig bra. Jeg lærte om dem, fortsetter 34-åringen.

En fobi innebærer at man har en er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter.

Fobier

Fobier deles gjerne inn i tre hovedtyper:

  • sosial fobi som innebærer redsel for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt, eller bestemte grupper mennesker eller mennesker i bestemte situasjoner. Kan innebære en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket.
  • agorafobi som er en frykt for å forlate hjemmet og bevege seg ut i offentligheten. Fobien knytter seg gjerne til åpne plasser og steder med mange mennesker.
  • spesifikke fobier som dreier seg om helt bestemte ting, som edderkopper, flyreiser eller høyder.
Den som har en fobi kan kjenne på angst, uro, hjertebank, skjelving, ubehag i brystet, pustevanskeligheter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og følelse av uvirkelighet når personen utsettes for det som utløser frykten hos dem. Å kjenne på frykt for å dø er ikke uvanlig.

Fobi for edderkopper, altså araknofobi, skal være en av de vanligste såkalte spesifikke fobiene, som dreier seg om en helt bestemt ting.

Andre eksempler på spesifikke fobier er frykt for flyreiser, høyder og trange rom.

Woods forteller at hun bestemte seg for å få sin første tarantell for litt over et år siden.

– Det har kurert min araknofobi. Jeg er så vant til at de er her nå, ved sengen min, i sine små terrarier. Det er fascinerende dyr, jeg vil oppfordre folk til å gi dem en sjanse. Det er en veldig misforstått art.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Har funnet kur mot sosiale angstlidelser

For 15 prosent er fobien et problem i hverdagen

Fobi, eller fobisk angst, er relativt vanlig, forklarer seniorforsker ved Modum Bad og professor ved Universitet i Oslo, Asle Hoffart.

– Først når den sterke frykten for en bestemt ting blir et problem for deg i hverdagen, har du en fobidiagnose, sier han til ABC Nyheter.

– 15 prosent av befolkningen vil ha en avgrenset eller spesifikk fobi som tilfredsstiller en diagnose, i løpet av livet, legger han til.

Asle Hoffart er seniorforsker ved Modum Bad og professor ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo.
Asle Hoffart er seniorforsker ved Modum Bad og professor ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo.

Professoren forklarer at det å se edderkoppvideoer på Youtube er en form for eksponering, som kan hjelpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ofte når man behandler fobier begynner man med bilder av det som skaper frykt, for så å gå over til det virkelige etter hvert, sier Hoffart.

Når man oppsøker en fagperson for å få hjelp til å bli kvitt en fobi, vil det ofte være nok med én lang sesjon hvor man bruker eksponeringsterapi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det handler om at man utsetter seg gradvis for frykten. Om man for eksempel har edderkoppfobi, så nærmer man seg den gradvis. Det som er viktig, er at man forblir i hvert skritt til man kjenner at angsten går ned. Når den roer seg kan man ta neste skritt, sier forskeren.

Les også: Tilbud om terapi over internett sprer seg i Norge

– Tankene om at ting er farlige driver angsten

Hoffart forklarer at det er flere forskjellige prosesser som virker inn i angsten.

– Det som driver angsten er tankene om at ting er farlige, tanken om at edderkoppen er farlig og kan bite og kanskje føre til forgiftning, sier han og fortsetter:

– Når man har kontakt med edderkopper og erfarer at det ikke skjer, så vil angsten gå ned. Hvordan du opplever edderkoppen blir korrigert gjennom erfaring. Men det er veldig viktig at man blir i hvert skritt til angsten har gått ned. Angstnedgangen betyr både at du har vendt deg til situasjonen og at frykttankene er blitt korrigert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke mye verre enn et bistikk

Taranteller

Tarantell er en edderkoppart i familien ulveedderkopper.

Den er cirka 2,5 centimeter lang og forekommer i Sør-Italia, hvor den lever i ganger i jorden.

Betegnelsen «taranteller» blir i økende grad benyttet som navn på fugleedderkopper, så de «taranteller» som mange mennesker har i terrarier er derfor egentlig fugleedderkopper.

Fugleedderkopper er fellesnavn på flere store edderkopper fra forskjellige familier, som hovedsakelig er å finne i tropiske strøk.

De største artene blir 5–8 centimeter lange.

Kroppen er hårkledd og de kraftige giftkrokene er nedadvendt.

Kilde: Snl.no

Prinsippene i eksponeringsterapi kan man også følge på egenhånd.

For 34 år gamle Woods hjalp det å se på og lære om edderkopper henne å komme over fobien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå eier hun 35 taranteller som bor i hvert sitt terrarium på soverommet hennes.

– De kan bite, men bittet ville ikke være mye verre enn et bistikk, sier Woods.

Hun anbefaler uansett ikke at man håndterer dyrene i stor grad.

– Hvis du skulle miste dem fra en høyde kan det ta livet av dem, de er faktisk ganske sarte dyr. Det er også en risiko for at du blir skadd eller bitt, så jeg anbefaler ikke det. De er dyr som det er bedre å sitte å beundre, sier 34-åringen.

SE VIDEO: En australier flyttet i 2010 inn med 400 edderkopper til inntekt for et godt formål. Der bodde han i tre uker.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

Frykter også angstreaksjonen

En fobi dreier seg ikke bare om bare frykten for den ytre tingen, men også om frykt for angstreaksjonen, som kan være svært ubehagelig, forklarer professor Hoffart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Angstreaksjonen er koblet til at hormonet adrenalin spres i blodsystemet, og skaper reaksjoner som gjør at man er klar for kamp eller flukt, helst det siste, sier han.

Dette innebærer at blodet omfordeles fra mage og tarm til de store musklene og sansesentrene i hjernen, pusten øker for å få mer oksygen, pulsen øker og hjerteslagene blir sterkere for å pumpe blodet mer effektivt.

– Da kjenner man seg ikke så bra, og får en veldig trang til å flykte. Dette er sterke reaksjoner, man mister på en måte kontrollen over seg selv. Det er en ubehagelig side ved slik angst, at man føler seg ute av kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Be fastlegen om henvisning

Men det er altså hjelp å få. For å få profesjonell hjelp kan man be fastlegen om henvisning til en psykiatrisk poliklinikk.

– Avgrensede fobier kan kureres i løpet av én sesjon med en fagperson, sier Hoffart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om man, som Woods, velger å følge prinsippene i eksponeringsterapi på egenhånd, kan det være fint å få hjelp av en venn som også har en forståelse av hvordan man går frem, råder Hoffart.

– Man kan til og med eksponere seg for det man frykter i fantasien. Man kan visualisere uten at det er en edderkopp der. Det er de mentale representasjonene, de indre bildene av edderkopper, som er viktige å forandre, sier professoren.

Hjemme i Wymondham i Norfolk i England liker Vanessa Woods å stelle for og beundre de 35 edderkoppene sine. Alle har fått hvert sitt navn, selv om den tidligere araknofoben innrømmer at hun ikke nødvendigvis klarer å se forskjell på krypene.

– De er tross alt kjæledyrene mine, sier 34-åringen.

SE VIDEO: En annen som ikke har noe imot taranteller er Arteval Duarte, også kjent som «slange-ninjaen». I videoen under putter han fire levende taranteller i munnen. Hvorfor? For å få oppmerksomhet rundt avskogingen i Amazonas, ifølge Duarte selv: