Forskning: Å ta seg av et barnebarn knyttes til lavere risiko for ensomhet

Eldre har godt av samvær med barnebarn, viser studie.
Eldre har godt av samvær med barnebarn, viser studie. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktive besteforeldre har større sosiale nettverk enn besteforeldre som ikke tar en aktiv rolle i omsorgen for barnebarna, ifølge tysk studie. – Viser hvordan familien kan være helsebringende, kommenterer eldrepsykolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere forskning har pekt på at sosiale nettverk, altså det at man omgås og har støtte fra andre mennesker, er viktig når det kommer til helse og livskvalitet, særlig i alderdommen.

En fersk studie viser at besteforeldre som tar en aktiv rolle som omsorgspersoner for barnebarna, har større sosiale nettverk sammenlignet med besteforelder som ikke har tar en slik aktiv rolle.

Studien viser at personer som er viktige for dem, inngår i det sosiale nettverket til de aktive besteforeldrene.

De har også har lavere risiko for ensomhet, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet BMJ Open.

– Den største styrken ved studien, slik jeg ser det, er at den adresserer en stor utfordring i samtiden, nemlig ensomhet blant eldre, og at den viser oss hvordan familien kan være helsebringende, sier eldrepsykolog Ane Bjøru Fjeldsæter Foto: Privat
– Den største styrken ved studien, slik jeg ser det, er at den adresserer en stor utfordring i samtiden, nemlig ensomhet blant eldre, og at den viser oss hvordan familien kan være helsebringende, sier eldrepsykolog Ane Bjøru Fjeldsæter Foto: Privat

– Denne studien er det en fryd å lese, både som eldrepsykolog og som småbarnsmor, sier Ane Bjøru Fjeldsæter, som er kommunepsykolog i Trondheim kommune, til ABC Nyheter.

Hun viser til at en del av dem som er nye pensjonister nå, er de såkalte baby-boomerne fra etter krigen, som har levd i en oppgangstid og hatt mulighet til å realisere seg selv med jobb og fritid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De er besteforeldregenerasjonen som skal ha tid til å gå Birken, sier psykologen.

Fjeldsæter mener det er en god ting at det kommer dokumentasjon på at det det er bra for dem å være sammen med barnebarna.

– Det å vite at det går an å ringe dem og be dem være barnevakt, og vite at de kommer til å ha godt av samværet, det er bra.

– Som psykolog kommer jeg av og til i kontakt med besteforeldre som av ulike grunner ikke har kontakt med barnebarn, og kan være en stor sorg for dem, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Studie: Besteforeldre viktige for unges mentale helse

Mindre ensomme, større sosialt nettverk

Den ferske studien tar utgangspunkt i data fra en undersøkelse som inkluderer et nasjonalt representativt utvalg av tyskere i alderen 40-85 år.

Undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden 1996, men først i 2014 fikk deltagerne spørsmål som var designet for å vurdere ensomhet og sosial isolasjon. Dette ble gjort ved hjelp av to ulike metoder, med en skala fra 1 til 4, der høyere score indikerte en høyere grad av opplevd ensomhet og sosial isolasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av de 3849 besteforeldrene som ble inkludert i denne delen av undersøkelsen, var det 1125 som sa de aktivt bidro i omsorgen for barnebarn. Litt over halvparten av dem var kvinner, og de fleste (80 prosent) var gift og bodde sammen med ektefellen.

Etter at de hadde tatt andre faktorer med i beregningen, som sivilstatus, inntekt, egenvurdert helse, fysisk aktivitetsnivå og depressive symptomer, fant forskerne at det å være aktiv som besteforelder var knyttet til lavere score når det kom til ensomhet og sosial isolasjon, og til å ha større sosialt nettverk.

Blant de aktive besteforeldrene, som hadde en gjennomsnittsalder på 66 år, var gjennomsnittlig ensomhetsscore 1,7, mens score for sosial isolasjon var 1,6 og det gjennomsnittlige antallet personer de regelmessig var i kontakt med var 6.

Besteforeldre som ikke tok en aktiv rolle med barnebarna, hadde høyere gjennomsnittlig score når det kom til ensomhet (1,8), og de var regelmessig i kontakt med færre personer (4-5).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden dette er en observasjonsstudie, kan man ikke konkludere om årsak og virkning, kun peke på sammenhenger.

– Viser hvordan familien kan være helsebringende

– Den største styrken ved studien, slik jeg ser det, er at den adresserer en stor utfordring i samtiden, nemlig ensomhet blant eldre, og at den viser oss hvordan familien kan være helsebringende, sier eldrepsykolog Ane Bjøru Fjeldsæter.

Hun er ikke kjent med at noen andre studier har sett på dette, og viser til at det gjerne er en tendens til å forske mer på det som er dårlig og skadelig.

– Vi vet en del om skadevirkningene av ensomhet, og de er nesten på linje med røyking. Jeg synes det er positivt at man også ønsker å se på hva som fremmer helse.

Fjeldsæter mener noe av det fine med denne forskningen er at den kommer på et tidspunkt der man trenger det.

– Vi begynner å komme i en tid der foreldre, besteforeldre og barnebarn ikke har det samme selvsagte forholdet til at man skal stille opp for hverandre. Storfamilie-tankegangen er litt i oppløsning, sier hun og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Studien viser at det er et poeng å holde på denne måten å forstå familie på, at vi stiller opp for hverandre og at alle kan ha godt av det.

Hun mener at besteforeldre også skal ha muligheten til å leve livet og slå ut håret.

– Men det er noe med å gjøre plass til alle.

– Som småbarnsforelder kan man av og til lure på hvor mye man har lov til å be besteforeldrene gjøre plass i livet sitt til barnebarna sine. Da kan det være veldig bra å se svart på hvitt at dette er til gjensidig glede – at dette samværet har også besteforeldrene godt av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Besteforeldre bruker «sjokkerende mye» på julegaver, mener forbrukerøkonom

– Vi mennesker er veldig bra for hverandre

Eldrepsykologen mener det vil være bra hvis forskningen i fremtiden ser mer nyansert på dette temaet, slik at man kan få vite mer om under hvilke forutsetninger det er helsebringende for besteforeldre å ta seg av barnebarn, og på hvilket punkt det går over til å bli en belastning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er så vidt tematisert denne studien, men forskerne kan ikke konkludere hva som er vippepunktet basert på dataene de har.

– Vi mennesker er veldig bra for hverandre, men jeg også at forskerne er inne på noe med tanke på det kan bli for stor belastning i enkelte tilfeller.

Hun forklarer at evolusjonspsykologer argumenterer for at særlig bestemorrollen kan være en forklaring på hvorfor kvinner av vår art lever så lenge etter reproduktiv alder.

– De mener at bestemødre har vært avgjørende for artens overlevelse og trivsel, sier Fjeldsæter.

– Dette perspektivet synes jeg er et interessant supplement til den ferske studien, ettersom det ikke bare er besteforeldrene som har godt av kontakt med barnebarna, det går begge veier.

– På det verste er samfunnet alderssegregert

Eldrepsykologen mener det er noe litt spesielt med hvordan vi har organisert samfunnet vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På det verste kan det være alderssegregert, sier hun og fortsetter:

– Når det kommer til de eldste eldre i sykehjem, og når vi arbeider med pasienter i livets siste fase, kan man se folk som lever bare sammen med folk som tilhører samme marginale gruppe som dem selv. Det blir en slags eldreghetto der beboerne er i akkurat samme livsfase.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener folk har godt av å være sammen i storfamilien, fordi man da lærer seg å ta perspektivet til mennesker som er i andre livsfaser enn man er i selv.

– Vi er litt for lite bevisste på besteforeldregenerasjonen som en edel av familiesystemet. Jeg er opptatt av at vi legger til rette for storfamilien.

Som kommunepsykolog er Fjeldsæter også opptatt av samfunnsplanlegging.

– For eksempel trenger vi sykehjem der det ikke skal være skremmende å komme for små barn, og det må legges mer til rette for generasjonsmøter der det er mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun viser til at frivilligheten har begynt å organisere møter på tvers av generasjoner, for eksempel gjennom at skoleklasser besøker sykehjem, eller at foreldre i barselpermisjon besøker sykehjem, og synes dette er svært positivt.

ABC Nyheter var med på generasjonsmøte: – Å koble barn og eldre er vinn-vinn

Etterlyser større fokus på samliv blant eldre

Denne ferske studien så også på ekteskapsstatus som en faktor for hvor mye kontakt det er mellom besteforeldre og barnevern. Den viser at de som ikke er gift, har mindre slik kontakt.

I denne studien ser de at båndet til barnebarn blir mer sårbart av ikke å ha en ektefelle.

Her kan familievernkontorene ha en større rolle, mener psykologen. Hun viser til at eldre er den gruppen der skilsmisseprosenten øker mest, men som har for dårlig tilgang på samlivsterapi.

Det kan med fordel være større fokus på samliv blant eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sånn som det er nå, har familievernkontorene, som ellers er veldig gode å komme til når det gjelder familiekonflikter, fått eksplisitt instruksjon til å prioritere barnefamilier. De eldre skvises litt ut, sier hun til ABC Nyheter.

– Ønsker ikke å nedprioritere eldre

Merete Fosshagen Wickmann, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), bekrefter at barnefamilier skal prioriteres av familievernkontorene.

– Det er det to hovedgrunner til, sier Wickmann til ABC Nyheter.

Den ene grunnen er at det er forebyggende, fordi varige foreldrekonflikter kan ha svært alvorlige konsekvenser for barn. Den andre er at for alle par som har barn under 16, og går gjennom samlivsbrudd/skilsmisse er megling ved familievernkontoret obligatorisk, forklarer hun.

– De må derfor prioriteres. Det betyr ikke at de eldre skal «skvises ut», men om et familievernkontor har stor pågang fra den prioriterte gruppen, samt stor pågang av meglingssaker, bør de informere om dette slik at de som tar kontakt, er informert om ventetiden.

– Det er altså ikke noe ønske fra familievernets side å nedprioritere eldre, men det er også et ressurs og prioriteringsspørsmål – som bestemmes av budsjett og føringer fra politiske myndigheter, sier avdelingsdirektøren i Bufdir til ABC Nyheter.