En norsk ekspert er skeptisk til en studie som viser tre ganger høyere risiko for noen psykiske lidelser hos barn ved høy paracetbruk hos mor under graviditet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Norsk professor advarer om amerikansk studie på paracetbruk hos gravide
En norsk ekspert er skeptisk til en studie som viser tre ganger høyere risiko for noen psykiske lidelser hos barn ved høy paracetbruk hos mor under graviditet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor Hedvig Marie Egeland Nordeng ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, advarer mot å overtolke funn og overføre dem til norske forhold, ifølge forskning.no.
Den nye studien fra USA ble utført ved National Institutes of Health og er publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Psychiatry. Forskerne samlet navlestrengsblod fra 996 nyfødte og målte innholdet og restprodukter av det smertestillende virkestoffet, kjent som paracetamol i Norge. Barna ble fulgt opp til de var ni år og sjekket for to psykiske diagnoser.
Tilsynelatende risiko
Kort fortalt konkluderte forskerne med at barna til mødrene som hadde spist mest paracetamol, hadde 2,9 ganger høyere risiko for å få en ADHD-diagnose målt mot barn av mødre som hadde brukt minst smertestillende i svangerskapet. Også risiko for å få diagnose innen det såkalte autismespekteret, som Aspergers, økte med inntak av mer smertestillende under svangerskapet, ifølge forskningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHele 26 prosent av barna i undersøkelsen fra USA fikk en ADHD-diagnose, som er mye høyere enn i Norge, der 4 prosent av barn har denne diagnosen.
Kan ikke sammenlignes
Professor Nordeng påpeker flere faktorer som gjør henne skeptisk. Én faktor er at mødrene i studien tilhører den såkalte Boston Birth Cohort, der innbyggere generelt har en annerledes sosioøkonomisk bakgrunn enn nordmenn, mange er mer ressurssvake, lavt utdannede og overvektige.
– Generelt har vi en sunnere fødebefolkningen i Norge, sier Nordeng.
Likevel finner hun studien interessant, fordi den baserer seg på faktiske funn i blodet, ikke på selvrapportert inntak, som øker usikkerheten.
Nordeng understreker vider at hennes inntrykk er at norske gravide er svært restriktive med legemidler, og har en god grunn når de først tar en medisin, mens legemiddelbruken er større blant gravide i USA enn i Norge.
