Risikoen knyttet til cannabis-bruk mot psykiske lidelser er større enn fordelene

Bruken av cannabis-medisiner for å behandle pasienter med depresjon, angst, psykose eller andre psykiske lidelser kan ikke forsvares fordi det er lite bevis for at de fungerer eller er trygge å bruke. Det viser en stor ny samlestudie som har gjennomgått tidligere forskning på feltet.

Studien er publisert i tidsskriftet the Lancet, og har gjennomgått materialet fra andre forskningsprosjekter de siste 40 årene. Konklusjonen er at risikoen ved bruk av cannabis-medisiner er større en fordelene. Likevel blir slike medisiner gitt til pasienter med psykiske utfordringer i Australia, USA og Canada, og etterspørselen er ventet å øke.

Professor Louisa Degenhardt ved det Nasjonale forskningssenteret for narkotika og alkohol i Sidney, Australia har ledet samlestudien. Hun sier funnene har viktige implikasjoner i land hvor medisinsk bruk av cannabis er tillat.

– Det er et bemerkelsesverdig fravær av gode bevis som virkelig vurderer sikkerheten og effekten av medisinsk cannabis sammenlignet med placebo. Før vi har bevis fra randomiserte kontrollerte studier, kan vi ikke lage kliniske retningslinjer for bruk av medisinsk cannabis for å behandle psykiske lidelser, sier hun.

Cannabis: Flere yngre brukere, sterkere dop og flere til behandling

Kan øke forekomst av depresjon, angst og psykose

– I land hvor medisinsk cannabis allerede er lovlig, må leger og pasienter være klar over begrensningene i eksisterende forskning, og risikoen knyttet til bruk av cannabis. Når de vurderer å bruke cannabis for å behandle symptomer på vanlige psykiske lidelser, må risikoen veie tungt. De som velger å ta i bruk medisinsk cannabis bør overvåkes nøye for å kartlegge positive og negative effekter på den psykiske helsen.

Forfatterne bak samlestudien så etter hvorvidt medisinsk cannabis har hatt beviselig effekt i forskningsstudier knyttet til depresjon, angst, ADHD, Tourette syndrom, PTSD og psykose. De fant 83 tidligere studier fordelt på 3000 personer, men bevisene for en positiv effekt var begrenset.

De fant «lav kvalitets-bevis» på at THC, en av derivatene av cannabis, kunne hjelpe pasienter med MS eller kroniske smerter som også led an angst. Men det gjorde pasienter med psykose enda verre.

Mens forskerne fant like bevis for at cannabis hjelper, fant de desto mer bevis for potensielle skadevirkninger i en stor del av forskningen.

«Denne forskningen antyder at cannabis kan øke forekomsten av depresjon, angst og psykose», heter det i samlestudien.

Pasienter på medisinsk cannabis får skarpere hjerner og dropper medisiner

LES SAKEN

– Kan ikke forsvare medisinsk bruk

En godt konstruert studie samlestudien vurderte fant at det å røyke cannabis økte risikoen for akutt psykose. Unge voksne, en aldersgruppe med høyere forekomst av angst-lidelser, depresjon og psykose, har større sjanse for å bli avhengige hvis de bruker cannabis daglig over en lang periode.

Aktuelt: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose

I et kommentarinnlegg i tidsskriftet Lancet skriver Deepak Cyril D’Souz fra det medinske fakultetet ved Yale universitet i Connecticut at «i lys av de sparsommelige bevisene, fraværet av høy kvalitets-bevis for effekten, og de kjente risikoene knyttet til cannabis, kan ikke bruken av stoffet for å behandle psykiske lidelser forsvares på nåværende tidspunkt.»

I moderne medisin er det standard praksis å bevise effekt og sikkerhet av medikamenter i forskningsstudier før det er lov å gi medisinene til pasienter.

«Hvis cannabis skal brukes i behandlingen av psykiske lidelser, bør det først testes i randomiserte kontrollerte studier, og gå gjennom den samme regulative godkjennelsesprosessen som andre reseptbelagte medisiner», skriver D’Souz videre.

Stemmer: Flere burde få tilgang på medisinsk cannabis

Oversatt av Elisabeth Bergskaug / ABC Nyheter, © Guardian News & Media Limited.