
Å tvile på døden: Hvordan hjernen beskytter oss fra den dødelige sannhet

Hjernen ser ut til å kategorisere døden som noe som bare skjer med andre mennesker, ifølge ny forskning.
Denne saken handler om døden. Det kan hende du vil klikke deg ut av den nå.
Forklaringen på det, ifølge forskerne, er at hjernen vår gjør så godt den kan for å hindre oss i å dvele ved vår uunngåelige bortgang. En ny studie fant at hjernen beskytter oss fra eksistensiell frykt ved å kategorisere døden som en uheldig hendelse som bare rammer andre mennesker.
– Hjernen aksepterer ikke at døden er relatert til oss selv, sier Yair Dor-Ziderman ved Bar Ilan universitetet i Israel.
– Vi har en primærmekanisme som betyr at når hjernen får informasjon som knytter en selv til døden, er det noe som sier oss at det ikke er pålitelig, så vi burde ikke tro på det, fortsetter han.
Les også: – Å snakke om døden skaper en større bevissthet til livet
Avgjørende for å kunne leve i nuet
Å være beskyttet fra tanker om vår fremtidige død kan være avgjørende for at vi skal kunne leve i nuet. Beskyttelsen skrus muligens på tidlig i livet når hjernen utvikler seg og vi forstår at døden kommer til oss alle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det øyeblikket du har denne evnen til å se inn i din egen fremtid, innser du at på et tidspunkt vil også du dø og det er ingenting du kan gjøre for å hindre det, sier Dor-Ziderman.
– Det går imot hele vår oppfatning av biologien, som hjelper oss å holde oss i live, fortsetter han.
Les også: – Denne gangen er det meg. Min død
Overvåket hjerneaktiviteten
For å undersøke hvordan hjernen håndtere tanker om døden, har Dor-Ziderman og kollegene utviklet en test som involverte å produsere signaler på overraskelse i hjernen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe ba frivillige om å se på ansikter som dukket opp på en skjerm mens hjerneaktiviteten deres ble overvåket. Deltagerens eget ansikt eller ansiktet til en fremmed, dukket opp på skjermen flere ganger, til slutt fulgt av et helt annet ansikt. Da deltageren så det siste ansiktet, flimret hjernen av overraskelse, fordi bildet ikke hadde vært som den hadde forutsett.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Døden kan lære oss hva som er verdt å prioritere
Nekter å knytte seg selv til døden
Flere forskjellige ord kom til syne over ansiktene på skjermen. Halvparten av disse var relatert til døden, ord som «begravelse» eller «gravferd».
Forskerne fant at hvis deltagernes eget ansikt dukket opp sammen med et av ordene relatert til døden, skrudde hjernen av aktiviteten i systemet som brukes til å forutse hendelser. Den nektet å knytte seg selv til døden, og ikke noe tegn på overraskelse var å se.
– Dette antyder at vi beskytter oss selv fra eksistensielle trusler, eller mot bevisst å tenke på det at vi skal dø, ved å skru av spådommer om selvet, eller ved å kategorisere informasjonen som noe som dreier seg om andre enn oss selv, sier Avi Goldstein som er en av seniorforskerne bak studien.
Dor-Zinderman la til:
– Vi kan ikke rasjonelt benekte at vi kommer til å dø, men vi tenker på det mer som noe som skjer med andre mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenStudien skal publiseres i tidsskriftet NeuroImage i november.
Les også: – Samfunnet vil tjene mye på å lytte til de vise eldre
Artikkelen fortsetter under annonsenFor travle til å tenke på døden
Dor-Zinderman bemerker at i ikke så fjern fortid var det at døden var så synlig rundt oss, en motvekt til hjernens evne til å beskytte seg mot tanker om døden. I dag, i en tid da syke mennesker er på sykehus og eldre mennesker er på sykehjem, er det en slags fobi mot døden i samfunnet, mener han.
Resultatet kan være at folk vet mindre og mindre livets avslutning, og at flere frykter døden mer, mistenker forskeren.
Arnaud Wisman, som er psykolog ved Universitetet i Kent, sier mennesker aktiverer forskjellige forsvarsmekanismer for å stenge tanker om døden ute. Unge mennesker, spesielt, kan se på det som et problem som kun gjelder andre mennesker, ifølge psykologen.
Wismans eget arbeid har funnet at i moderne samfunn har folk omfavnet det han kaller «flukt-tredemølla», hvor hardt arbeid, turer til puben, hyppig sjekking av mobiltelefon og det å kjøpe mer ting gjør at folk er for travle til å tenke på døden.
– Men det er ikke noen virkelig løsning på problemet, så vi må fortsette flukten, sier han.
Oversatt og tilrettelagt av Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited