Cøliaki-rammede frykter for økonomien. Vender KrF dem ryggen?

Regjeringen vil kutte enda mer i støtten til de som har ekstrautgifter fordi de må spise glutenfri mat. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Regjeringen vil kutte enda mer i støtten til de som har ekstrautgifter fordi de må spise glutenfri mat. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vil spare 93 millioner kroner på stønaden til mennesker med cøliaki. – Vet ikke jeg hvordan jeg skal klare meg, sier uføretrygdet med sykdommen. KrF hindret et større kutt i fjor, men i regjering kan ikke partiet svare på hvor de står. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cøliaki er en kronisk betennelsessykdom hvor immunforsvaret reagerer ved inntak av gluten som finnes i hvete, rug og bygg. Glutenfritt kosthold er i dag eneste behandling mot sykdommen.

Glutenfritt kosthold (cøliaki) – grunnstønad

Regjeringen foreslår at satsene for grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfri kost reduseres fra sats 3 til sats 2 for barn og unge i alderen 5-30 år, og fra sats 2 til sats 1 for øvrige aldersgrupper, fra 1. april 2020.

Bakgrunnen for reduksjonen i satsene er at gjeldende satser for ordningen er høyere enn beregnede ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold. Av hensyn til barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger settes satsen til denne gruppen høyere enn for andre aldersgrupper. Sats 2 utgjør i forslaget til statsbudsjett 12.564 kroner per år og sats 1 utgjør 8.232 kroner per år.

Endringene er anslått å gi en innsparing i bevilgningen til grunnstønad på 93 millioner kroner i 2020.

I Statsbudsjettet for 2019 kuttet regjeringen i stønaden til personer med cøliaki. Og fra mars i år fikk 29.000 med diagnosen utbetalt 649 kroner eller 974 mindre per måned fra Nav.

I Statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å kutte ytterligere i støtten til dem som lider av den autoimmune sykdommen. Grunnstønaden skal reduseres fra sats 3 til sats 2 for barn og unge (5-30 år), og fra sats 2 til sats 1 i øvrige aldersgrupper. Endringen skal gjelde fra april neste år, og vil gi en innsparing for staten på 93 millioner kroner i 2020.

– De reelle ekstrakostnadene ved et glutenfritt kosthold er anslått å være betydelig lavere enn stønaden som gis, selv etter satsreduksjonen fra 1. mars i år. Regjeringen foreslår derfor å redusere satsen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Generalsekretær Knut H. Peterson i Norsk cøliakiforening (NCF) er dundrende uenig. Han forteller at deres medlemmer reagerer kraftig.

– Jeg tror alle opplever at når de fyller handlekurven hver uke så bruker de vesentlig mer enn det som regjeringen har gitt oss på dagens stønadsnivå. Etter at stønaden ble redusert i mars i år, oppleves det stramt, sier Peterson til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uføretrygdet: – Vet ikke hvordan jeg skal klare meg

Underskriftskampanjen «Nei til enda et kutt i stønadsnivået til glutenfritt kosthold» er i skrivende stund signert av drøyt 7500 personer fra hele landet.

«Jeg er uføretrygdet og har trang økonomi. Glutenfri mat er veldig dyr og dersom det blir enda mindre støtte til de med cøliaki, så vet ikke jeg hvordan jeg skal klare meg», skriver en dame som har signert på oppropet.

«Var tøft nok med forrige kutt når ein går på uføretrygd», skriver en annen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En mor til barn med cøliaki skriver:

«Med dagens pris på glutenfri mat kan ikke ytterlige kutt aksepteres! Med 2 barn med cøliaki merker man hvor dyr denne maten er. Andre syke får medisin de trenger på blå resept osv. Glutenfri mat er medisinen til mennesker med cøliaki, la de få de samme rettighetene. Oppretthold støtten for syke folk.»

– Uheldig og arrogant

Regjeringen forklarer kuttet med at beregnede merutgifter ved glutenfri diett er betydelig lavere enn dagens stønadsnivå. Beregningene de viser til er et referansebudsjett fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

I fjor påpekte Cøliakiforeningen både at referansebudsjettet er veldig stramt, og at det har flere feil og mangler.

SIFO-rapportens konklusjon

I SIFO-rapporten konkluderes det med at ekstrakostnaden for henholdsvis kvinner og menn i alderen 18-30 år ved å spise glutenfritt er 565 kroner for kvinner og 745 kroner for menn. I gjennomsnitt blir det 655 kroner per måned, altså 7860 kroner per år.

SIFO har ikke gjort beregninger for barn eller voksne over 30 år.

Peterson synes det er rystende at regjeringen nå legger de samme beregningene til grunn for nye kuttforslag.

– I Stortinget i fjor fikk vi aksept for at det var feil og mangler i SIFO-rapporten, og det ble vedtatt å sette sats 2 for voksne og sats 3 for barn og ungdom. Da trodde vi at vi hadde klart å løfte det noe, selv om det fremdeles ikke var rom for verken pizza eller fredagstaco på det nye stønadsnivået, sier generalsekretæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så kommer dette nye kuttforslaget som lyn fra klar himmel. Vi hadde ikke hørt noe om dette på forhånd. Og nok en gang legger de til grunn SIFO-rapporten, uten å ha gjort noen endringer. Det er uheldig og arrogant overfor en stor gruppe mennesker som blir fratatt såpass mye av støtten sin, fortsetter han.

Peterson understreker at folk med cøliaki årlig har større merutgifter enn det de får i stønad i dag, og at rapporten viser lavere tilleggskostnader enn det som er reelt.

– Derfor er det smertefullt når det foreslås ytterligere kutt. Mange har tatt kontakt og fortalt at de sparer og spinker slik stønaden er i dag, og at situasjonen blir enda mer forverret når regjeringen vil kutte ytterligere i stønaden. Og at de gjør det uten et seriøst dokumentasjonsgrunnlag gjøre vondt verre.

– Dette er i beste fall useriøst fra regjeringen, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rart at KrF snur og er med på ytterligere kuttforslag

I fjor var det KrF i opposisjon, som bidro til at kuttet ikke ble så dramatisk som opprinnelig foreslått.

Til sammen skulle endringen i stønad gi en innsparing på 410 millioner kroner på budsjettet for 2019, ifølge regjeringen. Etter budsjettforhandlinger med KrF ble det redusert med 200 millioner totalt.

Peterson er overrasket over at KrF i regjering kan stille seg bak de nye kuttforslagene.

– Det er rart at KrF som var så klare i fjor på at regjeringens forslag var dramatisk for en sårbar gruppe, som jobbet så fint med saken og fikk fullt gjennomslag i fjor, nå snur rundt og er med på ytterligere kuttforslag. Det er tydelig at de har måttet ofre noe. Vi vet jo ikke hvorfor det gjør det, men synes det er rart at de ofrer folk med cøliaki på alteret, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan kan KrF stille seg bak det kuttforslaget som ligger inne i regjeringens statsbudsjett for 2020?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå er det et forslag fra regjeringen som er kommet. KrF leser budsjettet nå og samler flere saker, så vil vi prioritere hva vi vil forhandle videre om fra Stortinget, svarer Geir Sigbjørn Toskedal som er medlem i Arbeids- og sosialkomiteen.

Han kan ikke svare på om KrF kommer til å kjempe cøliakernes sak også i denne runden.

– Vi har ikke noe konklusjon på hvordan vi vil forholde oss til forslaget om å kutte i stønaden til folk med cøliaki, men vi er kjent med problemstillingen og kjenner saken godt fra før, og vi vil nå gå nøye gjennom denne og flere andre saker, sier Toskedal til ABC Nyheter.

Forsker: – Rapporten gir ikke fasit med to streker under

Gun Roos, som er en av forskerne bak SIFOs referansebudsjett, mener mange tar rapporten for konkret.

– Vi sier ikke at dette er en fasit med to streker under. Metoden vår har sine avgrensninger. Referansebudsjettet refererer ikke til gjennomsnittsforbruket til nordmenn, men til et forbruksnivå som er et ideal, sier Roos til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener de har tatt høyde for usikkerhetene.

– Vi har lagt oss på et høyere nivå enn SIFO, og sånn sett er vi med på å dekke de merutgiftene som vi ser at glutenallergikerne har, sier ministeren til NRK.

SIFO har ikke gjort beregninger for barn opptil 18 år eller voksne over 30 år, men regjeringen har brukt det som utgangspunkt for alle aldersgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom kuttene blir vedtatt vil voksne over 30 år få utbetalt 8232 per år. Ser man på kvinner og menn i snitt, er det 372 kroner mer enn i SIFOs referansebudsjett.

*Men SIFO lagde separate regnestykker for kvinner og menn, der de kom frem til ekstrautgifter på 565 kroner for kvinner og 745 kroner for menn per måned, eller henholdsvis 6780 kroner og 8940 kroner for menn. Det vil si at regjeringen har lagt seg over SIFOs referansebudsjett når det gjelder kvinner, men under når det gjelder menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Petersen i Cøliakiforeningen håper regjeringen vil snu.

– Og hvis de eventuelt fortsatt mener at folk med cøliaki får for mye stønad, må de sette i gang et arbeid med å skape et reelt sammenligningsgrunnlag. De må beregne et grunnlag som er riktig, ikke basere seg på et feilaktig grunnlag, sier generalsekretæren til ABC Nyheter.

* Oppdatert med informasjon om SIFOs separate regnestykker for kvinner og menn.