Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg er bekymret for økningen i bruk av reseptfrie smertestillende hos ungdom spesielt. Det er flere rapporter som viser uforståelig høyt forbruk. Det har nærmest blitt vanlig å ha smertestillende i toalettveska sammen med tannbørste og sminke, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, til ABC Nyheter.
– Den store økningen skyldes ikke at ungdom har blitt sykere eller har mer hodepine. Det at forbruket er så høyt skyldes at det er et overforbruk i befolkningen, fortsetter hun.
Toppe frykter at dagens ungdom læres opp til å ha et usunt forhold til medisiner.
– Det er jo nærmest slik at man blir lært opp til at det alltid er en pille å ta ved ubehag. Denne alminneliggjøringen er bekymringsfull. Det er svært uheldig at ungdom blir lært opp til et sånt medisinbruk. I tillegg er det også farlig. Dette er gode medisiner når de brukes riktig, men langvarig overforbruk kan være farlig, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenToppe forteller om undersøkelser av hvordan ungdom bruker disse medisinene, som viser at unge folk tar dem for å forebygge smerte.
– Det viser at det er stor kunnskapsmangel blant unge om bruken og hva de virker mot. Når frisk ungdom tar smertestillende som forebyggende, da har det gått langt, sier Sp-politikeren.
I et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har hun spurt om han vil ta initiativ til et undervisningsopplegg for å forebygge uheldig legemiddelbruk blant elever i grunnskolen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Litt for mye Paracet kan være skadelig over tid
Barnelege Henrik Irgens i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn er stor tilhenger av at norske barn skal lære mer om riktig bruk av medisiner på skolen.
Han viser til at det i Finland allerede er etablert et slikt undervisningsopplegg, som er en del av pensum for henholdsvis 7- til 8-åringer, 9- til 12-åringer og 13- til 16-åringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenLæringsmateriellet er utformet av det finske legemiddelverket, og det er lærerne som er ansvarlige for undervisningen.
Norge bør la seg inspirere av dette, mener Irgens.
– Det er jo slik at man stort sett finner litt Ibux og Paracet i ethvert hjem, og når man ser at bruken av disse har økt, så er det ikke bra, sier barnelegen til ABC Nyheter.
Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har sett på hva som former ungdommenes vaner i bruk av legemidler, spesielt de medisinene man får uten resept.
– Når man ser på hvem som lærer ungdommene hvordan å bruke disse reseptfrie legemidlene, så er det litt ymse. Mange lærer av egne foreldre, noen av fastlege, noen av helsesøster. Når det er slik kan ungdommene fort arve foreldrenes eller vennenes forhold til legemidler, sier Irgens.
Også Siv Skarstein ved OsloMet, som tok doktorgraden sin på ungdom og bruken av reseptfrie smertestillende midler, mener det er et stort behov for økt kunnskap om legemidler både blant ungdom selv og deres foreldre.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnbefalte styrking av kunnskap om egen kropp og helse
I utredningen «Fremtidens skole» som ble lagt frem i 2015, anbefalte utvalget at kunnskap om egen kropp og helse ble styrket i skolen.
«Kunnskap om ens egen kropp og helse, inkludert psykisk helse, livsstil, personlig økonomi og forbruk, er områder der det er nødvendig med en styrking i skolen. Utvalget anbefaler at det legges vekt på et folkehelse- og livsmestringsperspektiv i fag der det er relevant og hensiktsmessig.»
Legemiddelstatistikken viser en økning i bruken av de smertestillende legemidlene ibuprofen (f.eks. Ibux) og paracetamol (f.eks. Paracet), når man ser på det totale bildet, med både det som kjøpes reseptfritt og det som foreskrives av lege, forklarer forskeren.
– Og upubliserte analyserer av bruken i ungdomspopulasjonen tyder på at det er en økning blant dem, sier Skarstein til ABC Nyheter.
Les også: Flere bruker smertestillende medisiner
Hun mener det er grunn til bekymring også når det gjelder hvordan ungdom bruker slike medisiner.
Forskningen viser at det kan være psykososiale årsaker og fysiske årsaker til at ungdom bruker smertestillende. Og ungdomstiden er spesielt utfordrende, forklarer Skarstein.
– Det er store biofysiologiske endring og man bevege seg psykososialt fra å være barn til å bli voksen; det er en krevende periode i livet, sier hun og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har snakket med en del ungdommer som forteller at de bruker smertestillende medisiner til å behandle generelt ubehag, søvnproblemer, stress, følelsen av å være utenfor og andre sosiale utfordringer. Selv om det kan være psykisk smertefullt å være stengt utenfor, brukes medisinene altså til mange andre ting enn det de er godkjent for.
– Hva kan man gjøre for å snu trenden?
– Jeg tenker at mange unge trenger kunnskap om medisinbruk generelt, alt fra nesespray til smertestillende medikamenter. De må lære at medisiner ikke bare har virkning, men ofte også bivirkninger. Det er viktig å kunne bruke dem riktig. Alle trenger kunnskap om medisinbruk og noen trenger ekstra bistand fordi de har betydelig fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer, og ofte en smerteproblematikk knyttet til dette, svarer Skarstein.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskeren forteller at blant dem som har mye smerte, så er det én andel som bruker smertestillende, mens andre takler smertene på andre måter.
– Dette henger sammen med holdninger de har lært hjemme. Det handler både om holdninger til smerte, hva som gir smerte og til bruk av smertestillende, og dette er noe de får med seg hjemmefra, sier Skarstein.
Derfor trenger både ungdom og foreldre informasjon og veiledning om smertetolkning, -mestring og -behandling. Og i det perspektivet er lærer, skolehelsesøster og fastleger viktige støttespillere, mener hun.
– Jeg tenker at et slik veilednings- og informasjonsprogram, kan være veldig nyttig. Jeg hadde gjerne sett at det også inkluderte foreldre, for eksempel i et foreldremøte om det å være ungdom, om smerte og smertestillende medisiner.
Hun ser for sag at man i samarbeid med skolehelsesøstre, i tillegg kan utviklet et tilbud til dem som har store plager, med mer individuell tilrettelegging og veiledning.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En del ungdommer har behov for mer enn bare informasjon, og da er det helsesøster og eventuelt også fastlegen som må komme på banen, sier Skarstein.
– Det er bra at Toppe løfter frem ungdomsgruppa, for vi vet at de sliter mer med angst, depresjoner, søvnproblemer og stress, legger hun til.
Les også: Økt risiko for hjertesvikt ved bruk av vanlige smertestillende medisiner
I sitt svar til Kjersti Toppe, viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner til flere prinsipper som gjelder når de nå fornyer læreplanene i skolen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant annet skal skolene selv har frihet til å velge de læremidlene, arbeidsmåtene og den organiseringen som er best egnet til å nå kompetansemålene, skriver Sanner.
– God helse er viktig. Vi prioriterer nå folkehelse og livsmestring som et av tre tverrfaglige tema når vi fornyer læreplanverket for skolen. Elevene skal få kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg, skriver kunnskapsministeren videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser også til at i forslaget fra Utdanningsdirektoratet til ny læreplan i naturfag, som har vært på høring, er det kompetansemål som blant annet handler om hvordan legemidler påvirker kroppens signalsystemer.
– Jeg går nå gjennom innspillene fra høringen og gjør nødvendige justeringer i planene før de fastsettes i høst. Jeg vil sørge for at intensjonene med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og andre føringer fra Meld. St. 28 og Innst 19 S, blir fulgt opp i læreplanene, skriver Sanner.
Toppe har forståelse for prinsippet om at man ikke skal påtvinge skolene bestemte undervisningsopplegg.
– Det er likevel en god idé å prioritere å utvikle et slikt opplegg, så kan skolene velge om de tar det i bruk. Hvis det finnes et opplegg, er det lettere for lærerne å ta det i bruk. Man kan ikke forvente at hver enkelt lærer må innhente informasjon og tilegne seg kunnskap på dette området, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenSp-politikeren mener undervisning om riktig legemiddelbruk godt kan pakkes inn i skolehelsetjenesten eller i fagområdene livsmestring og folkehelse som Sanner viser til.
– Dette er i tråd med at temaene livsmestring og folkehelse sier skal bli styrket i skolen, så det er gode muligheter for å realisere dette. Men hvis det skal bli en realitet må regjeringen og Sanner ta initiativ, og Legemiddelverket må få midler til å utarbeide opplegget, ellers blir det ingen ting av, sier Toppe og legger til:
– Jeg vil følge med og må nok ta opp dette igjen.
Også Irgens i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn vil jobbe videre for å få på plass et undervisningsopplegg om legemidler til norske skolebarn.
– Den nye lærerplanen der man skal satse mer på folkehelse og livsmestring, burde kunne åpne for dette. Et opplegg lik det finnene har ville passe glimrende inn, sier han og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Min plan videre nå er å ta det videre mot Helsedirektoratet. De lager mye materiell og det med økt kunnskap om legemidler, ikke bare blant lege og sykepleier, men også i befolkningen, er i vinden om dagen. Jeg tror det vil kommer noe tilsvarende det de har i Finland.
Kunnskapsministeren har ikke ønsket å kommentere saken overfor ABC Nyheter.
Les også: Nordmenn brukte i snitt over 5.000 kroner på legemidler i fjor
