Verdensdagen for psykisk helse:Opptar noen to seter? Ikke tenk «frekke egoist»

Illustrasjonsfoto viser de nye elbussene i Oslo.
Illustrasjonsfoto viser de nye elbussene i Oslo. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor setter de seg ikke innerst sånn at andre kan få sitte? Det kan være lett å bli irritert. Hold an litt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bussene i Oslo sentrum er ofte fulle når folk skal hjem fra jobb. Mange må stå, noen ganger helt klemt inn til døren, flere sliter med å finne noe å holde seg fast i. Så ser du dem som sitter ytterst og opptar to seter. De ser ofte ned på mobilen sin. Vil ikke møte blikk. «Frekke egoister», tenker sikkert mange. Hvorfor setter de seg ikke innerst sånn at andre kan få sitte? Det kan være lett å bli irritert.

Det er eldre damer, yngre kvinner, voksne menn. Det er ingen stereotype for de som opptar to seter. De er som alle andre. Ruters kampanje om at man skal si «hei» på bussen har ikke hatt ønsket effekt på meg. Jeg sier ikke hei til fremmede på bussen. Det er jeg altfor norsk til, men det har hatt en annen effekt. I stedet for å bli irritert på de som opptar to seter, har jeg begynt å legge merke til dem på en annen måte. De ser ofte ukomfortable ut. Kanskje det ikke skyldes at de har dårlig samvittighet for at andre må stå, men at de sliter med å være så tett på andre? Det kan være mange grunner til eller helt tilfeldig at folk setter seg ytterst, men kanskje de faktisk har det vondt? Ofte ser det faktisk sånn ut, om man ser etter. I stedet for å spørre om å få sitte, lar jeg dem være i fred.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Personen som opptar to seter kan ha et begynnende panikkanfall, sosial fobi eller en indre uro som gjør det trøblete å komme seg fra A til Å.

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Det er viktig å markere en slik dag.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen. Det fører til betydelig helsetap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les kommentaren til journalist Leni Aurora Brækhus: Verken selvmordstanker eller selvmord skal forties

Så mange som hver fjerde til femte person i befolkningen opplever angstlidelse i løpet av livet, og mer enn én av ti har til enhver tid en angstlidelse. Dermed er det veldig sannsynlig å ta samme buss som noen som sliter.

Personen som opptar to seter kan ha et begynnende panikkanfall, sosial fobi eller en indre uro som gjør det trøblete å komme seg fra A til Å. Det er verdt å tenke over før du gir vedkommende et stygt blikk og tenker «frekke egoist».

Sannsynligvis vil 15 til 25 prosent av alle kvinner og 7 til 12 prosent av alle menn ha behov for behandling mot depresjon i løpet av livet. Alvorlig depresjon rammer oftest folk i 20- og 30-årene. Det er faktisk like vanlig som astma.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så mange som én av syv voksne er rammet av kronisk søvnmangel. Rapporten fra Folkehelseinstiuttet viser at forekomsten av psykiske helseplager er stabil i den voksne befolkningen, men forekomsten øker blant unge jenter og innvandrere.

Psykiske lidelser er et folkehelseproblem, som bør sidestilles med fysisk sykdom. Det gir like stort helsetap, og samtidig andre, ofte mer kompliserte ringvirkninger.

Neste gang du ser at noen opptar to seter, håper jeg du tenker «håper det går bra», ikke «frekke egoist».

Hvor åpne folk ønsker å være rundt psykiske lidelser varierer, men det virker til å bli stadig mer åpenhet rundt dette. Takk, unge jenter i sosiale medier. Det er viktig. Forteller noen meg at de sliter med angst eller depresjoner, synes jeg de er modige. Jeg ser på dem som rollemodeller for åpenhet og avstigmatisering. De imponerer meg. På lik linje med somatisk sykdom, respekterer jeg selvfølgelig også om folk ønsker å holde det for seg selv. Sånn sett er vi alle forskjellige.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdensdagen for psykisk helse omtaler seg selv som Norges største markering for åpenhet. Målet er at det skal bli lettere å dele tanker med andre, mindre tabu rundt psykiske lidelser, at samfunnet skal bli mer inkluderende og raust, samt å styrke den psykiske helsen i befolkningen.

Vi har et stykke å gå.

Ruter anså det som viktig og riktig å svi av rundt 1,5 millioner på kampanjen «si hei». Det sier noe om samfunnet vi lever i. Jeg tror ikke kampanjen vil føre til at flere hilser på fremmede, men fokus på ensomhet, på linje med psykisk helse, er fortsatt viktig.

Neste gang du ser at noen opptar to seter, håper jeg du tenker «håper det går bra», ikke «frekke egoist». Det er faktisk mer sannsynlig at vedkommende ikke har det bra. Jeg vet ikke om det riktige er å si hei, la personen være i fred eller bare sende et varmt blikk, men vær så snill: Ikke se stygt på vedkommende.