Overtrening kan gjøre utøvere mentalt utslitt

Overtrening kjennetegnes ifølge NHI.no av at en utøver trenger lengre tid enn vanlig for å gjenvinne overskuddet hun trenger for å gjennomføre neste treningsøkt.

Symptomer er utmattelse, vekttap, manglende treningsmotivasjon og dårligere prestasjoner.

Det er viktig å skille mellom overtrening og overbelastning. Overbelastning kommer ofte av en periode med intens trening, hvor den slitne utøverens prestasjoner blir dårligere. Men etter en kortere periode med lettere trening, vil prestasjonene kanskje bli enda bedre enn tidligere.

Det mangler fortsatt god forskning på hva som forårsaker overtrening, altså hvorfor enkelte utøvere trenger flere uker, måneder eller til og med år for å hente seg inn igjen, skriver NHI.

Nå tror forskerne bak en ny studie publisert i Current Biology at de har funnet en kobling mellom overtrening og evnen til å jobbe med langsiktige mål.

Evnen til å jobbe langsiktig

– Du må kunne kontrollere den automatiske prosessen som gjør at du stopper når du har vondt i muskler og ledd, sier Mathias Pessiglione til Sciencedaily.com. Han er en av forskerne bak den nye studien og jobber som forsker ved University Pierre and Marie Curie i Paris.

Forskeren snakker om det som kalles kognitiv kontroll. Dette er en samling av hjerneprosesser som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd, ifølge Store norske leksikon.

Kognitiv kontroll gjør at du greier å overbevise deg selv om å gjennomføre det siste intervalldraget, på tross av hvor sliten du er. Du vet nemlig at det lønner seg i lengden.

Pessiglione og kollegene ville undersøke om overtrening kan påvirke denne kontrollen.

Les også: Hvorfor er det så viktig med pauser når du trener?

Tok kortsiktige valg

Derfor gjennomførte de et forsøk med 37 mannlige triatlon-utøvere. Deltakerne ble delt i to grupper. Den første gjennomførte treningen sin som vanlig, mens den andre trente enda mer – noe som utløste en mild form for overtrening.

I løpet av forsøket kartla forskerne de fysiske prestasjonene deres. I tillegg ble utøverne skannet med MR og de svarte på en rekke spørreundersøkelser som kartla deres egen opplevelse av utmattelse.

Utøverne som hadde trent mer enn vanlig, følte seg – kanskje ikke overraskende – mer utslitt. Men undersøkelsene avslørte også at denne gruppen viste tegn til mindre aktivitet i et område i hjernen som er viktig for nettopp kognitiv kontroll.

I spørreundersøkelsen tok disse utøverne ofte mer impulsive valg som ga rask belønning, snarere enn valg som ga større belønning på sikt, noe som kobles til mindre kognitiv kontroll.

Den manglende kontrollen gjør igjen at utøverne har lettere for å velge mer kortsiktige løsninger, fremfor å jobbe for langsiktige mål. Med andre ord har de lettere for å avbryte treningen når det begynner å bli skikkelig slitsomt, selv om de vet at dette valget trolig vil gi dårligere resultater på sikt.

I studien skriver forskerne at dette også kan være en forklaring på hvorfor noen utøvere velger å dope seg, et valg som gir mer eller mindre effekt med én gang, men som kan ødelegge for langsiktige mål.

Les også: Ikke farlig å være supermosjonist

Gleden med idretten forsvinner

En norsk studie fra 2006 viste at det er mulig å forutsi faren for utbrenthet blant utøvere med 65 prosent nøyaktighet. Ifølge Nicolas Lemyre, forskeren bak studien, er det tydelige signaler på når utøveren er nær ved å bli utbrent.

– Utøveren blir irritabel og apatisk og søker etter andre årsaker som for eksempel penger og anerkjennelse for hvorfor de fortsetter å presse seg selv, sa han i denne artikkelen fra Norges idrettshøgskole.

– Den indre motivasjonen og gleden med å drive med idretten sin forsvinner og blir erstattet med ytre faktorer som de ikke har kontroll over.

Lemyre minnet om at utøvere må være bevisste på å ikke miste lysten og gleden ved det de holder på med når de presser seg hardt.

Denne saken er først publisert på Forskning .no