De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive, er generelt mest imot at myndighetene driver med forebyggende helsearbeid. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
De som trenger helsetiltak mest, liker dem minst
Folk flest synes det er fint at myndighetene driver med helseforebyggende tiltak. Mest motstand er det blant dem som trenger tiltakene mest, nemlig folk med usunt kosthold, de som røyker og ikke trener.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Livsstilssykdommer rammer mange av oss. Fedmeepidemien, tobakk, alkohol og en inaktiv livsstil gir store belastninger på helsevesenet i store deler av verden. Blant annet derfor har myndighetene i flere land valgt å drive med forebyggende helsearbeid.
Men hva synes folk i Norge om at myndighetene driver med forebyggende tiltak som skal ta vare ulike sider ved helsa vår? Det har vi ikke visst så mye om.
Målene mest negative
– De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive er generelt mest imot at myndighetene driver med slikt arbeid, sier stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Altså er det folk som myndighetene retter tiltakene mot som er mest negativt innstilt til dem.
Pekefinger? Ellers takk, sier fremdeles mange. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Et forskerteam fra Universitetet i Oslo og NTNU analyserte data fra en undersøkelse som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennomførte i 2015. Her ble 2689 mennesker blant annet spurt om sin egen helse og livsstil, holdninger til ansvar for egen helse og myndighetenes ansvar for helsefremmende tiltak. Utvalget av de spurte representerer et tilnærmet tverrsnitt av den voksne norske befolkningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen er et samarbeid mellom stipendiat Gloria Traina og førsteamanuensis Eli Feiring ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og professor Pål E. Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Les også: Pressede fastleger er bekymret for kvaliteten
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBetyr ikke noe for egenandelen
Foreløpig har ikke ditt valg av livsstil noe å si for om helsevesenet i Norge tar vare på deg om du blir syk. Men i flere land er det kommet forslag om at livsstilen din også kan bety noe for hvor mye du selv må betale for å få behandling.
Tanken om at vi alle har et ansvar for egen helse får jevnt over støtte som et slags ideal. Men bare en tredel av de spurte ville at folk som valgte en usunn livsstil skulle betale en høyere egenandel for behandling.
Kvinner støtter i noen grad mer opp om at myndighetene driver med forebyggende helseopplysning enn menn gjør. Folk over 60 er i snitt mest negative til dette arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Enkle livsstilsråd reduserer ikke diabetes
Både samfunnets og individets ansvar
– Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug fikk i vår kritikk for å si at folk skal få lov til å «røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg». Nå kan det se ut som om velgere flest likevel ønsker at myndighetene skal fortsette med slikt arbeid. Det gjelder på tvers av politiske holdninger ellers, sier professor Pål Erling Martinussen.
Studien viser støtte for at samfunnet har et ansvar for befolkningens helse.
– Men dette utelukker ikke en sterk støtte for at også individet har et ansvar for helsa si, sier professor Martinussen.
Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF
