Eksplosjon i Russland skaper frykt for koppevirus: – Høres jo skummelt ut

Koppevirus har vært utryddet siden 1980, men en nylig eksplosjon har fått flere til å frykte en ny epidemi.
Koppevirus har vært utryddet siden 1980, men en nylig eksplosjon har fått flere til å frykte en ny epidemi. Foto: Illustrasjonsbilde: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykten for en ny epidemi av koppevirus har spredt seg, men Folkehelseinstituttet ser ingen grunn til bekymring. Om det skulle komme et nytt utbrudd, er mange i Norge mottagelige for sykdommen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det russiske laboratoriet Vector er ett av to steder i verden som oppbevarer den dødelige sykdommen koppevirus. På mandag fikk en gasslekasje laboratoriet til å eksplodere under en pågående oppussing, og en brann spredte seg utover bygget, skriver blant annet Forbes.

Nå fryktes det at eksplosjonen vil skape en ny spredning av koppevirus.

– Det høres jo veldig skummelt ut. Det er vanskelig å vite mye om i hvilken grad det er fare for at disse prøvene kommer ut, forteller Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet, til ABC Nyheter.

Koppevirus herjet hele verden frem til 1980. Da ble sykdommen erklært utryddet etter en global innsats med bruk av vaksiner, skriver Folkehelseinstituttet . Siste registrerte tilfelle av sykdommen i Norge var i 1978, ifølge Dagens Medisin.

Det anslås at kopper kan ha tatt så mange som 500 millioner menneskeliv i løpet forrige århundre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Globalt var sykdommen utryddet – men stormaktene på hver sin side av «jernteppet» sikret seg hvert sitt eksemplar av viruset. Laboratoriet Vector i Novosibirsk i Russland, og Central for Disease Control i Atlanta, USA.

Russland hevder det er ufarlig

I etterkant av eksplosjonen varslet laboratoriet selv at det ikke er noe fare for en spredning av sykdommer.

Vector hevder at det ikke ble oppbevart noe farlig, biologisk materiale i rommet eksplosjonen oppstod i, ifølge CNN. Også ordføreren i Novosibirsk insisterer på at eksplosjonen ikke utgjør noen fare for lokalbefolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Even Fossum er vaksineforsker ved Rikshospitalet. Foto: Privat
Even Fossum er vaksineforsker ved Rikshospitalet. Foto: Privat

– Ut i fra det Russland selv skriver, er det jo ikke fare for spredning, men man gjør seg jo opp noen tanker rundt det. Faren for at viruset skulle komme ut ved en eksplosjon, er litt vanskelig å spekulere for mye i, sier Fossum, og slår fast:

– Det jeg kan si er at kopper er et forferdelig virus, og noe vi skal være veldig glad for at vi har blitt kvitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også : Forskere med en visjon om én vaksine for alt – livet ut

Siri Laura Feruglio, overlege ved avdeling for smitte, vann og dyr ved Folkehelseinsituttet, forteller til ABC Nyheter at hun ikke ser noen grunn til frykt.

– Vi forholder oss jo til det laboratoriet skriver, at brannen oppstod under oppussing i det laboratoriet, og at det ikke var noe pågående arbeid med biologisk materiale i rommet. Hendelsen, slik den er beskrevet, gir ingen indikasjoner på at dette er noe å frykte, forteller Feruglio.

Les også : 26 personer alvorlig syke av flåttvirus i fjor

Vaksineskepsis skaper bekymring

Tidligere i år kom WHO med en rapport over de ti største truslene mot global helse. Blant dem var vaksineskepsis. Så hvordan ville egentlig en vaksineskeptisk verden bli berørt av et koppeutbrudd?

– Det er vanskelig å se for seg at det skulle bli verre enn det var da det herjet som verst, men kopper er blant de dødeligste sykdommene vi har hatt. Det er kanskje den verste sykdommen vi har hatt i Norge, forteller vaksineforsker Fossum.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han legger til at ikke alle nordmenn er vaksinert:

Omtrent halvparten av Norges befolkning er ikke vaksinert mot kopper i dag, så vi har veldig mange mennesker som er mottakelige til viruset. Selv er jeg 42 år og uvaksinert, så alle fra min alder og nedover faller i samme kategori, sier Fossum.

– Er det en økende vaksineskepsis i Norge?

Ja og nei. Ser man på vaksinedekningen i Norge de siste årene, har den gått svakt oppover. Det betyr at det har hvertfall ikke hatt noen stor innvirkning på hvorvidt folk har blitt påvirket.

Fossum påpeker at enkelte personer gjør mye ut av sin vaksineskepsis, og at deres bruk av sosiale medier kan bidra til å spre misinformasjon som kan påvirke andre.

– Mye av anti-vaksineretorikken har sitt utspring i USA. Takket være sosiale medier kommer det til Norge også. Man blir eksponert for mer, men så langt har vi ikke sett noen negativ innvirkning på vaksinering i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– 37 grader vil drepe virus

En jugoslavisk kvinne med kopper i 1972. Foto: CDC/ Dr. William Foege
En jugoslavisk kvinne med kopper i 1972. Foto: CDC/ Dr. William Foege

Eksplosjonen i laboratoriet og brannen som ble utløst som følge av den, kan ha drept eventuelle virus, skriver amerikanske CNN.

– Virus er skjøre og temperaturer høyere enn 37 grader vil drepe dem, fortalte legen Joseph Kam, som er professor ved Stanley Ho-senteret for nye smittsomme sykdommer til CNN.

Men - under visse omstendigheter, kan en eksplosjon spre viruset:

– Deler av trykkbølgen fra eksplosjonen kan føre det vekk fra stedet det originalt ble oppbevart, fortalte Kam. Han la til at spredningsområdet kunne være alt fra ti til et par hundre meter stort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brannen skal ha spredt seg gjennom ventilasjonsanlegget. En ansatt ved Vector fikk tredjegrads forbrenning i ulykken, skriver The Guardian.

Spredte frykt på Twitter

Siden nyheten om eksplosjonen spredte seg, har det vært fryktet at viruset vil bli benyttet ved bioterrorisme eller bli spredt på andre måter. Flere frykter en ny epidemi av viruset - eller av ebola og miltbrann, som laboratoriet også huser. Ifølge BBC har laboratoriet en av verdens største samling av ulike virus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange tok til Twitter for å dele sine bekymringer:

– Dødelighet på cirka en tredjedel

En bangladeshisk jente med koppevirus. Bildet er fra 1973. Foto: CDC/ James Hicks
En bangladeshisk jente med koppevirus. Bildet er fra 1973. Foto: CDC/ James Hicks

Kopper var svært smittsomt og alvorlig. Ifølge Folkehelseinsitituttet var symptomer på sykdommen feber, hodepine, brekninger og smerter i rygg. Etter noen dager begynte man å få utslett: først i ansiktet, og videre på armer og ben, og i løpet av et døgn ville det spre seg til hele kroppen.

– Koppeviruset hadde en dødelighet opp mot cirka en tredjedel av dem som ble infisert. Om det ville vært like heftig i dag, er litt usikkert. Men det ville fortsatt vært veldig, veldig farlig i dag, forteller vaksineforsker Fossum.

Skulle kopper bryte ut igjen, er det grunn til å tro at sykdommen vil være like alvorlig som før. I tillegg er det en stor andel av dagens befolkning som ikke er vaksinert mot sykdommen.

Faktisk stammer uttrykket «pokker» fra sykdommen. Det ble betegnet som kraftig banning før, og betydde at man ønsket noen pokker – et annet ord for kopper – og dermed en nesten sikker død. I dag anses ikke ordet som banning, heller et kraftuttrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Delte meninger om et eventuelt nytt utbrudd

Feruglio fra Folkehelseinstituttet synes det er uheldig å hekte en eventuell ny spredning av viruset på hendelsen i Novosibirsk. Likevel tror hun verden er godt rustet for en mulig epidemi:

– Selv om sykdommen er utryddet har WHO valgt å beholde disse to lagrene av viruset for å fortsette med forskning, utvikling, og for å kunne forske på nye medisiner. Det har kommet nye vaksiner fra USA som følge av det, og nytt medikament som viser at vil være effektive mot koppevirus eller lignende virus.

Feruglio trekker frem Norge som spesielt motstandsdyktige mot infeksjonssykdommer.

– Vi bor i et samfunn som er gode på å mobilisere smitteverntiltak, som er en viktig del av å bekjempe spredning av smittsomme sykdommer. Godt utviklede land som Norge er mye mindre sårbare mot slike utbrudd.

Staten brukte millioner på vaksinelager

Frykten for en spredning av koppevirus som biovåpen har også vært delt av den norske regjeringen. Senest i mai i år varslet regjeringen at de ville bruke 12,8 millioner kroner av statsbudsjettet på å etablere et vaksinelager mot koppevirus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man må hele tiden tenke på beredskap for å trygge folkehelsen, og arbeidsgruppen har sett at det er et behov for vaksine mot sykdommen. I gale hender utgjør viruset en trussel mot befolkningen, sa eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til VG den gang.

Hun understreket at det kun var et forebyggende tiltak mot en potensiell trussel.

Folkehelseinsituttet har en faggruppe som jobber med dette, men vil ikke kommentere hvor stort omfang av vaksiner det er snakk om.

– Det er under bearbeidelse. I faggruppen som jobber med dette tar man høyde for å kunne beskytte befolkningen ved potensielle utbrudd. Men det er ingenting som tilsier at man skal begynne med massevaksinering mot en sykdom som heldigvis ikke finnes lenger.