Se video: Overlege: – De kan ta livet av oss før klimaendringene.
Leger advarer: Bakterier utvikler nye måter å bli resistente på
Britiske forskere mener utviklingen truer med å gjøre det umulig å behandle bakterieinfeksjoner i fremtiden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Bakterier utvikler stadig nye metoder for å bli resistente overfor antibiotika. Leger advarer om at det kan bli umulig å behandle pasienter med antibiotika i fremtiden.
Det siste tiåret har britiske forskere studert en rekke prøver fra pasienter, hvor de har identifisert 19 ulike mekanismer for antibiotikaresistens i bakterier.
Resistensen i bakterier er forårsaket av genetikk og betyr at de kan bli i stand til å motstå fullstendige typer «siste utvei»-antibiotika, inkludert karbapenemer og colistin. De brukes ofte til behandling av svært alvorlige eller høyrisiko infeksjoner.
For eksempel var det i 2016 et utbrudd av en antibiotikaresistent gren av gonore, som bød på store utfordringer for sykehusleger og seksualhelse-spesialister som skulle behandle sykdommen.
– Bakterier i et evolusjonskappløp
I samme tiårsperiode som de britiske forskerne har kartlagt antibiotikaresistens hos bakterier, har det blitt oppdaget 12 nye sykdommer og infeksjoner i England for første gang. Mange av dem har kommet til Storbritannia ved at innbyggere har blitt smittet i utlandet.
Sykdommene inkluderer svineinfluensa, ebola og zikaviruset, men også mindre kjente sykdommer som Rift Valley-feber, MERS-virus og apekopper.
De to sammenfallende trendene utgjør en trussel for den moderne medisinens evne til å holde pasienter i live. De kan føre til at antall årlige dødsfall knyttet til antibiotikaresistens øker.
– Infeksjoner og sykdommer står ikke stille. Bakterier er med i et evolusjonskappløp med antibiotika, og utvikler konstant nye måter å unngå antibiotikaens påvirkning, sier Sharon Peacock.
Hun er leder for Public Health Englands (PHE) avdeling for infeksjonssykdommer, en etat som tilsvarer helsedirektoratet i Norge.
PHE fremhevet den bekymringsfulle trenden da etaten la fram sine planer onsdag for å bedre helsedepartementets evne til å identifisere og kontrollere smittsomme sykdommer så godt som mulig de neste fem årene.
Fakta om antibiotikaresistens:
Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man trenger antibiotika for å behandle infeksjoner. Bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.
Behandling og forebygging av infeksjoner inngår som en integrert del av mange behandlingsopplegg innen moderne medisin. Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger. For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. Kreftbehandling vil bli vanskelig, fordi man ved mange kreftformer benytter cellegift og stråling som nedsetter forsvaret mot infeksjoner. Får en pasient en infeksjon med en resistent bakterie vil det vanskeliggjøre infeksjonsbehandlingen og i verste fall kunne ende med dødelig utfall.
Vi skiller mellom to ulike typer resistens, naturlig resistens, og ervervet resistens.
Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Når bakteriepopulasjoner utsettes for antibiotika vil resistente bakterier øke gjennom såkalt seleksjon.
Men det kan også oppstår mutasjoner i bakterienes arvestoff, som gjør dem immune mot antibiotikabehandling. Dette kalles ervervet resistens. Også her vil resistente bakteriepopulasjoner som utsettes for antibiotika øke gjennom seleksjon.
Endring i arvestoff og seleksjon er viktige mekanismer av stor betydning for økt resistens i hele verden. For å bremse utviklingen av bakterienes resistens er må vi derfor redusere det totale konsumet av både antibiotika og andre midler med antibakteriell effekt.
Hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI)
Frykter «sykdom X»
Potensielle trusler mot folks helse inkluderer risikoen for at globalisering og økt antibiotikaresistens kombinert kan skape en global pandemi med en hittil ukjent bakterie eller et virus - det ekspertene kaller «sykdom X»-scenarioet.
Professor Chris Witty er den britiske regjeringens sjefsrådgiver for forskningsspørsmål. Han er bekymret for utviklingen.
– Til tross for vårt arsenal av vaksiner og antibiotika, er infeksjonssykdommer fremdeles en stor trussel mot folkehelsen. Vi møter konstant nye trusler, og antibiotikaresistensen øker, sier Witty.
Bare de siste fem årene har PHE identifisert 32 multiresistente bakterier, som overlevde alle typer antibiotika de ble utsatt for.
Antibiotikaresistens: – Vi er under dobbelt skyts
Jobber med å kutte antibiotikabruken
Professor Sally Davies er overlege og helsedirektør for det britiske Helsedepartementet. Hun har advart om at økt antibiotikaresistens kan sende den moderne medisinen tilbake til Middelalderen og kreve langt flere liv enn i dag.
Ifølge offentlige estimater var det 52.971 tilfeller av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier i Storbritannia i 2015. 2172 av disse førte til dødsfall. Blant de resterende tilfellene er det flere som fører til nedsatt helse og livskvalitet, og tidlig død.
I Norge er det rundt 70 personer som dør årlig av resistente bakterier. I Europa totalt er det cirka 33.000 mennesker som dør av samme årsak.
Det britiske Helsedepartementet jobber for å redusere bruken av antibiotika med ytterligere 15 prosent for at medisinen fortsatt skal ha effekt i fremtiden.
Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men likevel øker antibiotikabruken i et høyere tempo enn det omfanget av infeksjonssykdommer burde tilsi.
Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 prosent innen 2020.
Andre helsetrusler britiske PHE bekymrer seg for de nærmeste årene er influensapandemier, økt vaksinemotstand og ulikheter i samfunnet.
Les også: Antibiotikabruken i Norge faller
Oversatt og tilrettelagt av Elisabeth Bergskaug /ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited
