Mange innvandrere sliter med psykiske helseplager

Det viser en rapport om innvandreres levekår, som Folkehelseinstituttet legger fram onsdag.

– Det var for eksempel lite psykiske plager blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, mens andelen med psykiske plager var dobbelt så høy blant polske innvandrere som i befolkningen for øvrig, sier forsker Marte Kjøllesdal ved Folkehelseinstituttet.

For noen afrikanske land og menn fra Sri Lanka og Vietnam meldes det om mindre grad av psykiske helseplager enn for nordmenn generelt.

Men i resten av innvandrergruppene i undersøkelsen, ligger andelen høyere. Særlig gjelder det gruppen som kommer fra land i Midtøsten. Menn fra Irak og Iran hadde fem ganger så høy risiko for psykiske plager enn menn for øvrig, og kvinner fra Iran og Tyrkia hadde fire ganger så høy risiko som kvinner ellers.

Helseproblemer kommer tidligere

Personer fra tolv land og som har en botid i Norge på minst to år er med i rapporten, som bygger på data SSB samlet inn i 2016. Flere landgrupper er ikke tidligere undersøkt.

Ett funn som trekkes fram, er at flere innvandrere opplever sykdom i yngre alder enn resten av befolkningen. Dette stemmer overens med tidligere studier.

– Det tyder på at helsen forverres raskere med alder blant innvandrere enn andre, står det i rapporten.

Variasjonen er dog stor. Forskjellene er dessuten større for innvandrere seg imellom enn mellom innvandrere generelt og majoritetsbefolkningen. Dessuten er det stor variasjon mellom menn og kvinner.

Helsen er bedre blant innvandrere med kort botid enn lang, selv når man tar hensyn til faktorer som alder.

– Det ser ut som om innvandrere kopierer livsstilen til nordmenn når de har bodd lenge i Norge, både positive og negative sider, sier forsker Marte Kjøllesdal.

Langt flere røyker

Forskerne har undersøkt hvordan helse henger sammen med alder, utdanning, arbeid, hvor lenge innvandrerne har bodd i landet og diskriminering.

Et av de tydeligste funnene er at andelen røykere var høyere blant innvandrermenn enn blant menn i befolkningen for øvrig. Nordmenn har kuttet kraftig ned på røyken de siste årene, men samme nedgang ser man ikke for mannlige innvandrere.

– I enkelte grupper var andelen røykere dobbelt så høy som ellers i befolkningen, mens andelen røykere blant innvandrerkvinner var lavere enn blant andre kvinner, fortsetter Kjøllesdal.

Alkoholforbruket er derimot lavere i de aller fleste innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig.

– Det er likevel verdt å merke seg at en betydelig andel innvandrere, også fra land med en muslimsk majoritet, drikker alkohol. Innvandrere med høyere utdanning og inntekt hadde oftere drukket alkohol enn andre, heter det i rapporten.

Trener mindre

Andre funn i rapporten:

Diabetes: Andel har økt blant innvandrermenn. Den er nå høyere enn for innvandrerkvinner.

Utdanning: I mindre grad relatert til helse enn for majoritetsbefolkningen. Kan henge sammen med at utdanning fra utlandet ofte ikke gjenspeiles i arbeidsoppgaver, lønn eller anseelse.

Fysisk aktivitet: En lavere andel innvandrere er fysisk aktive enn nordmenn for øvrig. Menn rapporterer om bedret fysisk helse som følge av fysisk aktivitet, mens for kvinner ga det kun utslag for bedret psykisk helse.

Hjerte- og karsykdom: Høyere andel blant innvandrere enn i befolkningen, men stor variasjon mellom landgruppene.

Helseforskjeller: Forskjell mellom innvandrere og befolkningen for øvrig kan bare delvis forklares av forskjeller i alder, utdanning og inntekt.

Språk: Det er funnet en viss sammenheng mellom helseproblemer og norskkunnskaper, men sammenhengen er ikke særlig sterk.